ØYET ER SÅ KOM­PLI­SERT AT DET IKKE KAN HA UT­VIK­LET SEG

Årets begivenheter innen vitenskap 2017 - - Forskning -

Et halvt øye er ikke sær­lig nyt­tig, så hvor­dan kan dis­se inn­vik­le­de syns­ap­pa­ra­te­ne ha ut­vik­let seg?

Selv Dar­win had­de pro­ble­mer med å for­stå at øyne­ne var et re­sul­tat av evo­lu­sjo­nen, men hvis vi tar det trinn for trinn, hø­res det sann­syn­lig ut.

På enk­les­te nivå er øyne­ne pig­ment­flek­ker som rea­ge­rer på sol­lys. Hvis dis­se pig­men­te­ne er på en flat over­fla­te, kan de bare fan­ge opp lys og mør­ke. Men hvis de får små for­dyp­nin­ger, kan de bru­kes til å se hvil­ken ret­ning ly­set kom­mer fra.

Hvis dis­se for­dyp­nin­ge­ne blir enda litt dy­pe­re, og åp­nin­gen be­gyn­ner å luk­ke seg, dan­nes det som lik­ner på et hull­ka­me­ra. Det kom­mer inn mind­re lys, og det dan­nes fak­tis­ke bil­der. Hvis det­te hul­let så blir dek­ket av et lag med gjen­nom­sik­ti­ge cel­ler, kan for­dyp­nin­gen fyl­les med væs­ke, og da be­gyn­ner lin­sen å dan­ne krys­tal­ler på inn­si­den. Den­ne lin­sen hjel­per med fo­ku­se­rin­gen, og bil­de­ne blir enda skar­pe­re.

Alle dis­se små til­pas­nin­ge­ne kan gi en or­ga­nis­me en li­ten for­del i sitt mil­jø, f.eks. kan man jak­te mer ef­fek­tivt el­ler opp­da­ge rov­dyr len­ger unna. Gjen­nom man­ge ge­ne­ra­sjo­ner har den­ne til­pas­nin­gen blitt vi­dere­ført, og øyets fa­song har end­ret seg gr­ad­vis.

Flue­øyne­ne har fle­re hund­re lys­sen­so­rer som kal­les omma­ti­dia.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.