SKAPT AV MU­TA­SJO­NER

Årets begivenheter innen vitenskap 2017 - - Forskning -

Vi er som vi er på grunn av en lang rek­ke mu­ta­sjo­ner.

Ge­ne­ne våre er 98,8pro­sent lik sjim­pan­sens. Selv om den for­skjel­len kan vir­ke li­ten, vil det i en se­kvens på tre mil­li­ar­der tegn ut­gjø­re sto­re meng­der kode.

Vi har fel­les aner med de and­re sto­re ape­dyre­ne. For rundt 10–15 mil­lio­ner år si­den fan­tes det ver­ken sjim­pan­ser, go­ril­la­er el­ler men­nes­ker. Da lev­de vår fel­les stam-pri­mat, som had­de et vik­tig gen kalt RNF213.

Det­te ge­nets funk­sjon er ikke rik­tig av­klart, men en mu­ta­sjon som er fun­net hos mo­der­ne men­nes­ker, fø­rer til en inn­snev­ring av hals­puls­åren. Den sto­re åren for­sy­ner hjer­nen med blod, og for­and­rin­ger i det­te ge­net mens vår for­far lev­de, an­tas å ha bi­dratt til en økt blod­for­sy­ning til de sto­re ape­nes vok­sen­de hjer­ne. Men de and­re apene ut­vik­let ikke men­nes­ke­nes in­tel­li­gens. Fle­re ge­ner har bi­dratt til ut­vik­lin­gen av våre kog­ni­ti­ve ev­ner med ti­den.

Et om­rå­de i ge­no­met som kal­les Hu­man ac­ce­le­rated d re­gion 1 (HAR1) ut­vik­let seg kort etter at for­fed­re­ne til men­nes­ker og sjim­pan­ser had­de skilt lag for rundt fem–sju mil­lio­ner år si­den. Det vi­ser seg i neocor­tex (hjerne­bar­ken), den se­nest ut­vik­le­de de­len av hjer­nen. Hos sjim­pan­ser har mo­le­ky­let som dan­nes av HAR1-ko­den, en uor­ga­ni­sert struk­tur, men hos men­nes­ker ser det ut som et klø­ver­blad. Den­ne mer ord­ne­de tenden­sen end­rer ut­tryk­ket til and­re ge­ner, og end­rer må­ten hjer­nen vår ut­vik­ler seg på.

Våre for­fed­re end­te også opp med en dup­li­ka­sjon av et gen kalt SRGAP2, som gjør det mu­lig for nerve­cel­le­ne i neocor­tex å dan­ne ster­ke­re for­bin­del­ser. For­and­rin­ge­ne ble si­den ak­ku­mu­lert i et gen kalt FOXP2, som bi­drar til den språk­li­ge lære­ev­nen ved å hjel­pe oss med å kon­ver­te­re vårt de­kla­ra­ti­ve min­ne (min­net om fak­ta og be­gi­ven­he­ter) til pro­ses­sorisk el­ler van­lig min­ne (den ube­viss­te lang­tids­hu­kom­mel­sen som gjør oss i stand til å ut­fø­re opp­ga­ver).

Alle dis­se tre hjerne­styr­ken­de mu­ta­sjo­ne­ne gag­net også våre nære slekt­nin­ger ne­an­der­ta­ler­ne. Men etter at våre for­fed­re skil­te lag for 500 000– 600000 år si­den, har fle­re gen­etis­ke for­and­rin­ger gitt Ho­mo sa­pi­ens, alt­så oss, over­ta­ket. Den ene var en end­ring i et gen kalt AHR, som bi­drar til at vi kan skjer­me oss mot de gif­ti­ge virk­nin­ge­ne av bål­røyk, og en an­nen var dup­li­se­rin­gen av et gen kalt AMY1, som ko­der for amy­la­se, et en­zym som bi­drar til ned­bryt­nin­gen av karbo­hy­dra­ter i ma­ten vi spi­ser.

Over tid har alle dis­se små gen­etis­ke mo­di­fi­ka­sjo­ne­ne gjort oss i stand til å til­pas­se oss de end­re­de livs­be­tin­gel­se­ne og gjø­re oss til klo­dens do­mi­nan­te art.

Små gen­etis­ke end­rin­ger skil­ler oss fra våre nær­mes­te le­ven­de slekt­nin­ger. Gen­etis­ke end­rin­ger ga men­nes­ker og ne­an­der­ta­le­re stor hjer­ne. Ufor­klar­li­ge su­per­kref­ter Den ja­pans­ke Iai­do-mes­te­ren Isao Machii kan kap­pe en luft­pis­tolkule i fart i to...

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.