FEMBØRINGEN

Aftenposten Historie - - FORSIDE - Foto: Norsk Ma­ri­timt Mu­se­um

«Opreis­nin­gen» vil­le kan­skje endt som aer­fugl­hus, ved­skjul el­ler på bå­let, men fikk i 1927 evig liv på mu­se­um etter et re­klame­stunt fra en to­bakks­fab­rikk.

Fembøringen «Opreis­nin­gen» har hatt en sen­tral plass i båt­hal­len til Norsk Ma­ri­timt Mu­se­um på Bygd­øy helt si­den den ble reist på slut­ten av 1950-tal­let.

I 1927 seil­te fembøringen «Opreis­nin­gen» fra Sand­nes­sjø­en på Helge­land til Oslo. Tu­ren langs kys­ten tok nes­ten to må­ne­der, og var en kom­bi­na­sjon av kul­tur­be­va­ring og re­kla­me for J.L. Tiede­manns To­baks­fab­rik. Be­drif­ten had­de kjøpt fembøringen fra Ve­ga og fora­ert den til Norsk Folke­mu­se­um på Bygd­øy.

Fembøringen, den størs­te va­ri­an­ten av nord­lands­bå­te­ne, gikk ut av bruk som fiske­båt tid­lig på 1900-tal­let. Ny­ere og let­te­re bå­ter, etter hvert med mo­tor, ut­kon­kur­rer­te den gam­le stor­bå­ten. På sikt for­svant også de mind­re ty­pe­ne av nord­lands­bå­ten. Av­dan­ke­de fem­bø­rin­ger end­te opp som frak­te- og lo­sji­bå­ter el­ler hav­net på land, hvor de gjor­de nyt­te som brønn­hus, ved­skjul, aer­fugl­hus, skjå­er, naust­de­ler, som­mer­fjøs m.m. And­re ble til pinne­ved, tak­tro, hav­net på bå­let el­ler ble bare stå­en­de ute i sol og regn.

Ma­le­ren grep til pen­nen

Ma­le­ren Tho­rolf Holm­boe (1866–1935) fra Tromsø, med barn­doms­røt­ter på Helge­land, skrev som­me­ren 1926 en ar­tik­kel i avi­sen Ti­dens Tegn hvor han spåd­de fem­bø­rin­gens to­ta­le en­de­likt. Bå­ten var i ferd med å for­svin­ne over i his­to­ri­en for godt, po­eng­ter­te han. Holm­boe var ikke den førs­te som gjor­de opp­merk­som på ver­di­en av å ta vare på fembøringen, men inn­leg­get skap­te engasjement.

Na­er­mest som et til­svar tok ei­er­ne av Tiede­manns To­baks­fab­rik grep og stil­te med pen­ger til inn­kjøp, oppus­sing og sei­ling av en fem­bø­ring fra Nord­land til Oslo. Fir­ma­et tok kontakt med kap­tein Jo­han Rø­ring i Helge­lands­ke Damp­skibs­sel­skap. Han fant «et prakt­ek­semp­lar av den­ne sjeld­ne båt ved Sand­nes­sjø­en», som det sto i Nord­lands Avis.

Kos­tet 300 kro­ner

Prakt­ek­semp­la­ret var «Opreis­nin­gen», bygd på Bjer­ka i Hem­nes i 1901, en fem­bø­ring av ny­ere type, slik den ble ut­vik­let fra midt­en av 1800-tal­let. Da ble bå­te­ne bygd stør­re og høyere og styr­ket på fle­re om­rå­der. «Opreis­nin­gen» var 13,9 me­ter lang og 3,25 me­ter bred. En fem­bø­ring had­de van­lig­vis en leng­de på 12-13 me­ter på den ti­den.

«Opreis­nin­gen» had­de va­ert fiske- og trans­port­båt i Ve­ga på Sør-helge­land. I 1927 var den eid av Pet­ter Ol­sen på Yt­re Fla­esa i da­va­eren­de Tjøt­ta, nå Ve­ga kom­mu­ne. «Opreis­nin­gen»s førs­te ei­er had­de va­ert Ole Ben­ja­min­sen Val­la på Ve­ga. Etter å ha dre­vet fiske sam­men med bro­ren i fle­re år be­stem­te han seg i 1901 for å skaffe egen båt. For «Opreis­nin­gen» be­tal­te han 300 kro­ner – in­gen ublu pris. En fem­bø­ring med inn­red­ning og be­slag kos­tet rundt 320 kro­ner i 1897.

In­spi­rert av Bi­be­len

Ole B. Val­la var en sterkt re­li­giøs mann, med so­li­de bi­bel­kunn­ska­per. Han rod­de lo­fot­fis­ke med sta­sjon på Vaer­øy. Pres­ten der skal ha brukt Val­la som klok­ker, og han holdt an­dak­ter når pres­ten var fra­va­eren­de. Nav­net «Opreis­nin­gen» skal Val­la ha hen­tet fra Bi­be­len.

I Sal­me­nes bok 60, vers 6 het det: «Men du har gitt dem som fryk­ter dig, et ha­er­mer­ke til op­reis­ning for sann­hets skyld.» I Førs­te Mose­bok 20, vers 16 bru­kes også det­te or­det: «Og til Sa­ra sa han: Se, her gir jeg din bror tu­sen se­kel sølv; det skal va­ere en sone­gave for dig i al­les øi­ne som er sam­men med dig, og for alle har du nu fått op­reis­ning.»

Red­det i sis­te li­ten

Den nye fembøringen, med det kraft­ful­le nav­net ble brukt på lo­fot­fis­ke, av en be­set­ning på seks mann. Rundt 1908 had­de imid­ler­tid Ole B. Val­la gått til an­skaf­fel­se av enk­le­re og mer mo­der­ne bå­ter.

Brød­re­ne El­dor og Julius Jen­sen over­tok «Opreis­nin­gen». De rod­de torske­garn­fis­ke i Brem­stein yt­terst i Ve­ga. Fembøringen ble de­ret­ter også brukt som eks­pe­di­sjons­båt. Etter noen år hav­net den i stor­båt­naus­tet på Sund-

Av­dan­ke­de fem­bø­rin­ger end­te opp som frak­te- og lo­sji­bå­ter el­ler hav­net på land, hvor de gjor­de nyt­te som brønn­hus, ved­skjul, aer­fugl­hus, skjå­er, naust­de­ler, som­mer­fjøs m.m. And­re ble til pinne­ved, tak­tro, hav­net på bå­let el­ler ble bare stå­en­de ute i sol og regn.

svoll. Der hen­tet Pet­ter Ol­sen og søn­nen Ole den i 1917. I åre­ne frem­over bruk­te de «Opreis­nin­gen» til trans­port av ved og ma­te­ria­ler.

På det­te tids­punk­tet var en sei­len­de fem­bø­ring et for­holds­vis sjel­dent syn. «Opreis­nin­gen» vak­te oppsikt og ble fo­to­gra­fert av pas­sa­sje­rer på Hur­tig­ru­ten og tu­rist­bå­ter langs leia. Det var den­ne sjel­den­he­ten Jo­han Rø­ring fant til Tiede­manns To­baks­fab­rik, visst­nok i sis­te li­ten. Da Rø­ring kom over den, sto «Opreis­nin­gen» på land, klar til å bli om­gjort til aer­fugl­hus.

«Den sis­te aet­ling av våre vi­king­skip»

To­bakks­fab­rik­ken kjøp­te «Opreis­nin­gen» for å gi den til Norsk Folke­mu­se­um på Bygd­øy, slik at en av lan­dets sis­te fem­bø­rin­ger kun­ne tas vare på for frem­ti­den. Kjø­pet had­de et klart kul­tur­his­to­risk mo­tiv. Men pro­sjek­tet had­de også en an­nen ef­fekt. Det ga be­drif­ten god re­kla­me.

Tiede­manns To­baks­fab­rik drev med avan­sert re­kla­me al­le­re­de på 1920-tal­let. I stor grad bruk­te de avis­an­non­ser, men re­kla­mer­te også ved ut­stil­lin­ger, ga­ver, spon­sing av kul­tur og ved bi­drag til sa­er­skil­te hen­del­ser. I det dår­li­ge fiske­året 1931 be­vil­get to­bakks­fab­rik­ken et be­løp til inn­kjøp av 125-130 små­bå­ter til nød­stil­te Finn­marks-fiske­re. Bå­te­ne skul­le fyl­les med en eske med snadde­to­bakk, snus, skrå m.m.

I re­klame­sam­men­heng var seil­tu­ren fra Helge­lands­kys­ten til Oslo sva­ert vik­tig. Tu­ren fikk bred presse­dek­ning i avi­se­ne. «Den sis­te fem­bø­rin­gens sis­te rei­se» var en av over­skrif­te­ne. Fle­re avi­ser kal­te «Opreis­nin­gen» «den sis­te aet­ling av våre vi­king­skip». I ar­tik­le­ne kom det klart frem at det var Tiede­manns To­baks­fab­rik som sto bak be­va­rin­gen av det his­to­ris­ke far­tøy­et.

I Tiede­manns re­klame­av­de­ling sam­let an­sat­te inn og mål­te stør­rel­sen på ar­tik­le­ne om fembøringen. De reg­net ut at skul­le til­sva­ren­de spalte­plass ha va­ert brukt på an­non­ser, vil­le det ha blitt dy­re­re enn fi­nan­sie­rin­gen av pro­sjek­tet i seg selv.

Fer­den sør­over

Lør­dag 2. juli 1927, hen­imot mid­natt, ble sei­le­ne på «Opreis­nin­gen» heist, og bå­ten for­lot Sand­nes­sjø­en med kap­tein Jo­han Rø­ring til rors. I Helge­lands Blad 5. juli ble førs­te etap­pe av rei­sen be­skre­vet slik: «Det var frisk bør og det bar lys­tig av sted syd­over fjor­den. Uten­for Stamnes­lan­det blev kaste­vin­den imid­ler­tid tem­me­lig ge­ne­ren­de, så sei­le­ne måt­te fi­res. I lø­pet av nat­ten kom bå­ten til Sør­øy ved Aust­bø, hvor den blev lig­gen­de søn­da­gen over.»

Fer­den fort­sat­te, men i nok­så sak­te tem­po. Ad­skil­li­ge ste­der skul­le be­sø­kes un­der­veis. Blant an­net lå fembøringen i Ber­gen i 10 da­ger un­der vare­mes­sen der.

Med sitt brun­bar­ke­te og lap­pe­te rå­seil

seil­te «Opreis­nin­gen» langs kys­ten mot ho­ved­sta­den og en ny til­va­er­el­se som mu­se­ums­gjen­stand. Va­e­ret var fint så å si hele vei­en, med unn­tak av uva­er uten­for Hor­ten.

For­tøyd ved Dron­nin­gen

Etter nes­ten to må­ne­der nåd­de «Opreis­nin­gen» Oslo fre­dag kveld 26. au­gust 1927. På etter­mid­da­gen var bå­ten kom­met til Nes­odd­tan­gen. Men det blås­te nord­øst­lig vind, så sis­te del av tu­ren gikk sva­ert sak­te. En stør­re mo­tor­båt dro ut for å ta imot nord­len­din­gen. Om bord var bl.a. Tho­rolf Holm­boe, Folke­mu­se­ets styre­le­der Jacob S. Worm-mül­ler, mu­se­ets stif­ter og di­rek­tør Hans Aall, for­man­nen i Nor­ges Skibs­fø­rer­for­bund kap­tein Tønne­sen, Tiede­manns ei­er Jo­han H. And­re­sen og re­pre­sen­tan­ter for pres­sen.

Kap­tein Rø­ring vil­le helst at bå­ten skul­le få sei­le sis­te del av den lan­ge rei­sen selv, men gikk til slutt med på å bli tatt på slep opp til Lind­øya. Der gikk hele sel­ska­pet fra mo­tor­bå­ten om­bord i «Opreis­nin­gen», og fembøringen sat­te inn mot res­tau­ran­ten Dron­nin­gen, hvor den, på sjø­en uten­for, ble for­tøyd i en bøye.

«Et un­der­lig syn»

Un­der sei­la­sen inn fjor­den had­de bå­ten fått stor opp­merk­som­het. Så snart den var for­tøyd, ble den om­rin­get av bå­ter, til­skue­re og forbi­pas­se­ren­de. Om sei­len­de fem­bø­rin­ger var sjel­den kost på Helge­land, var en slik far­kost helt unik på Oslo­fjor­den.

Dag­bla­det be­skrev an­koms­ten slik: «Det var et un­der­lig syn, det førs­te glimt av fem­bø­rin­gens svar­te seil­fir­kant mot de di­sig­blå Asker­åser, en uvant rea­lis­tisk hil­sen fra even­tyr­ri­ket der nord un­der Is­ha­vet hvor fugle­flok­ke­ne for­mør­ker so­len, hvor det går fisk i meng­der som in­gen sy­pike-fisk­en­de Oslo­mann drøm­mer om, og hvor drau­gen med sin de­fek­te båt sei­ler re­gat­ta om liv og død, nett­opp i lag med bå­ter som den­ne som nu ba­erer ned på oss i sol­fal­let som på et hav av smel­tet gull.»

Om kvel­den ar­ran­ger­te Tide­manns To­baks­fab­rik en mid­dag på Dron­nin­gen. Half­dan Pet­ter­øe over­rak­te kap­tein Rø­ring, øv­ri­ge mann­skap og Tho­rolf Holm­boe en li­ten mo­dell av en fem­bø­ring i sølv til min­ne om tu­ren. En slik mo­dell ble også sendt til Pet­ter Ol­sen på Fla­esa.

Så var det ta­ler. Både Holm­boe, kap­tein Tønne­sen og Worm-mül­ler pris­te den vak­re fembøringen. Holm­boe tak­ket for at mu­se­et vil­le ta vare på bå­ten. Det var ikke all­tid mu­se­ums­folk og his­to­ri­ke­re had­de sans for ting som var ny­ere enn 500 år gam­le, hev­det han.

Sta­se­lig blikk­fang

Søn­dag gjor­de «Opreis­nin­gen» en sei­las på fjor­den. Uken etter ble den satt på land og kjørt til Folke­mu­se­et. Her ble det bygd et pro­vi­so­risk skur for bå­ten, og der­med had­de «den sis­te fembøringen gjort sin sis­te rei­se».

Folke­mu­se­et over­før­te over fle­re år sine bå­ter til Norsk Sjø­farts­mu­se­um, som ble stif­tet i 1914 i for­bin­del­se med Ju­bi­le­ums­ut­stil­lin­gen på Frog­ner og fikk over­ta de sjø­farts­re­la­ter­te ut­stil­lings­ob­jek­te­ne. Mu­se­et skif­tet i 2010 navn til Norsk Ma­ri­timt Mu­se­um. «Opreis­nin­gen» ble over­ført i 1943, og er nå en av om­trent 100 bå­ter i mu­se­ets sam­lin­ger. Den har stått ut­stilt i Båt­hal­len, godt til­gjen­ge­lig for pub­li­kum som et sta­se­lig blikk­fang midt i lo­ka­let.

«Opreis­nin­gen» er i etter­tid blitt opp­målt av an­sat­te ved Tromsø mu­se­um. Det er trykt opp pla­ka­ter med teg­nin­ge­ne, og bå­ten er også brukt som mo­dell for en fem­bø­ring som kan kjø­pes som bygge­sett.

Inn­kjø­pet av «Opreis­nin­gen» opp­fyl­te in­ten­sjo­nen. Tiede­manns To­baks­fab­rik fikk stor opp­merk­som­het, og et ek­semp­lar av fembøringen ble be­vart for et­ter­ti­den.

Den førs­te ble mark­spist

Nå var ikke «Opreis­nin­gen» den førs­te fembøringen som hav­net på mu­se­um. Folke­mu­se­et had­de al­le­re­de i 1911 over­tatt fembøringen «Ra­nen», etter at fire stu­den­ter had­de seilt den til Rou­en i Frank­ri­ke. Se­ne­re ble den over­ført til Sjø­farts­mu­se­et, men kon­dem­nert, sann­syn­lig­vis rundt 1950. Bå­ten var da mark­spist og an­gre­pet av råte.

Tromsø Mu­se­um had­de i 1921 fått fembøringen «Drau­en», som da had­de va­ert brukt ak­tivt til fiske i 50-60 år. Nord­lands­mu­se­et kjøp­te også en stor­fem­bø­ring i for­bin­del­se med fyl­kes­ut­stil­lin­gen i 1926. Den fun­ger­te som blikk­fang på ut­stil­lings­om­rå­det. I lik­het med «Drau­en» var den­ne bå­ten i fle­re år ut­stilt uten­dørs, med den sli­ta­sjen det med­før­te. Beg­ge dis­se fem­bø­rin­ge­ne er for­lengst blitt flyt­tet in­nen­dørs.

For­øv­rig er det ikke be­vart så man­ge fem­bø­rin­ger. Iføl­ge en over­sikt i Tromsø Mu­se­ums tids­skrift Ot­tar fra 1984 er 11 fem­bø­rin­ger eid av mu­se­er, his­to­rie­lag og sam­lin­ger. Syv av de be­var­te bå­te­ne er stor­fem­bø­rin­ger, mens de fire and­re er seks­roms-fem­bø­rin­ger. På Helge­land er det visst­nok kun be­vart én gam­mel fem­bø­ring. Den ei­es av Ra­na Mu­se­um og er av den gam­le ty­pen, bygd på 1840-tal­let.

Stor sym­bolver­di

Nord­lands­bå­ten, med de størs­te va­ri­an­te­ne fembøringen og ått­rin­gen i spis­sen, had­de al­le­re­de på 1870-tal­let sym­bolver­di, knyt­tet til det man­di­ge, bars­ke og vaer­har­de sli­tet langs kys­ten. Røt­te­ne ble truk­ket til­ba­ke til vi­king­ti­den. Bå­ten ble i til­legg et kraf­tig og vel­brukt sym­bol for en hel lands­del, et vare­mer­ke på det nord­nors­ke.

I åre­ne som kom, ble nord­lands­bå­ten fo­to­gra­fert, malt og brukt i by­vå­pen, på pla­ka­ter m.m. Da kong Haakon be­søk­te Bodø i 1907, besto for ek­sem­pel aere­spor­ta­len av en sil­de­not med en nord­lands­båt på top­pen.

Sym­bolver­di­en ble ikke mind­re etter at nord­lands­bå­ten slut­tet å fun­ge­re som bruks­gjen­stand. Kan­skje ikke så rart at fembøringen var an­sett som be­va­rings­ver­dig på 1920-tal­let. Mer over­ras­ken­de er det at be­va­rin­gen var så ty­de­lig kob­let til na­e­rings­liv og mar­keds­fø­ring al­le­re­de da.

«Nå har vi aer­lig for­tjent en Ted­dy»

På You­tube har Norsk Folke­mu­se­um lagt ut en seks mi­nut­ter lang stum­film om fem­bø­rin­gens for­flyt­ning til mu­se­ets om­rå­de, pro­du­sert av film­pio­né­ren Ot­tar Gladt­vedt i 1927. En sids­te vi­king – fembøringen «Opreis­nin­gen»s sids­te faerd er en tid­lig re­klame­film, som helt frem til slut­ten frem­står som en do­ku­men­ta­sjons­film. Etter at «Opreis­nin­gen» med mye slit er blitt frak­tet med bil, hjul, tal­jer og grønn­såpe, kan man lese: «Kom naa, ka­rer. Efter den­ne job­ben har vi aer­lig for­tjent en Ted­dy.» En her­re i hatt og frakk tar de­ret­ter frem røyk og de­ler ut til mann­skap og med­hjel­pe­re som strøm­mer til. De dam­per for­nøyd mot ka­me­ra­et. Også 15-årin­gen Tor­vald Al­brigt­sen, som var kokk på «Opreis­nin­gen»s rei­se langs norske­kys­ten i 1927.

I nytt hus nes­te år

Nes­te side

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.