POSTRUTEN

Postruten som ble åp­net over File­fjell mel­lom Chris­tia­nia og Ber­gen i 1647, var av­gjø­ren­de for at den­ne gam­le ferd­sels­åren også ble den førs­te kjøre­vei­en mel­lom øst og vest. Den er langt­fra den kor­tes­te, og al­le­re­de for 300 år si­den kom det for­slag om å l

Aftenposten Historie - - FORSIDE - Av OLE WALBERG Jour­na­list

som ble åp­net over File­fjell i 1647, var av­gjø­ren­de for at den­ne gam­le ferd­sels­åren også ble den førs­te kjøre­vei­en mel­lom øst og vest.

1800-tal­let ble heste­vog­nens år­hund­re. Ut fra Chris­tia­nia spred­te det seg konge­vei­er – enk­le kjerre­vei­er – som skul­le bli ho­ved­åre­ne i et frem­ti­dig lands­dek­ken­de vei­nett. Af­ten­pos­ten His­to­rie føl­ger i en se­rie på åtte ar­tik­ler de elds­te hjul­spo­re­ne og noen av de førs­te som ble kus­ket rundt.

Det­te for­sla­get ble lagt «ad acta» (hen­lagt) som det het den gang og er­k­la­ert som ugjen­nom­før­lig av vise­statt­hol­de­ren. I etter­tid kan File­fjell skry­te av å va­ere mind­re vin­ter­stengt enn and­re fjell­over­gan­ger, kort og godt for­di den lig­ger la­ve­re i ter­ren­get enn de and­re.

Ut­ford­rin­ger i fjell­hei­men

Den gam­le konge­vei­en mel­lom Chris­tia­nia og Ber­gen ble byg­get om på 1790-tal­let og strek­ker seg gjen­nom et land­skap av fjor­der og fjell, dype sko­ger og fro­di­ge byg­der. I fint, tørt som­mer­va­er er det en vak­ker rei­se. Men det har ald­ri va­ert en­kelt å lage god kjøre­vei gjen­nom den norske fjell­hei­men.

Ut­over på 1700-tal­let var vei­en kjør­bar fra Chris­tia­nia over Hade­land til Vald­res, men den var be­ryk­tet som til dels ufrem­kom­me­lig og far­lig for vogn­ferd­sel over de vest­li­ge de­le­ne av File­fjell. Ved Hovs­bak­ken i Land og Kvamsklei­va i Vang var det også pro­ble­mer.

Gam­melt vei­far

Olav den hel­li­ge skal ha reist gjen­nom Vald­res i 1023, og be­ret­nin­ge­ne i konge­sa­ga­ene kan tyde på at vei­en over File­fjell var den vik­tigs­te for­bin­del­sen mel­lom øst og vest al­le­re­de for tu­sen år si­den. Den tys­ke le­gen og bo­ta­ni­ke­ren Ot­to Sper­ling skri­ver at vei­en over fjel­let bare ble brukt om vin­te­ren, men da postruten til Ber­gen åp­net i 1647, ble det hel­års ride­vei, rik­tig­nok med for­be­hold for va­er- og føre­for­hold.

I 1790–91 ble det gjort sto­re for­bed­rin­ger av vei­en på beg­ge si­der av File­fjell, og i åre­ne etter 1793 ble det mu­lig å kjø­re med vogn over fjel­let om som­me­ren. Et par år tid­li­ge­re had­de kan­sel­li­et i Kø­ben­havn be­stemt at Ber­gens­vei­en ikke len­ger skul­le gå ut av Chris­tia­nia gjen­nom Gro­rud­da­len og over Bjørå­sen og Haka­dal, men leg­ges vest for Nord­mar­ka, gjen­nom Bae­rums verk, Krok­sko­gen og Ringe­rike til Hade­land.

Kø­kjø­ring i Bae­rum

Jern­ver­ket ved Bae­rums Verk fikk sin førs­te smelte­ovn så tid­lig som i 1610 og reg­nes som Nor­ges elds­te in­du­stri­be­drift. Virk­som­he­ten had­de lagt grunn­la­get for en gry­en­de vogn­kjør­sel til Chris­tia­nia og til malm­hav­nen i Sand­vi­ka, da kan­sel­li­et i Kø­ben­havn i 1791 be­slut­tet at den nye Ber­gens­vei­en skul­le leg­ges via ver­ket.

Det var mas­ov­nens sto­re for­bruk av tre­kull som skap­te den størs­te tra­fik­ken, og fra 11 kull­vei­er gjen­nom sko­gen kom det so­te­te lass­kjø­re­re fra de 600 mi­le­ne som pro­du­ser­te kul­let. På det trav­les­te kom det et sle­de­lass hvert an­net mi­nutt, og det kun­ne lett bli kø i bae­rums­tra­fik­ken, den gang som nå.

Fra slut­ten av 1700-tal­let kun­ne noen av dis­se 15.000 las­se­ne i se­son­gen kjø­res på den nye konge­vei­en som ble byg­get fra ver­ket og nord­over Lomme­da­len til går­den Øv­re Johns­rud og der­fra vi­de­re gjen­nom sko­gen til Krok­klei­va og Sund­vol­len på Ringe­rike.

Skrud­de opp pri­sen

«Som be­kjent fin­nes det ikke di­li­gen­ce­vog­ner i Nor­ge, man rei­ser i et lite kjøre­tøy som kal­les kar­jol», skrev den bri­tis­ke pres­ten, for­fat­te­ren og tu­ris­ten Fre­de­rick Met­cal­fe midt på 1800-tal­let, noen ti­år etter at konge­vei­en til Ber­gen var blitt kjør­bar. «Skyssta­sjo­ne­ne på den­ne vei er langt bed­re enn på den gam­le vei mel­lom Chris­tia­nia og Mjø­sen, der de nu held­gi­v­is er­stat­tes av jern­ba­nen – den enes­te i Nor­ge», på­pek­te han.

«På de fles­te av dis­se sta­sjo­ner, som på Sund­vol­len, fikk vi lett an­led­ning til å bru­ke skysskaf­fe­rens egne hes­ter mot å be­ta­le noen få shil­ling eks­tra. Den fla­te og frukt­ba­re Steins­slet­ta må va­ere ett av få ste­der i Nor­ge med stor nok plass til å ek­ser­se­re et re­gi­ment sol­da­ter», men­te Met­cal­fe.

«Etter over­nat­ting på Klek­ken, hvor ver­tens døt­re fak­tisk spil­te pia­no, og pri­se­ne var til­sva­ren­de høyere, kom vi snart til den dei­li­ge Rands­fjord», skrev han i dag­bo­ken.

Salt og fisk vest­fra

Da Met­cal­fe had­de tatt av øst­over fra Slø­vi­ka og opp mot søs­ter­kir­ke­ne på Grana­vol­len, de to mid­del­al­der­kir­ke­ne i stein som er plas­sert side om side, ble han ir­ri­tert på den 19 år gam­le skyss­gut­ten. Han var en preste­sønn som vil­le spare hes­ten i bak­ke­ne. «Hes­ten svet­ter, hes­ten må pus­te!» Det må da va­ere gren­ser for om­sorg for en ar­beids­hest, men­te bri­ten.

Konge­vei­en knyt­tet sam­men to av lan­dets størs­te byer, men den ble nok vel så flit­tig brukt av folk som bod­de langs vei­en. I Land og i Vald­res var be­folk­nin­gen stort sett selv­ber­get med det mes­te, men her, som and­re ste­der i inn­lan­det, treng­te de salt og fisk, og det fikk de fra Vest­lan­det.

Ma­gert til­bud

Iføl­ge kong Christian 4.s lov­verk skul­le det va­ere skysskif­ter og gjest­gi­ve­ri­er langs vei­en, men skal vi tro de lo­ka­le fu­te­ne, var det ikke rare trak­te­men­tet å få i Vald­res på 1600- og 1700-tal­let. En av dis­se in­spek­tø­re­ne, Corne­li­us Hvid, rå­det de rei­sen­de til å ha med seg det mest nød­ven­di­ge, for det var «li­det at be­kom­me hos fat­ti­ge Field­folch».

Oluf On­stad i Nord-aur­dal ble reg­net som gjest­gi­ver, men går­den var så elen­dig «at ald­ri no­gen Rei­sen­de kom­mer did» i and­re aeren­der enn å skif­te hes­ter for å kom­me vi­de­re til nes­te gjest­gi­ve­ri, skrev Hvid. Hos and­re av de syv gjest­gi­ver­ne i Vald­res var det hel­ler ikke rare stel­let.

Mari­sto­va, den elds­te av fjell­stu­ene på File­fjell, har va­ert i bruk si­den 1300-tal­let, men så sent som på midt­en av 1800-tal­let kla­get Fre­de­rick Met­cal­fe og and­re rei­sen­de over man­gel på kjøtt og grønn­sa­ker langs de norske reise­ru­te­ne. Bri­ten gjor­de bare ett unn­tak: «Etter en vi­de­re opp­stig­ning kom vi til det me­get kom­for­tab­le gjest­gi­ve­ri Nystu­en, hvor vi inn­tok en mid­dag på fin ør­ret, som ble skyl­let ned med bayer­øl», skrev han.

Sol­da­ter over­tok

I «Gal­der­ne» på vest­si­den var det ge­ne­ralveime­s­te­ren i Ber­gen, Chris­top­her Jo­han­n­es Ham­mer, som før år­hundre­skif­tet had­de kjem­pet frem stat­li­ge be­vilg­nin­ger til ut­bed­rin­ger av vei­en. For­hol­de­ne i Gal­da­ne og Vind­hel­la var så vans­ke­li­ge at det ikke nyt­tet med bøn­de­nes

plikt­ar­beid noen da­ger hvert år.

På File­fjell bod­de det dess­uten in­gen bøn­der. Sta­ten måt­te ta en stør­re del av an­sva­ret, og oberst­løyt­nant Ham­mer fikk hjelp av mi­li­ta­ere mann­ska­per med in­ge­ni­ør­ut­dan­ne­de of­fi­se­rer i spis­sen. Ge­ne­ralvei­in­ten­dan­ten på and­re si­den av fjel­let, den se­ne­re stats­mi­nis­ter Pe­der An­ker, var også ge­ne­ral­krigs­kom­mis­sa­er og tok til orde for mer bruk av mi­li­ta­ere vei­byg­ge­re, men for­sla­get ble av­slått i Kø­ben­havn.

I 1804 sto hele kjøre­vei­en fer­dig mel­lom Chris­tia­nia og La­er­dal. Frem­kom­me­lig­he­ten over fjel­let ble for­bed­ret rundt 1840 da vei­in­spek­tør Hen­rik Christian Fin­ne la­get sitt mes­ter­verk gjen­nom Vind­hel­la.

Men selv Fin­nes im­po­ne­ren­de kon­struk­sjon var for bratt for per­son­trans­port med fire­hjuls vog­ner. Vei­en ble lagt om på nytt på 1870-tal­let da tu­rist­tra­fik­ken økte for al­vor, og nå kun­ne en­de­lig alle vogn­ty­per kom­me seg over den­ne førs­te kjør­ba­re fjell­over­gan­gen i som­mer­må­ne­de­ne.

In­gen nå­de

Før den førs­te hel­nors­ke veilo­ven kom i 1824, ti år etter løs­ri­vel­sen fra Dan­mark, kun­ne det opp­stå strid mel­lom amts­menn (fyl­kes­menn) og vei­eta­ten for­di de had­de hvert sitt bud- sjett, men ope­rer­te på til dels sam­me are­na.

Fu­ter, so­ren­skri­ve­re og lens­menn skul­le også ha et ord med i la­get, så det kun­ne bli man­ge kok­ker og mye dis­ku­sjon. Men de bit­res­te mot­set­nin­ge­ne sto mel­lom øv­rig­het og bøn­der som var plik­ti­ge til å job­be gratis på vei­an­legg en del da­ger i som­mer­halv­året når de kan­skje var opp­tatt med vår- el­ler høs­tonn.

I 1803 ble An­ders Ol­son Lys­ne hals­hug­get på Syd­nes­hau­gen i Ber­gen for­di han had­de le­det en pro­test i La­er­dal mot verne­plikts­tje­nes­te. Med en kon­ge­lig av­ta­le fra 1563 men­te Lys­ne og de and­re de­mon­stran­te­ne at de med lo­ven i hånd kun­ne kre­ve seg fri­tatt for mi­li­ta­er­tje­nes­te for­di de had­de del­tatt i vei­byg­gin­gen på File­fjell. De and­re le­der­ne for opp­rø­ret slapp med feng­sels­straf­fer.

Umed­gjør­lig ter­reng

På den sis­te etap­pen fra Gud­van­gen over Stal­heim og Voss til Ber­gen ble pos­ten fra Chris­tia­nia del­vis rodd og del­vis frak­tet på heste­ryg­gen. Ikke noe sted var det mu­lig å kjø­re en vogn sam­men­hen­gen­de i mer enn 1,4 kilometer. And­re vei­fa­ren­de møt­te de sam­me stra­ba­ser.

Al­ter­na­ti­vet for den rei­sen­de var å ro, el­ler ret­te­re: å bli rodd, i minst tre døgn mel­lom Ber­gen og La­er­dal, som eids­volls­man­nen Fre­de­rik Melt­zer og fire and­re ut­sen­din­ger til Riks­for­sam­lin­gen i 1814. Selv ikke sam­funns­top­pe­ne var sa­er­lig reise­van­te på den­ne ti­den, og Melt­zer skrev i dag­bo­ken fra La­er­dal: «Fat­tig­dom­men og skit­ten, de man­ge små, halv­nak­ne bar­na og en meng­de løse gri­ser og hun­der som fan­tes alle ste­der, over­ras­ket oss

me­get, så vi øns­ket bare å kom­me der­fra hur­tigst mu­lig.»

Men for de fles­te var det nok selve rei­sen som bød på størst ut­ford­rin­ger: «Hvo der ag­ter Beqvem­me­lig­hed høit og fryg­ter Sø­en, ham er der­for at til­ra­a­de, ei at be­gi­ve sig paa Rei­ser i Ber­gen Stift», skrev so­ren­skri­ver Gus­tav P. Blom fra Bus­ke­rud i 1823.

Kil­der:

Sta­tens veg­ve­sen: Konge­ve­gen over File­fjell,

et for­pro­sjekt Pro­sjekt­le­der Jan Adri­an­sen Sta­tens veg­ve­sen Sogn og Fjor­da­ne: Frå konge­veg til stam­veg

Ha­rald Hvattum: På gam­le ve­gar i Vald­res

(1993) Fre­de­rick Met­cal­fe: På rei­se i Nor­ge, 1845– 1855

Fyl­kes­ar­ki­vet IKA Opp­lan­de­ne all­kun­ne.no

På 1870-tal­let var eks­plo­si­ver blitt mer van­lig i vei­byg­ging, og det ble sprengt og byg­get en helt ny vei langs La­er­dals­elva. Vei­en fra 1872 var en del av ho­ved­vei­en gjen­nom da­len (i dag E16) helt frem til 2004.

Den førs­te vei­en over ska­ret Vind­hel­la ble brukt av kong Sver­re da han red gjen­nom La­er­dal med føl­get sitt i 1177. Den­ne ride­vei­en gikk rundt fjel­let Klan­ten litt len­ger sør i da­len, og ble kalt Sverre­sti­gen etter kon­gen.

Foto: Na­sjo­nal­mu­se­et for kunst, ar­ki­tek­tur og de­sign

Konge­vei­en for­bi hus­manns­plas­sen Loft­hus på Kvar­me i La­er­dal blir kalt Øy­gards­ve­gen. Skil­tet til høy­re for­tal­te om vei­en vi­de­re for de rei­sen­de. Jo­han­n­es Flin­toes teg­ning Par­ti mel­lem Vind­hel­len og Gal­ler­ne er la­get en gang mel­lom 1839 og 1848.

Postruten over File­fjell var 500 km lang. Av det­te var 50 km kjør­bar vei med vogn, res­ten fore­gikk på heste­ryg­gen el­ler til fots. Om vin­te­ren ble det også brukt ski over fjel­let. På 1700-tal­let bruk­te pos­ten syv til ni da­ger mel­lom Ber­gen og Chris­tia­nia.

Foto: O. Va­e­ring og Na­sjo­nal­bi­blio­te­ket

Som all­mann­vei var strek­nin­gen over File­fjell al­le­re­de i før­kris­ten tid re­gu­lert og be­skyt­tet av Gu­la­tings­lo­ven, som ble inn­ført før år 900 og gjaldt for sto­re de­ler av Vest­lan­det, samt Vald­res og Hal­ling­dal. Vei­bred­den skul­le va­ere lik leng­den på et...

Over Hade­land gikk Den ber­gens­ke konge­vei for­bi stein­kir­ke­ne på Gran. Både Søs­ter­kir­ke­ne og St. Pe­tri (bil­det) var reist i mid­del­al­de­ren. Her er vei­en fort­satt i bruk som godt be­vart kjøre­vei.

Teg­ning: Jo­han­n­es Flin­toe

Det var in­gen tvil om hvem som måt­te vike plass når lass­kjø­rer­ne vil­le frem.

Chris­top­her Jo­han­n­es Ham­mer var ge­ne­ralveimes­ter i nes­ten 40 år.

Foto: Knut Knud­sen/na­sjo­nal­mu­se­et

Mari­sto­va, også kalt Ma­ristu­en, ble om­talt som sa­ele­hus – en gam­mel be­teg­nel­se på her­ber­ge for vei­fa­ren­de – al­le­re­de midt på 1300-tal­let. Det førs­te ho­tel­let i sveit­ser­stil ble byg­get i 1888 og ut­vi­det i 1894. 4. mai 1976 ble Ma­ristu­en Ho­tell...

Foto: Na­sjo­nal­bi­blio­te­ket

Stifts­støt­ten på File­fjell ble reist i 1797 på ini­tia­tiv fra ge­ne­ralveimes­ter Chris­top­her Jo­han­n­es Ham­mer til min­ne om vei­byg­gin­gen på gren­sen mel­lom stift­am­te­ne. Il­lust­ra­sjo­nen er la­get av Pe­ter Fre­de­rik Werg­mann og hen­tet fra hans egen ut­gi­vel­se...

Hen­rik Christian Fin­ne le­det ar­bei­det med ut­bed­ring av konge­vei­en gjen­nom La­er­dal.

Stifts­støt­ten på File­fjell er la­get av Gjelle­bekk­mar­mor, en type mar­mor og kal­k­stein fra Lier i Bus­ke­riud, men ble ut­for­met og gjort fer­dig i Kø­ben­havn. Den måt­te skja­eres i fle­re de­ler før den ble frak­tet til fjells.

Ma­le­ri: Fre­de­rik Ni­co­lai Jen­sen/foto: Eids­voll 1814 Foto: Knud Knud­sen/uni­ver­si­tets­bi­blio­te­ket i Ber­gen

Fre­de­rik Melt­zer re­pre­sen­ter­te Ber­gen i fle­re pe­rio­der på Stor­tin­get. Han sto bak det for­sla­get til nytt norsk flagg som Karl Jo­han ak­sep­ter­te, og som er iden­tisk med det vi bru­ker i dag. Fa­ger­lid Ho­tel i Vang i Vald­res åp­net i 1887, og ei­e­ren Torstein...

Foto: Sver­re Hjør­ne­vik/sta­tens veg­ve­sen

Den førs­te vei­en gjen­nom Vind­hel­la i La­er­dal ble åp­net i 1793, men med en stig­ning på 25 pro­sent var den for bratt for hest og vogn. Kap­tein og in­ge­ni­ør Hen­rik Christian Fin­ne le­det ar­bei­det med en ny vei (bil­det), som ble tatt i bruk i 1843. Den ble...

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.