Eks­plo­si­ve kon­ge­li­ge ro­man­ser

Aftenposten Historie - - FORSIDE -

Ann Bo­leyn og Hen­rik 8.

Eng­lands av­skjed med Euro­pa

På 1520-tal­let inn­le­det Hen­rik 8. (1491– 1547), kon­ge av Eng­land og lord av Irland, et for­hold til sin hoff­dame Anne Bo­leyn, etter først å ha hatt en del in­tim om­gang med hen­nes store­søs­ter Ma­ry. At kon­ge­li­ge had­de utenom­ek­te­ska­pe­li­ge for­hold, var ak­sep­tert, men Hen­rik vil­le noe mer. Det ble både tri­umf og tra­ge­die.

Skils­mis­se var ute­luk­ket, men Hen­rik tok kontakt med pa­ven for å få sitt ek­sis­te­ren­de ek­te­skap med Kata­ri­na av Ara­gon an­nul­lert. Han var åpen­bart for­els­ket i Anne, men ho­ved­mo­ti­vet var at dron­nin­gen na­er­met seg 40 uten å ha gitt kon­gen noen mann­lig tron­ar­ving. Pa­ven sa blankt nei, men Hen­rik sto på sitt. Kata­ri­na ble for­vist fra slot­tet og Hen­rik gif­tet seg med Anne, for­øv­rig uten at det ble noen suk­sess. Ek­te­ska­pet end­te med at den nye dron­nin­gen ble hals­hug­get, an­kla­get for utro­skap, in­cest og for­ra­e­de­ri.

Virk­ning: Eng­lands brudd med den ka­tols­ke kir­ke – og et an­strengt for­hold til Euro­pa, som sit­ter i, et halvt tu­sen år se­ne­re.

Fyrst Potem­kin (m.fl.) og Kata­ri­na den sto­re av Russ­land

Russ­lands gull­al­der­dron­ning

Kata­ri­na den sto­re av Russ­land (1729– 1796) had­de et ak­tivt kja­er­lig­hets­liv, som for­and­ret Russ­land til det mye bed­re.

Kata­ri­na var en tysk prin­ses­se som ble gif­tet bort med en an­nen tys­ker som var ar­ving til den rus­sis­ke tro­nen, og som etter hvert ble tsar Pe­ter 3.

Ek­te­ska­pet var råt­tent fra star­ten av, Pe­ter drakk, han var mind­re be­ga­vet og im­po­tent. Kata­ri­na ord­net els­ke­re på egen hånd, og had­de i mot­set­ning til ekte­man­nen et godt grep på in­tri­ge­ne ved hoff­et. Da Pe­ter ble tsar i 1762, var det en umid­del­bar ka­ta­stro­fe. Et halvt år se­ne­re av­sat­te hun sin egen mann, hvor­et­ter han ble myr­det.

De­ret­ter fulg­te over tre ti­år der Kata­ri­na ut­vi­det Russ­lands gren­ser og styr­te lan­det inn i en vest­vendt opp­lys­nings­tid. Un­der­veis holdt hun seg med sine els­ke­re, med prins Potem­kin som den na­er­mes­te og mest pro­mi­nen­te.

Virk­ning: Ut­vi­del­sen av det rus­sis­ke ri­ket – og den li­be­ra­le og in­tel­lek­tu­el­le rus­sis­ke tra­di­sjo­nen, som ofte har va­ert usyn­lig.

Caro­li­ne Mat­hil­de og Jo­hann Frie­drich Stru­en­see

Hode­løs opp­lys­nings­tid

Den bri­tis­ke prin­ses­se Caro­li­ne Mat­hil­de (1751–75) var 14 da hun ble sendt fra Lon­don til Kø­ben­havn for å gif­te seg med 18-åri­ge kong Christian 7 av Dan­mark, som var psy­kisk syk. Det gikk først gans­ke greit, og så vel­dig dår­lig. Kon­gen, vis­te det seg, had­de sterk in­ter­es­se for ut­age­ren­de fes­ting, res­tau­rant­knu­sing og sado­ma­sokis­tisk sex.

Hoff­et var be­kym­ret, og un­der en rei­se traff Christian 7. den tys­ke medi­si­ne­ren Jo­han Frie­drich Stru­en­see, som ble kon­gens liv­lege.

Kon­gen for­ble syk, mens Stru­en­see inn­le­det et storm­fullt for­hold til dron­nin­gen og (sann­syn­lig­vis, det er om­stridt) ble far til Dan­marks nes­te kon­ge og plut­se­lig satt som ri­kets mek­tigs­te mann. Stru­en­see bruk­te mak­ten til å inn­føre en se­rie li­be­ra­le lo­ver og re­for­mer, noe lan­dets tra­di­sjo­nel­le eli­te lik­te dår­lig. Etter to år kom mot­kup­pet. Stru­en­see mis­tet ho­det 28. april 1772, mens Caro­li­ne Mat­hil­de ble sendt i klos­ter, der hun døde 23 år gam­mel.

Virk­ning: Stru­en­se­es re­for­mer i opp­lys­nings­ti­dens ånd, blant an­net trykke­fri­het, ble opp­he­vet, men se­ne­re gjen­inn­ført.

Ru­dolf og Ma­ria von Vet­se­ra

Tra­gisk kja­er­lig­het – og krig

Kron­prins Ru­dolf (1858–89) var enes­te sønn av kei­ser Franz Joseph av Øs­ter­rike. 22 år gam­mel ble han gift med prin­ses­se Stép­ha­nie, som var bel­gisk kongs­dat­ter.

Pa­ret fikk en dat­ter, men ek­te­ska­pet var lite vel­lyk­ket. Kron­prin­sen had­de fle­re els­ker­in­ner, men vir­ke­lig se­riøst ble det først i 1886, da prin­sen traff 17 år gam­le ba­ro­nes­se Ma­ria von Vet­se­ra. Kort tid etter­på, i slut­ten av ja­nu­ar 1889, ble pa­ret fun­net døde i prin­sens jakt­slott, etter det som ble an­tatt å va­ere en selv­mords­pakt.

Virk­ning: Etter Ru­dolfs død had­de ikke kei­se­ren noen mann­lig tron­ar­ving, og kon­gens nevø, erke­her­tug Franz Fer­di­nand, ble kron­prins. Han ble myr­det i Sa­ra­je­vo 28. juni 1914 av den sla­vis­ke na­sjo­na­lis­ten Gav­ri­lo Pr­in­cip. Det ga en re­ak­sjon og en mot­re­ak­sjon som etter hvert før­te til ut­brud­det av førs­te ver­dens­krig. Kri­gen had­de man­ge år­sa­ker, men uke­ne mel­lom at­ten­ta­tet og krigs­ut­brud­det var pre­get av både av til­fel­dig­he­ter og po­li­tisk in­kom­pe­tan­se. Had­de Ru­dolfs kja­er­lig­hets­liv va­ert mind­re tra­gisk, kun­ne his­to­ri­en fått et an­net for­løp.

Wal­lis Simp­son og Ed­vard 8. av Stor­bri­tan­nia

Hit­lers mann i Lon­don?

Ed­ward 8. (1894–1972) var kon­ge av Stor­bri­tan­nia i mind­re enn et år og ab­di­ser­te i de­sem­ber 1936, etter å ha in­sis­tert på å gif­te seg med skil­te ame­ri­kans­ke Wal­lis Simp­son.

Et gif­ter­mål med en kvin­ne som ikke var ade­lig og dess­uten skilt, var uten­ke­lig både for det po­li­tis­ke mil­jø­et og for kir­ken. Ed­vard fore­slo et «venstre­håndsek­te­skap», der pa­ret ble gift uten at hun fikk dron­ning­tit­tel. Da han også fikk nei til det­te, sa han fra seg tro­nen.

Ed­vard ble ald­ri til­gitt av bro­ren Ge­org, som måt­te over­ta tro­nen. Den kom­men­de dron­ning Eliza­beth bi­dro en ge­ne­ra­sjon se­ne­re til at kron­prins Char­les ble tvun­get inn i det ulyk­ke­li­ge ek­te­ska­pet med lady Dia­na Spen­cer.

Virk­ning: Ed­vard be­und­ret Adolf Hit­ler. Etter ab­di­ka­sjo­nen meld­te bri­tisk etter­ret­ning om en mu­lig kon­spi­ra­sjon hvor han skul­le bli gjen­inn­satt som kon­ge etter en tysk krigs­sei­er. Han ble sendt til Ba­ha­mas som gu­ver­nør un­der kri­gen for «ikke å gjø­re ska­de». Han nek­tet se­ne­re for noen kon­spi­ra­sjon, men ut­løs­te talløse «hva om ...»-spe­ku­la­sjo­ner fra his­to­ri­ke­re og for­fat­te­re.

1500-tal­let: Anne Bo­leyn mis­tet ho­det, Hen­rik den 8. mis­tet bin­din­ge­ne til den ka­tols­ke kir­ken og pa­ven og fort­sat­te å gif­te seg i håp om en mann­lig ar­ving.

1700-tal­let: Det var et ten­årings­bryl­lup fra hel­ve­te: en schi­zo­fren dansk 18 år gam­mel prins og en 14 år gam­mel bri­tisk prin­ses­se skul­le gif­te seg for å styr­ke de bri­tisk-dans­ke for­bin­del­ser. De had­de ald­ri møt­tes og snak­ket ikke hver­and­res språk....

1700-tal­let: Kata­ri­na den sto­re had­de stor ro­man­tisk ap­pe­titt og holdt seg med fle­re els­ke­re, fyrst Potem­kin var den mest inn­fly­tel­ses­rike.

1900-tal­let: En to gan­ger skilt ame­ri­kansk kvin­ne med et tvil­somt ryk­te var mer enn den bri­tis­ke regjeringen kun­ne ak­sep­te­re. Kong Ed­vard 8. ble tvun­get til å ab­di­se­re etter bare 11 må­ne­der på tro­nen for­di han in­sis­ter­te på å gif­te seg med Wal­lis...

1800-tal­let: Habs­bur­ger-kron­prin­sen Ru­dolf inn­gikk en selv­mords­pakt med ba­ro­nes­se Ma­ria i 1889. Kan­skje had­de førs­te ver­dens­krig ald­ri blitt en rea­li­tet om han had­de hatt et litt mind­re tra­gisk kja­er­lig­hets­liv.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.