Eksplosive kongelige romanser
Ann Boleyn og Henrik 8.
Englands avskjed med Europa
På 1520-tallet innledet Henrik 8. (1491– 1547), konge av England og lord av Irland, et forhold til sin hoffdame Anne Boleyn, etter først å ha hatt en del intim omgang med hennes storesøster Mary. At kongelige hadde utenomekteskapelige forhold, var akseptert, men Henrik ville noe mer. Det ble både triumf og tragedie.
Skilsmisse var utelukket, men Henrik tok kontakt med paven for å få sitt eksisterende ekteskap med Katarina av Aragon annullert. Han var åpenbart forelsket i Anne, men hovedmotivet var at dronningen naermet seg 40 uten å ha gitt kongen noen mannlig tronarving. Paven sa blankt nei, men Henrik sto på sitt. Katarina ble forvist fra slottet og Henrik giftet seg med Anne, forøvrig uten at det ble noen suksess. Ekteskapet endte med at den nye dronningen ble halshugget, anklaget for utroskap, incest og forraederi.
Virkning: Englands brudd med den katolske kirke – og et anstrengt forhold til Europa, som sitter i, et halvt tusen år senere.
Fyrst Potemkin (m.fl.) og Katarina den store av Russland
Russlands gullalderdronning
Katarina den store av Russland (1729– 1796) hadde et aktivt kjaerlighetsliv, som forandret Russland til det mye bedre.
Katarina var en tysk prinsesse som ble giftet bort med en annen tysker som var arving til den russiske tronen, og som etter hvert ble tsar Peter 3.
Ekteskapet var råttent fra starten av, Peter drakk, han var mindre begavet og impotent. Katarina ordnet elskere på egen hånd, og hadde i motsetning til ektemannen et godt grep på intrigene ved hoffet. Da Peter ble tsar i 1762, var det en umiddelbar katastrofe. Et halvt år senere avsatte hun sin egen mann, hvoretter han ble myrdet.
Deretter fulgte over tre tiår der Katarina utvidet Russlands grenser og styrte landet inn i en vestvendt opplysningstid. Underveis holdt hun seg med sine elskere, med prins Potemkin som den naermeste og mest prominente.
Virkning: Utvidelsen av det russiske riket – og den liberale og intellektuelle russiske tradisjonen, som ofte har vaert usynlig.
Caroline Mathilde og Johann Friedrich Struensee
Hodeløs opplysningstid
Den britiske prinsesse Caroline Mathilde (1751–75) var 14 da hun ble sendt fra London til København for å gifte seg med 18-årige kong Christian 7 av Danmark, som var psykisk syk. Det gikk først ganske greit, og så veldig dårlig. Kongen, viste det seg, hadde sterk interesse for utagerende festing, restaurantknusing og sadomasokistisk sex.
Hoffet var bekymret, og under en reise traff Christian 7. den tyske medisineren Johan Friedrich Struensee, som ble kongens livlege.
Kongen forble syk, mens Struensee innledet et stormfullt forhold til dronningen og (sannsynligvis, det er omstridt) ble far til Danmarks neste konge og plutselig satt som rikets mektigste mann. Struensee brukte makten til å innføre en serie liberale lover og reformer, noe landets tradisjonelle elite likte dårlig. Etter to år kom motkuppet. Struensee mistet hodet 28. april 1772, mens Caroline Mathilde ble sendt i kloster, der hun døde 23 år gammel.
Virkning: Struensees reformer i opplysningstidens ånd, blant annet trykkefrihet, ble opphevet, men senere gjeninnført.
Rudolf og Maria von Vetsera
Tragisk kjaerlighet – og krig
Kronprins Rudolf (1858–89) var eneste sønn av keiser Franz Joseph av Østerrike. 22 år gammel ble han gift med prinsesse Stéphanie, som var belgisk kongsdatter.
Paret fikk en datter, men ekteskapet var lite vellykket. Kronprinsen hadde flere elskerinner, men virkelig seriøst ble det først i 1886, da prinsen traff 17 år gamle baronesse Maria von Vetsera. Kort tid etterpå, i slutten av januar 1889, ble paret funnet døde i prinsens jaktslott, etter det som ble antatt å vaere en selvmordspakt.
Virkning: Etter Rudolfs død hadde ikke keiseren noen mannlig tronarving, og kongens nevø, erkehertug Franz Ferdinand, ble kronprins. Han ble myrdet i Sarajevo 28. juni 1914 av den slaviske nasjonalisten Gavrilo Princip. Det ga en reaksjon og en motreaksjon som etter hvert førte til utbruddet av første verdenskrig. Krigen hadde mange årsaker, men ukene mellom attentatet og krigsutbruddet var preget av både av tilfeldigheter og politisk inkompetanse. Hadde Rudolfs kjaerlighetsliv vaert mindre tragisk, kunne historien fått et annet forløp.
Wallis Simpson og Edvard 8. av Storbritannia
Hitlers mann i London?
Edward 8. (1894–1972) var konge av Storbritannia i mindre enn et år og abdiserte i desember 1936, etter å ha insistert på å gifte seg med skilte amerikanske Wallis Simpson.
Et giftermål med en kvinne som ikke var adelig og dessuten skilt, var utenkelig både for det politiske miljøet og for kirken. Edvard foreslo et «venstrehåndsekteskap», der paret ble gift uten at hun fikk dronningtittel. Da han også fikk nei til dette, sa han fra seg tronen.
Edvard ble aldri tilgitt av broren Georg, som måtte overta tronen. Den kommende dronning Elizabeth bidro en generasjon senere til at kronprins Charles ble tvunget inn i det ulykkelige ekteskapet med lady Diana Spencer.
Virkning: Edvard beundret Adolf Hitler. Etter abdikasjonen meldte britisk etterretning om en mulig konspirasjon hvor han skulle bli gjeninnsatt som konge etter en tysk krigsseier. Han ble sendt til Bahamas som guvernør under krigen for «ikke å gjøre skade». Han nektet senere for noen konspirasjon, men utløste talløse «hva om ...»-spekulasjoner fra historikere og forfattere.