Norges lengste fotballkamp
Aldri har Fotball-norge opplevd maken til kamp: I en cupkamp for 100 år siden kom den avgjørende scoringen først etter fire timers spill.
Få kamper skriver seg inn i historien. Enda faerre får historisk betydning. Men et dramatisk cupoppgjør mellom Kristiansund og Aalesund i 1918 fikk konsekvenser for hvordan man skulle håndtere kamper som endte uavgjort.
Hjemmelaget Kristiansund skulle spille sin første cupkamp noensinne. Gjestene var med i norgesmesterskapet for andre gang. Begge hadde fått walkover fra 1. runde, og det sto om en plass i 3. runde da avsparket ble tatt på Idrettsplassen i Kristiansund. Få av tilskuerne som hadde samlet seg rundt banen, kunne i sin villeste fantasi ha drømt om hva de skulle vaere vitne til de neste timene.
Det begynte bra for hjemmelaget. Kristiansund ledet 2–0 til pause. I andre omgang kom gjestene mer med, godt hjulpet av medvinden, og utlignet til 2–2. Vertene slo tilbake og gikk opp i 3-2, men like før slutt utlignet Aalesund til 3–3.
Det var da den virkelige kampen begynte.
Ampert blant tilskuerne
På den tiden var reglene slik at det skulle spilles ekstraomganger dersom en cupkamp endte uavgjort etter 90 minutter. Men regelverket sa ingenting om hvor mange. Det skulle rett og slett spilles så mange omganger – hver på 15 minutter – som var nødvendig for å få kåret en vinner.
Dommer Jon Røst fra Trondheim satte i gang den ene ekstraomgangen etter den andre – uten at noen av lagene klarte å score. Det resulterte i et stadig mer utålmodig og tidvis ampert publikum. Aalesunds Avis, som omtalte kampen i svaert patriotiske ordelag, hevdet at hjemmepublikumet løp inn på banen i et forsøk på å hjelpe Kristiansund.
– Ved målene sto voksne kristiansundere som prøvde å hjelpe sine kamerater med å lage mål, ifølge avisens kampreferat.
Skal vi tro omtalen, så var det også flere ganger tilløp til masseslagsmål. Men det aller viktigste – en scoring – manglet i det dramatiske oppgjøret.
Politianmeldte publikum
Etter syv ekstraomganger og nesten 200 minutter med spill var stillingen fortsatt 3–3. Men i den åttende ekstraomgangen skulle den avgjørende scoringen komme.
– Etter fire timer begynte vi å bli sultne, så vi måtte gjøre noe, skal Aalesunds venstreving, Anders Mogstad, ha forklart etter kampen. Han serverte en lekker pasning til broren Harald, som kunne score gjestenes fjerde mål og dermed sikre seier 4–3 og avansement til 3. runde. Da hadde kampen, inkludert pausene, vart i over fire timer.
Men ålesunderne var ikke bare glade for seieren. De hevdet at flere spillere hadde blitt angrepet av publikum, og klubben anmeldte forholdet til politiet. Anmeldelsen ble imidlertid henlagt. Dommeren avdramatiserte hendelsen også.
– Kampen hadde vaert hard og stemningen til tider amper både på og utenfor banen,
men uten alvorlige episoder, rapporterte dommer Røst. Men det var nok til at Aalesund nektet å dra til Kristiansund senere på høsten for å spille en seriekamp.
Kampen ble et tidsskille
De 22 spillerne husket denne kampen så lengde de levde. Det gjorde sikkert publikum også. Enkelte av dem skal ha tatt seg en tur hjemom og spist middag under kampen – før de returnerte og fikk med seg resten.
Da rapportene om kampen begynte å nå ledelsen i Norges Fotballforbund, forsto man at regelverket måtte endres. Det skjedde imid- lertid ikke over natten. Sesongen etter var Aalesund involvert i en lignende kamp, da laget røk ut i 3. runde for Sverre etter fire ekstraomganger.
Men fra sesongen 1920 var det slutt på maratonkamper. Det ble innført en regel om at det skulle spilles maksimum to ekstraomganger. Sto det fortsatt uavgjort når disse var ferdigspilt, skulle lagene møtes til ny kamp. Dermed kom begrepet omkamp inn i den norske fotballterminologien. Den første ordinaere omkampen i cupen ble spilt i 1921. Etter å ha spilt 2–2 i Levanger vant Sverre 2–0 over Tryggkameratene i Trondheim.
Da rapportene om kampen begynte å nå ledelsen i Norges Fotballforbund, forsto man at regelverket måtte endres.