CA­ESARS VEI TIL TOP­PEN

Å gri­pe ab­so­lutt makt i Ro­ma for­ut­sat­te streng kar­rière­plan­leg­ging.

Aftenposten Historie - - JULIUS CAESAR – REPUBLIKKENS DØD -

Kvestor 69 f.kr.

I 69 f.kr. ble Ca­esar valgt til kvestor for Baeti­ca (da­gens An­da­lu­cía). Stil­lin­gen lig­net på ma­gist­ra­tens jobb. Kvestor styr­te stats­kas­sen, kon­trol­ler­te øko­no­mi­en i pro­vin­sen og fore­tok gransk­ning der det var nød­ven­dig. Alt det­te kan ha gitt in­spi­ra­sjon til hans vi­sjon om et mer vel­smurt stats­ap­pa­rat og hans se­ne­re in­no­va­sjo­ner i ro­mersk in­fra­struk­tur.

Edil 65 f.kr.

En edil or­ga­ni­ser­te idretts­le­ker og fes­ti­va­ler og før­te til­syn med of­fent­li­ge byg­nin­ger og mar­ke­der. Ca­esar bruk­te stil­lin­gen til å øke sin po­pu­la­ri­tet ved å ar­ran­ge­re enor­me gla­dia­tor­kam­per med over 640 mann. Se­na­tet var uro­lig over be­geist­rin­gen det vak­te, og sat­te et tak på hvor man­ge gla­dia­to­rer en mann kun­ne hol­de. Men Ca­esar viss­te hva van­li­ge folk øns­ket.

Pre­tor 62 f.kr.

Stil­lin­gen som pre­tor kom­bi­ner­te edi­lens og kves­to­rens funk­sjo­ner. Pre­to­rer var le­den­de ma­gist­ra­ter ut­nevnt for å kon­trol­le­re si­vi­le sa­ker, og noen had­de spe­si­el­le dom­sto­ler. I kon­su­lens fra­va­er over­tok pre­to­ren mak­ten. Like før Ca­esar selv ble kon­sul, be­gyn­te mot­stan­der­ne å bli ner­vø­se, for­di han ikke vis­te tegn til å sen­ke tem­po­et.

Kon­sul 59 f.kr.

Kon­sul­pos­ten var en pre­si­dent­stil­ling delt på to menn, og var opp­ret­tet etter at ro­mer­ne had­de av­skaf­fet mo­nar­ki­et. Kon­su­len had­de stor makt, etter­som han kon­trol­ler­te republikkens fi­nan­ser, ha­eren og retts­ve­se­net. Selv om kon­su­le­ne skul­le lyt­te til se­na­tets råd, kun­ne de ikke stil­les for ret­ten før de­res pe­rio­de var over.

Gu­ver­nør 58 f.kr.

En gu­ver­nør, el­ler pro­kon­sul, var en re­gio­nal stil­ling med man­ge av de sam­me opp­ga­ve­ne som en kon­sul had­de. Job­ben var mek­tig og lu­kra­tiv, og ble ofte be­satt av tid­li­ge­re kon­su­ler. En pro­kon­sul kun­ne ikke stil­les for ret­ten før hans pe­rio­de var over. Som gu­ver­nør i Gal­lia føy­de Ca­esar da­gens Frank­ri­ke og Bel­gia til Ro­mas sta­dig stør­re ter­ri­to­ri­um, og le­det eks­pe­di­sjo­ner til da­gens Eng­land.

Dik­ta­tor på livs­tid 44 f.kr.

Dik­ta­tor var tit­te­len som ble gitt til en ma­gist­rat som mid­ler­ti­dig ble be­trodd alle full­mak­ter til å hånd­te­re en mi­li­ta­er krise­si­tua­sjon. Ca­esar had­de hatt job­ben før, men i 44 f.kr. ble han dicta­tor per­pe­tuo, dik­ta­tor på livs­tid. Det­te fjer­net tids­be­grens­nin­gen på hans dik­ta­tur – uten at det be­tyd­de noe til slutt.

Di­vus Julius 42 f.kr.

Ca­esar var den førs­te ro­me­ren som of­fi­si­elt ble er­k­la­ert for en gud­dom. Etter hans død til­del­te se­na­tet ham i 42 f.kr. tit­te­len «Di­vus Iu­li­us», den gud­dom­me­li­ge Julius. Mar­cus An­to­ni­us ble pres­ten i den­ne kei­ser­kul­ten, mens Ca­esars nevø – den frem­ti­di­ge kei­ser Au­gus­tus – ut­nevn­te seg selv til «Di­vi fi­li­us» (sønn av en gud).

Sul­las makt­over­ta­gel­se de­sta­bi­li­ser­te den ro­mers­ke makt­struk­tu­ren og gjor­de der­med Ca­esars opp­sving mu­lig.

Ca­esar ble til­delt co­ro­na ci­vi­ca, Ro­mas høy­es­te mi­li­ta­ere or­den, i 81 f.kr.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.