MA­RY BEARD OM CA­ESAR

Pro­fes­so­ren i klas­sisk his­to­rie ved Uni­ver­si­te­tet i Cam­brid­ge har skre­vet en rek­ke suk­sess­rike bø­ker om Ro­mer­ri­ket. Her vur­de­rer hun Ca­esars po­li­tis­ke arv.

Aftenposten Historie - - JULIUS CAESAR – REPUBLIKKENS DØD -

– Hvil­ket mi­li­ta­ert felt­tog me­ner du var Ca­esars vik­tigs­te?

– Uten tvil erob­rin­gen av Gal­lia – selv om det også var hans blo­digs­te krig. Selv en­kel­te romere, som var mye mind­re be­kym­ret over mi­li­ta­ere over­grep enn vi er i dag, men­te det­te var folke­mord, og noen tru­et med å an­kla­ge ham for krigs­for­bry­tel­ser. Men til tross for all sin gru­som­het end­ret kri­ge­ne Euro­pas an­sikt, før­te ro­mersk sty­re helt opp til Den en­gels­ke ka­nal og gjor­de det nord­li­ge Frank­ri­ke – som ro­mer­ne kal­te «det hå­re­te Gal­lia» – til en del av den sam­me ver­den som Spa­nia og

Ita­lia. Ro­mer­ne har på­vir­ket euro­pe­isk his­to­rie til den­ne dag i alt fra språk til kom­mu­ni­ka­sjons­sys­te­mer.

– Var Ca­esars le­der­stil lik må­ten han før­te sine ha­erer på?

– Han had­de all­tid en slags fel­les til­na­er­mings­måte, og en vå­ken sans for hvor­dan han skul­le vin­ne sym­pa­ti fra den en­kel­te sol­dat og van­li­ge folk. Kan­skje var det­te en sva­ert ky­nisk me­to­de, det vet vi ikke sik­kert, men det er in­gen tvil om at man­ge av til­ta­ke­ne han inn­før­te, gag­net de mer vans­ke­lig­stil­te, som for ek­sem­pel å byg­ge en rek­ke nye bo­li­ger til de fat­ti­ge i by­ene. Dess­uten kun­ne han va­ere sva­ert sje­ne­røs. Han var de­fi­ni­tivt sva­ert po­pu­la­er blant soldatene sine og blant van­li­ge romere, som var søn­der- knus­te da han ble myr­det i 44 f.kr.

– Hvor­dan skaf­fet Ca­esar pen­ge­ne til å klat­re opp den po­li­tis­ke sti­gen?

– Han kom fra en vel­stå­en­de fa­mi­lie på lan­det, rik­tig­nok ikke blant ti­dens styrt­rike. Å kom­me seg helt til topps i Ro­ma var en me­get kost­bar af­fa­ere, så Ca­esar skjøt­te på sine egne res­sur­ser ved å låne pen­ger. An­tik­kens ver­den had­de en vel­ut­vik­let form for kre­ditt­øko­no­mi, som voks­te med nye erob­rin­ger. En­kel­te romere tjen­te på de mi­li­ta­ere sei­re­ne, det vil si på plynd­ring i alle for­mer, av alt fra kunst­ver­ker til verdi­sa­ker og sla­ver. Man­ge had­de en fø­lel­se av at im­pe­ri­et var en øko­no­misk melke­ku.

– Hvor­dan over­man­net han de to and­re med­lem­me­ne av det førs­te tri­um­vi­ra­tet, Cras­sus og Pom­pei­us?

– Del­vis gikk det av seg selv. Cras­sus døde i et ka­ta­stro­falt mi­li­ta­ert felt­tog i 53 f.kr., da han ble slått av par­ter­ne i sla­get ved Carrhae, på det som i dag er gren­sen mel­lom Tyr­kia og Sy­ria. Den gru­som­me his­to­ri­en for­tel­ler at hans hode ble hugget av og brukt som re­kvi­sitt i en opp­fø­ring av Evripi­des’ Bak­kant­in­ne­ne ved hoff­et i Par­tia. Det skul­le fore­stil­le det av­skår­ne ho­det til skik­kel­sen Pen­te­us. Ca­esars ri­va­li­se­ring med Pom­pei­us er litt mer kom­pli­sert. Pom­pei­us var, i hvert fall i be­gyn­nel­sen, en po­pu­la­er, ka­ris­ma­tisk le­der som så for seg et mu­lig ene­vel­dig sty­re. Han fikk

«HAN VAR DE­FI­NI­TIVT SVA­ERT PO­PU­LA­ER BLANT SOLDATENE OG VAN­LI­GE ROMERE.»

til­nav­net «den sto­re» etter Alek­san­der den sto­re, men ble til slutt satt på side­lin­jen av Ca­esar, som skjøv ham rett i fav­nen på de kon­ser­va­ti­ve.

– Hvor­for var Ca­esar så els­ket av fol­ket, men ha­tet av and­re po­li­ti­ke­re?

– Den enk­le for­kla­rin­gen er en ele­men­ta­er klasse­kon­flikt. Ca­esar støt­tet in­ter­es­se­ne til van­li­ge romere mot den tra­di­sjo­nel­le ho­ved­stads­eli­ten. De­res egen­in­ter­es­se lå i å be­va­re det så­kal­te de­mo­kra­ti­et, som de do­mi­ner­te med sin vel­stand og inn­fly­tel­se. Ro­mersk po­li­tikk var ba­sert på prin­sip­pet om makt­for­de­ling blant eli­ten – ikke de fat­ti­ge – og av­sky for et en­manns­sty­re som minnet alt­for mye om Ro­mas for­hat­te kon­ger. Fra den­ne eli­tens syns­punkt var også Ca­esar i ferd med å bli en kon­ge, og fra de­res syns­vin­kel had­de de rett.

– Er det noen i den mo­der­ne ver­den som du sy­nes per­soni­fi­se­rer Ca­esar og hans ver­di­er?

– Nei, men du kan ane ek­ko­er av Ca­esar og hans tak­tikk hos man­ge mo­der­ne po­li­ti­ke­re. Helt fra hans mes­ter­li­ge bok­stav­rim – in­gen har noen­sin­ne gjort det bed­re enn «veni, vi­di, vi­ci» (jeg kom, jeg så, jeg erob­ret) – til hans prakt­ful­le hente­sveis. (Pre­si­dent Trump vet det nep­pe, men hans spe­si­el­le form for fri­sy­re går di­rek­te til­ba­ke til Ca­esar, som var flau over at han be­gyn­te å tyn­nes på top­pen.)

Og selv­sagt – dra­pet på Ca­esar har va­ert en mal for po­li­tis­ke mord i etter­tid. Pre­si­dent Abra­ham Lin­col­ns draps­menn bruk­te ko­den «The Ides of March» for da­to­en de plan­la at­ten­ta­tet i

1865.

Ma­ry Beard be­sø­ker ba­si­li­ka­en San Vi­ta­le i Ra­ven­na i Ita­lia for Bbc-se­ri­en Ci­vi­li­sa­tions.

Pro­fes­sor Ma­ry Beard er pro­gram­le­der for Bbcse­ri­en Ci­vi­li­sa­tions og har skre­vet bo­ken til pro­gram­me­ne: Ci­vi­li­sa­tions: How Do We Look/the Eye of Faith.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.