MARY BEARD OM CAESAR
Professoren i klassisk historie ved Universitetet i Cambridge har skrevet en rekke suksessrike bøker om Romerriket. Her vurderer hun Caesars politiske arv.
– Hvilket militaert felttog mener du var Caesars viktigste?
– Uten tvil erobringen av Gallia – selv om det også var hans blodigste krig. Selv enkelte romere, som var mye mindre bekymret over militaere overgrep enn vi er i dag, mente dette var folkemord, og noen truet med å anklage ham for krigsforbrytelser. Men til tross for all sin grusomhet endret krigene Europas ansikt, førte romersk styre helt opp til Den engelske kanal og gjorde det nordlige Frankrike – som romerne kalte «det hårete Gallia» – til en del av den samme verden som Spania og
Italia. Romerne har påvirket europeisk historie til denne dag i alt fra språk til kommunikasjonssystemer.
– Var Caesars lederstil lik måten han førte sine haerer på?
– Han hadde alltid en slags felles tilnaermingsmåte, og en våken sans for hvordan han skulle vinne sympati fra den enkelte soldat og vanlige folk. Kanskje var dette en svaert kynisk metode, det vet vi ikke sikkert, men det er ingen tvil om at mange av tiltakene han innførte, gagnet de mer vanskeligstilte, som for eksempel å bygge en rekke nye boliger til de fattige i byene. Dessuten kunne han vaere svaert sjenerøs. Han var definitivt svaert populaer blant soldatene sine og blant vanlige romere, som var sønder- knuste da han ble myrdet i 44 f.kr.
– Hvordan skaffet Caesar pengene til å klatre opp den politiske stigen?
– Han kom fra en velstående familie på landet, riktignok ikke blant tidens styrtrike. Å komme seg helt til topps i Roma var en meget kostbar affaere, så Caesar skjøtte på sine egne ressurser ved å låne penger. Antikkens verden hadde en velutviklet form for kredittøkonomi, som vokste med nye erobringer. Enkelte romere tjente på de militaere seirene, det vil si på plyndring i alle former, av alt fra kunstverker til verdisaker og slaver. Mange hadde en følelse av at imperiet var en økonomisk melkeku.
– Hvordan overmannet han de to andre medlemmene av det første triumviratet, Crassus og Pompeius?
– Delvis gikk det av seg selv. Crassus døde i et katastrofalt militaert felttog i 53 f.kr., da han ble slått av parterne i slaget ved Carrhae, på det som i dag er grensen mellom Tyrkia og Syria. Den grusomme historien forteller at hans hode ble hugget av og brukt som rekvisitt i en oppføring av Evripides’ Bakkantinnene ved hoffet i Partia. Det skulle forestille det avskårne hodet til skikkelsen Penteus. Caesars rivalisering med Pompeius er litt mer komplisert. Pompeius var, i hvert fall i begynnelsen, en populaer, karismatisk leder som så for seg et mulig eneveldig styre. Han fikk
«HAN VAR DEFINITIVT SVAERT POPULAER BLANT SOLDATENE OG VANLIGE ROMERE.»
tilnavnet «den store» etter Aleksander den store, men ble til slutt satt på sidelinjen av Caesar, som skjøv ham rett i favnen på de konservative.
– Hvorfor var Caesar så elsket av folket, men hatet av andre politikere?
– Den enkle forklaringen er en elementaer klassekonflikt. Caesar støttet interessene til vanlige romere mot den tradisjonelle hovedstadseliten. Deres egeninteresse lå i å bevare det såkalte demokratiet, som de dominerte med sin velstand og innflytelse. Romersk politikk var basert på prinsippet om maktfordeling blant eliten – ikke de fattige – og avsky for et enmannsstyre som minnet altfor mye om Romas forhatte konger. Fra denne elitens synspunkt var også Caesar i ferd med å bli en konge, og fra deres synsvinkel hadde de rett.
– Er det noen i den moderne verden som du synes personifiserer Caesar og hans verdier?
– Nei, men du kan ane ekkoer av Caesar og hans taktikk hos mange moderne politikere. Helt fra hans mesterlige bokstavrim – ingen har noensinne gjort det bedre enn «veni, vidi, vici» (jeg kom, jeg så, jeg erobret) – til hans praktfulle hentesveis. (President Trump vet det neppe, men hans spesielle form for frisyre går direkte tilbake til Caesar, som var flau over at han begynte å tynnes på toppen.)
Og selvsagt – drapet på Caesar har vaert en mal for politiske mord i ettertid. President Abraham Lincolns drapsmenn brukte koden «The Ides of March» for datoen de planla attentatet i
1865.