Fremmedord for Solkongen
Franske kong Ludvig 14. (1638–1715) – kjent som Solkongen – skal ha badet bare to ganger i sitt liv. På den tiden nøyde man seg med å bytte undertøy jevnlig. Hvor kommer egentlig ordet hygiene fra?
Allergi: Overfølsom reaksjon i kroppen mot visse stoffer. Ord skapt i 1906 av den østerrikske barnelegen Clemens von Pirquet; betyr egentlig «som virker annerledes» og bygger på gresk állos «annen»
+ érgon «arbeid, virkning». Állos er gjennom indoeuropeisk *al- «hinsides, på den andre siden» beslektet med norsk all, alt. Vi gjenfinner andreledd érgon i lånord som energi og orgel; det er beslektet med norsk verk.
Betennelse: Sykelig tilstand som er en følge av en lokal vevsreaksjon på en skade, inflammasjon; verk. Av foreldet betenne «fremkalle betennelse», eller «antenne», som bygger på be- + tenne. Betenne er en oversettelse av latin inflammare, som bygger på in- + flammare «sette i flammer, antenne» (jamfør lånordet inflammasjon).
Cancer: Kreft. Latinsk lånord hvis første betydning er «kreps» og som gjennom indoeuropeisk *kar-, *ker- er beslektet med gresk karkínos «kreps» (som i lånordet karsinogen) og trolig norsk hard. At latin cancer «kreps» også betyr «kreft», skyldes måten sykdommen griper tak i bindevevet der den vokser på.
Hygiene: Helselaere, helserøkt som tar sikte på å forebygge sykdom; renslighet. Av gresk hugieinós «sunn», avledet gjennom hugíeia «sunnhet» av hugiés «sunn, som lever godt», som går tilbake til to indoeuropeiske former: *su- «god, heldig» + *gwei«leve». Vi gjenfinner *su- i det greske prefikset eu- «god» som i lånordet evangelium (egentlig «godt budskap» på gresk). Roten *gwei «leve» er også reflektert i norsk kvikk.
I oldtiden var Romerriket kjent for sine offentlige bad der man vasket seg og traff folk. Selv om kirken, som var mer opptatt av det åndelige, ikke vektla like mye kroppslig renhet, brukte man fremdeles offentlige bad i middelalderen, men i noe mindre grad enn i oldtiden. Etter at europeiske byer regelmessig ble rammet av pest og andre sykdommer, fryktet man at disse plagene ble spredt via vann. På 1500og 1600-tallet «vasket man seg tørr» ved å gni bort smuss med kluter. Under de fine klaerne brukte man undertøy av lin, som ofte ble byttet ut. For å lukte godt ble pudder og parfyme benyttet. Ludvig 14. av Frankrike, Solkongen, skal ha badet kun to ganger. På 1700-tallet, da stanken og urensligheten i de stadig større og mer overbefolkede europeiske byene bare vokste, ble vann den viktigste løsningen på privat og offentlig hygiene (Peter Englund i Fortidens landskap, Universitetsforlaget, 1992).
Jordmor: Offentlig godkjent fødselshjelper. Ord som bygger på jord (fordi fødselen tidligere ofte foregikk på jordgulvet) + mor. Ordet «jordmor» varierer mellom europeiske språk og bygger på ulike begreper. På noen språk er «jordmor» avledet av ord for mor eller tante (på svensk, spansk, gresk og bretonsk). På engelsk er «jordmor» egentlig en kvinne som er med (på fødselen), på nederlandsk og fransk en klok kvinne, på tysk, katalansk og italiensk den som hever (barnet), på russisk den som vikler (barnet), på latin den som står foran, og på gaelisk den som er på kne:
• svensk barnmorska, trolig en omdannelse av eldre barnamoder
• engelsk midwife, som bygger på mid «med» + wif «kvinne, viv»
• tysk Hebamme, av gammelhøytysk hevianna, som bygger på *hevi- «heve» + kanskje ana «ane, bestemor» eller amma «amme»
• nederlandsk vroedvrouw, som bygger på vroed «klok» + vrouw «kvinne»
• fransk sage-femme, som bygger på sage «klok, den som vet» + femme «kvinne»
• italiensk levatrice eller egentlig «den som hever (barnet)»
• spansk matrona, avledet av madre
«mor»
• katalansk llevadora, avledet av llevar
«heve, fjerne»
• portugisisk parteira, avledet av parto
«fødsel, forløsning»
• latin obstetrix, obstetricis, eller egentlig «den som står foran», derav lånordet obstetrikk
• gresk maía eller egentlig «liten mor, amme, bestemor», derav lånordet maieutikk
• bretonsk amieges, beslektet med latin amita «tante (fars søster)»
• gaelisk bean-ghlùine, som bygger på bean «kone» + ghlùine «på kne»
• russisk pobitúka, avledet av pobít’
«vikle, tulle»
Keisersnitt: Operativ forløsning ved snitt gjennom bukveggen. Oversettelse av latin sectio caesarea, som bygger på sectio «snitt» (derav lånordet seksjon) + trolig en avledning av caedere «skjaere» (som vi gjenfinner i andreledd til lånordet presis) som er blitt forvekslet med navnet Caesar (som også har gitt lånordet keiser) fordi man mente at Julius Caesars mor ble forløst ved keisersnitt. Det stemmer at romerne ble lovpålagt å bruke keisersnitt for å redde barnet, men kun når den gravide moren var død. Siden Caesars mor overlevde, kan ikke Caesar ha blitt født på denne måten. Forvekslingen mellom caedere og Caesar kan ha oppstått fordi romeren Plinius den eldre (23–79 e.kr.) skrev at en av Caesars (100–44 f.kr.) forfedre ble født på denne måten. Det første dokumenterte keisersnitt der moren overlevde, fant sted på 1600-tallet.
Kvakksalver: Person som driver legevirksomhet uten faglig utdanning eller autorisasjon; fusker i et fag. Gjennom quacksalver av nederlandsk kwakzalver, som egentlig betyr «som tukler med salver», som bygger på kwakken «bevege seg langsomt eller usikker; kludre, forfuske» + en avledning av zalve «salve».