Frem­med­ord for Sol­kon­gen

Aftenposten Historie - - ORDENES OPPRINNELSE -

Frans­ke kong Lud­vig 14. (1638–1715) – kjent som Sol­kon­gen – skal ha ba­det bare to gan­ger i sitt liv. På den ti­den nøy­de man seg med å byt­te un­der­tøy jevn­lig. Hvor kom­mer egent­lig or­det hy­gie­ne fra?

Al­ler­gi: Over­føl­som re­ak­sjon i krop­pen mot vis­se stof­fer. Ord skapt i 1906 av den øs­ter­riks­ke barne­le­gen Cle­mens von Pir­quet; be­tyr egent­lig «som vir­ker an­ner­le­des» og byg­ger på gresk ál­los «an­nen»

+ ér­gon «ar­beid, virk­ning». Ál­los er gjen­nom indo­euro­pe­isk *al- «hin­si­des, på den and­re si­den» be­slek­tet med norsk all, alt. Vi gjen­fin­ner andre­ledd ér­gon i lån­ord som ener­gi og or­gel; det er be­slek­tet med norsk verk.

Be­ten­nel­se: Sy­ke­lig til­stand som er en føl­ge av en lo­kal vevs­re­ak­sjon på en ska­de, in­flam­ma­sjon; verk. Av for­el­det be­ten­ne «frem­kal­le be­ten­nel­se», el­ler «an­ten­ne», som byg­ger på be- + ten­ne. Be­ten­ne er en over­set­tel­se av la­tin in­flam­ma­re, som byg­ger på in- + flam­ma­re «set­te i flam­mer, an­ten­ne» (jam­før lån­or­det in­flam­ma­sjon).

Can­cer: Kreft. La­tinsk lån­ord hvis førs­te be­tyd­ning er «kreps» og som gjen­nom indo­euro­pe­isk *kar-, *ker- er be­slek­tet med gresk kar­kí­nos «kreps» (som i lån­or­det karsi­no­gen) og tro­lig norsk hard. At la­tin can­cer «kreps» også be­tyr «kreft», skyl­des må­ten syk­dom­men gri­per tak i binde­ve­vet der den vokser på.

Hy­gie­ne: Helse­la­ere, helse­røkt som tar sik­te på å fore­byg­ge syk­dom; rens­lig­het. Av gresk hu­gi­e­i­nós «sunn», av­le­det gjen­nom hugíeia «sunn­het» av hu­giés «sunn, som le­ver godt», som går til­ba­ke til to indo­euro­pe­is­ke for­mer: *su- «god, hel­dig» + *gwei«le­ve». Vi gjen­fin­ner *su- i det gres­ke pre­fik­set eu- «god» som i lån­or­det evan­ge­li­um (egent­lig «godt bud­skap» på gresk). Ro­ten *gwei «le­ve» er også re­flek­tert i norsk kvikk.

I old­ti­den var Ro­mer­ri­ket kjent for sine of­fent­li­ge bad der man vas­ket seg og traff folk. Selv om kir­ken, som var mer opp­tatt av det ån­de­li­ge, ikke vekt­la like mye kropps­lig ren­het, bruk­te man frem­de­les of­fent­li­ge bad i mid­del­al­de­ren, men i noe mind­re grad enn i old­ti­den. Etter at euro­pe­is­ke byer re­gel­mes­sig ble ram­met av pest og and­re syk­dom­mer, fryk­tet man at dis­se pla­ge­ne ble spredt via vann. På 1500og 1600-tal­let «vas­ket man seg tørr» ved å gni bort smuss med klu­ter. Un­der de fine klaer­ne bruk­te man un­der­tøy av lin, som ofte ble byt­tet ut. For å luk­te godt ble pud­der og par­fy­me be­nyt­tet. Lud­vig 14. av Frank­ri­ke, Sol­kon­gen, skal ha ba­det kun to gan­ger. På 1700-tal­let, da stan­ken og urens­lig­he­ten i de sta­dig stør­re og mer over­be­fol­ke­de euro­pe­is­ke by­ene bare voks­te, ble vann den vik­tigs­te løs­nin­gen på pri­vat og of­fent­lig hy­gie­ne (Pe­ter Englund i For­ti­dens land­skap, Uni­ver­si­tets­for­la­get, 1992).

Jord­mor: Of­fent­lig god­kjent fød­sels­hjel­per. Ord som byg­ger på jord (for­di fød­se­len tid­li­ge­re ofte fore­gikk på jord­gul­vet) + mor. Or­det «jord­mor» va­rie­rer mel­lom euro­pe­is­ke språk og byg­ger på uli­ke be­gre­per. På noen språk er «jord­mor» av­le­det av ord for mor el­ler tan­te (på svensk, spansk, gresk og bre­tonsk). På en­gelsk er «jord­mor» egent­lig en kvin­ne som er med (på fød­se­len), på ne­der­landsk og fransk en klok kvin­ne, på tysk, ka­ta­lansk og ita­li­ensk den som he­ver (bar­net), på rus­sisk den som vik­ler (bar­net), på la­tin den som står foran, og på gae­lisk den som er på kne:

• svensk barn­mors­ka, tro­lig en om­dan­nel­se av eld­re bar­na­mo­der

• en­gelsk mid­wi­fe, som byg­ger på mid «med» + wif «kvin­ne, viv»

• tysk He­bam­me, av gam­mel­høy­tysk he­vi­an­na, som byg­ger på *he­vi- «heve» + kan­skje ana «ane, beste­mor» el­ler amma «amme»

• ne­der­landsk vro­edv­rouw, som byg­ger på vro­ed «klok» + vrouw «kvin­ne»

• fransk sage-fem­me, som byg­ger på sage «klok, den som vet» + fem­me «kvin­ne»

• ita­li­ensk le­vat­rice el­ler egent­lig «den som he­ver (bar­net)»

• spansk ma­tro­na, av­le­det av mad­re

«mor»

• ka­ta­lansk lleva­do­ra, av­le­det av lle­var

«heve, fjer­ne»

• por­tu­gi­sisk par­tei­ra, av­le­det av par­to

«fød­sel, for­løs­ning»

• la­tin ob­ste­trix, ob­ste­tri­cis, el­ler egent­lig «den som står foran», der­av lån­or­det ob­ste­trikk

• gresk maía el­ler egent­lig «li­ten mor, amme, beste­mor», der­av lån­or­det mai­eu­tikk

• bre­tonsk amie­ges, be­slek­tet med la­tin ami­ta «tan­te (fars søs­ter)»

• gae­lisk bean-ghlùi­ne, som byg­ger på bean «kone» + ghlùi­ne «på kne»

• rus­sisk po­bitú­ka, av­le­det av pobít’

«vik­le, tul­le»

Kei­ser­snitt: Ope­ra­tiv for­løs­ning ved snitt gjen­nom buk­veg­gen. Over­set­tel­se av la­tin sec­tio caes­area, som byg­ger på sec­tio «snitt» (der­av lån­or­det sek­sjon) + tro­lig en av­led­ning av cae­de­re «skja­ere» (som vi gjen­fin­ner i andre­ledd til lån­or­det pre­sis) som er blitt for­veks­let med nav­net Ca­esar (som også har gitt lån­or­det kei­ser) for­di man men­te at Julius Ca­esars mor ble for­løst ved kei­ser­snitt. Det stem­mer at ro­mer­ne ble lov­på­lagt å bru­ke kei­ser­snitt for å red­de bar­net, men kun når den gra­vi­de mo­ren var død. Si­den Ca­esars mor over­lev­de, kan ikke Ca­esar ha blitt født på den­ne må­ten. For­veks­lin­gen mel­lom cae­de­re og Ca­esar kan ha opp­stått for­di ro­me­ren Pli­ni­us den eld­re (23–79 e.kr.) skrev at en av Ca­esars (100–44 f.kr.) for­fed­re ble født på den­ne må­ten. Det førs­te do­ku­men­ter­te kei­ser­snitt der mo­ren over­lev­de, fant sted på 1600-tal­let.

Kvakk­sal­ver: Per­son som dri­ver lege­virk­som­het uten fag­lig utdanning el­ler auto­ri­sa­sjon; fus­ker i et fag. Gjen­nom quack­sal­ver av ne­der­landsk kwakzal­ver, som egent­lig be­tyr «som tuk­ler med sal­ver», som byg­ger på kwak­ken «be­ve­ge seg lang­somt el­ler usikker; klud­re, for­fus­ke» + en av­led­ning av zal­ve «sal­ve».

Lud­vig 14., som inn­før­te et na­er­mest ene­vel­dig sty­re i Frank­ri­ke på høy­ade­lens be­kost­ning, lev­de i en tid da man «vas­ket seg tørr» uten vann. Duf­ten av pud­der og par­fy­me lå tung i luf­ten i Ver­sail­les-slot­tet. Hyacinthe Ri­gauds ma­le­ri hen­ger i Musée du...

Yann de Ca­pro­na etter­lys­te en ord­bok med or­de­nes opp­rin­nel­se, te­ma­tisk ord­net. Men den fan­tes ikke, der­med måt­te han skri­ve den selv. Re­sul­ta­tet ble Norsk ety­mo­lo­gisk ord­bok, te­ma­tisk ord­net. Af­ten­pos­ten His­to­rie har i hvert num­mer noen ord­his­to­ri­er...

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.