Norsk po­li­ti skul­le la­ere å ten­ke ger­mansk

271 av po­liti­fol­ke­ne som var på­gre­pet sam­me dag som of­fi­se­re­ne, ble sendt til Stutt­hof nord i Po­len for om­sko­le­ring i ger­mansk tenk­ning.

Aftenposten Historie - - 75 ÅR SIDEN AKSJON POLARSIRKEL -

Ak­sjon Po­lar­sir­kel, som skul­le skjer­pe sik­ker­he­ten i det ok­ku­per­te Nor­ge, ret­tet seg også mot «gjen­stri­di­ge» po­liti­folk. Tys­ker­ne skaf­fet seg et på­skudd: Den 15. au­gust 1943 ble po­liti­full­mek­tig Gun­nar Ei­lif­sen dømt til dø­den av en sa­er­dom­stol i Oslo. Han ble skutt da­gen etter, sam­ti­dig med at tysk sik­ker­hets­po­li­ti ak­sjo­ner­te mot 1100 norske of­fi­se­rer og rundt 500 po­liti­folk.

Ei­lif­sen had­de va­ert le­der av den si­vi­le kri­mi­nal­av­de­lin­gen ved Oslo po­liti­kam­mer, og ble hen­ret­tet for å sta­tu­ere et ek­sem­pel. Han ble dømt for ordre­nekt etter en lov som ble haste­inn­ført etter ord­re fra riks­kom­mis­sa­er Josef Terbo­ven. Po­liti­full­mek­tig Ei­lif­sen had­de fått ord­re om å avgi fem mann til Stats­po­li­ti­et, en spe­sial­av­de­ling for po­li­tisk kri­mi­na­li­tet og spio­na­sje.

De skul­le ar­res­te­re tre unge kvin­ner som had­de unn­latt å møte til ar­beids­tje­nes­te for nazi-re­gi­met. Men kon­stab­le­ne nek­tet, og fikk støt­te av Ei­lif­sen.

Svek­ket ideo­lo­gisk mo­ti­va­sjon

Ak­sjo­nen mot po­li­ti­et skjed­de på et tids­punkt da nazi-myn­dig­he­te­ne i Nor­ge be­gyn­te å ane tegn til pas­si­vi­tet og mang­len­de iver i rek­ke­ne, skri­ver his­to­ri­ke­ren og for­fat­te­ren Ter­je Em­ber­land. Alle norske po­liti­folk had­de tid­li­ge­re fått ord­re om å mel­de seg inn i Na­sjo­nal Sam­ling, og til tross for at Vid­kun Quis­ling had­de tru­et med spar­ken for alle som falt fra, gikk sta­dig fle­re ut av par­ti­et. Umid­del­bart etter at Ei­lif­sen var hen­ret­tet, ble po­liti­folk av­krevd en lo­ja­li­tets­er­k­la­e­ring. I Oslo var det 16 mann som nek­tet og ble tru­et med krigs­rett.

Ak­sjon Po­lar­sir­kel ble gjen­nom­ført med mak­si­mal dra­ma­tikk. I grå­lys­nin­gen den 16. au­gust ban­ket ge­stapo­menn med skudd­sik­re ves­ter og ma­skin­pis­to­ler på dø­ren hjem­me hos man­ge av de ut­valg­te. Hen­sik­ten med masse­ar­resta­sjo­nen var å true norsk po­li­ti til ly­dig­het, me­ner Em­ber­land. Man­ge av dem som ble inn­brakt var slett ikke tysk­fiendt­li­ge, og nes­ten halvparten ble løs­latt igjen. Men 271 ble stu­et om bord i D/S «Do­nau», sam­men med blant and­re 291 norske stu­den­ter.

Po­liti­fol­ke­ne ble straks eks­pe­dert vi­de­re fra hav­nen i Stet­tin til Stutt­hof (da­gens Sz­tu­towo), 35 kilometer øst for Dan­zig (Gdansk). Det­te var et stort an­legg med man­ge uli­ke av­de­lin­ger, blant dem en spe­sial­leir for om­sko­le­ring av ger­mans­ke fan­ger. Over 60.000 men­nes­ker, blant dem 28.000 jø­der, ble ut­ryd­det i kon­sen­tra­sjons­lei­ren, der re­gi­met var rått og bru­talt.

Norske Ss-folk var in­struk­tø­rer

Nord­men­ne­ne fikk mil­de­re fy­sisk be­hand­ling. De skul­le over­be­vi­ses om ger­mansk sam­hold in­nen­for den aris­ke rase. Blant «fore­le­ser­ne» var også en norsk na­zist, Sver­re Lie fra Ha­mar, en li­ten, un­der­set­sig, men stram kar med merket Ger­mans­ke SS Nor­ge på jakke­er­met, slik Olaf R. Wal­le be­skri­ver ham i den vel­skrev­ne bo­ken om Stutt­hof­po­li­ti­ets his­to­rie, som kom ut i 1946. Lie var fo­to­graf i det si­vi­le, og for­tal­te selv at han var blant de «per­son­lig over­be­vis­te», en av de førs­te som gikk inn i NS, med nr. 86 i med­lems­re­gis­te­ret. Lie fore­les­te om bol­sje­vis­me, plu­to­kra­ti, jø­de­dom og det stor­ger­mans­ke rike. En dag had­de han med en tysk un­der­vis­nings­le­der, som holdt fore­drag – med lys­bil­der – om kunst og mu­sikk.

– Dere nord­menn har jo kom­po­nis­ten Pe­er Gynt, en stor kunst­ner nes­ten på høy­de med Richard Wag­ner, for­klar­te han.

Øyen­vit­ner til over­grep mot jø­der og rus­se­re

En dansk fri­vil­lig Ss-mann, Un­ter­schar­füh­rer (lag­fø­rer, kor­po­ral) Pe­ter Lo­dahl Pe­ter­sen, var di­rek­te an­svar­lig for nord­men­ne­ne. Hans opp­drag var å over­tale dem til å mel­de seg til tje­nes­te for SS, en­ten ved fron­ten el­ler i en po­liti­ba­tal­jon på Bal­kan. Han for­søk­te først med smi­ger, så trus­ler om over­fø­ring til en straf­fe­leir «der gass­kam­me­ret ikke er langt unna». Men han kom in­gen vei.

De norske po­liti­fol­ke­ne fikk ar­bei­de på en bonde­gård, uten spe­si­elt hard di­si­plin, men ble dag­lig øyen­vit­ne til gru­som­he­te­ne som Ss-mann­ska­per ut­sat­te sine ofre for. I be­ret­nin­ge­ne skild­rer de en masse­hen­ret­tel­se av 80 jø­dis­ke kvin­ner med gass i en gods­vogn, rus­sis­ke fan­ger som ble drept med nakke­skudd, og en jø­disk mann som ble slått halvt i hjel før han ble slengt le­ven­de på lik­hau­gen uten­for kre­ma­to­ri­et. Dis­se inn­tryk­ke­ne bi­dro i høy grad til at om­sko­le­rin­gen i tysk fan­gen­skap ikke had­de den øns­ke­de ef­fekt på de norske po­liti­fol­ke­ne.

13 av dem ble ikke med på fer­den hjem i 1945, de var buk­ket un­der som føl­ge av de på­kjen­nin­ge­ne de had­de va­ert ut­satt for.

Foto: Mu­ze­um Stutt­hof

Stutt­hof kon­sen­tra­sjons­leir uten­for den pols­ke byen Stet­tin var opp­ret­tet al­le­re­de før kri­gen i den tysk­kon­trol­ler­te en­kla­ven. Av 110.000 som var inn­om lei­ren el­ler un­der­lei­rer i lø­pet av kri­gen, an­tar man at ca. 65.000 døde. Idag er lei­ren mu­se­um.

Foto: NTB / SCANPIX

Gun­nar Ei­lif­sen var po­liti­full­mek­tig i Ber­gen og med­lem av NS i april 1940. I ok­to­ber be­gyn­te han som po­liti­mes­ter i Hal­den, men ble de­gra­dert og flyt­tet til Oslo som straff for han at meld­te seg ut av par­ti­et i 1941. Han ble skutt i 1943. Dra­pet var en av de al­vor­ligs­te an­kla­ge­ne mot Quis­ling un­der retts­sa­ken i 1945.

Foto: Mu­ze­um Stutt­hof

Reichs­füh­rer-ss, Hein­rich Him­mler, in­spi­se­rer vak­ter i Stutt­hof.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.