Kongemøte på Honnørbrygga
Det fremstår som et litt amatørpreget øyeblikksbilde, men ble likevel et postkort: Kong Haakon sitter i en åpen kalesjevogn sammen med kong Chulalongkorn av Siam (dagens Thailand) og hans sønn, prins Boriphat.
Den norske postkorthistorien er over 140 år gammel. I Nasjonalbibliotekets samling finnes 200.000-300.000 kort produsert i Norge og i utlandet for det norske markedet. Kortene utgjør en omfattende kilde til norsk kulturhistorie. Mangfoldet er stort, men noen kort peker seg spesielt ut, selv blant så mange underlige, laererike, vakre, stygge, morsomme, kjedelige og ulike kort. Midt foran vognen, og noe i veien for motivet, står en person som trolig er i ferd med å fjerne skammelen som er brukt til å klatre opp i vognen på. I bakgrunnen sees en stor folkemengde. Kortet er i bleket svart-hvit sølvgelatin. Det vil si at fotografiet ikke er trykt, men fremkalt rett på fotopapir med postkortbakside. Dette var vanlig i postkortets tidlige historie.
Teknikken ga en større detaljrikhet enn lystrykket og det senere raster-trykket, men opplagene var ofte mindre siden den fotokjemiske prosessen var en mer tidkrevende teknikk.
Ivrig reformator
Kong Chulalongkorn regnes, ved siden av sin far kong Monkut, som det moderne Thailands far. Noen kjenner kanskje navnene fra filmer som The King and I fra 1956 med Yul Brynner i rollen som kongen og Deborah Kerr som kronprins Chulalongkorns britiske guvernante, Anna Leonowens.
Som konge var Chulalongkorn en ivrig reformator. I løpet av hans regjeringstid fra 1868 til 1910 ble det blant annet bygget jernbaner, post- og telegrafvesen ble opprettet, slaveri og dødsstraff avskaffet og jenter fikk rett til grunnskole. Han beholdt sin popularitet til tross for at han avsto Laos, deler av Kambodsja samt de nordlige delene av Malakkahalvøya i dagens Malaysia. Dermed ble landet heller aldri kolonisert, som ett av få i Asia.
Minnes på Nordkapp
I 1907 foretok han sin andre store Europa-reise, hvor det også var lagt inn et opphold i Norge på nesten en måned. Reisen gikk fra Kristiania til Kirkenes. Etter å ha blitt båret det siste stykket kom kongen også på Nordkapp-platået, hvor initialene hans og datoen for besøket ble hugget inn i en stor stein. Den er i dag innebygd i Nordkapphallen, der det er etablert et eget thai-museum til minne om besøket.
5. juli ankom kong Chulalongkorn til Kristiania i yachten «Albion» sammen med slekt-
ninger, embetsmenn og tjenere.
Om seilingen inn Oslofjorden skriver kongen i et brev til sin datter, prinsesse Nibha Nobhadol, kalt «Noi» – lille venn: «Da vi sto og så på landskapet på begge sider av fjorden, oppdaget vi plutselig at det ikke var så ulikt maleriene av himmelen i tronsalen i Paisal. Husene var som guddommelige boliger som sto i ryddige rekker. På de store klippene skulle det ha sittet majestetiske guder som var oppslukt av sjakkspill, som fektet eller danset.»
Kongen skrev hyppige brev til datteren. De ble utgitt som bok med tittelen Klai Baan (Langt hjemmefra), og er blitt en klassiker i Thailand. Hans brev, dagboksnotater og egne fotografier kom i 1996 ut i Norge med tittelen Reisebrev fra Norge 1907.
Postkort som nyhetsformidlere
På Honnørbrygga i Kristiania ble han mottatt av kong Haakon, statsminister Christian Michelsen, Kristianias ordfører Fredrik Moltke Bugge og en rekke norske embetsmenn, samt en stor folkemengde som hadde møtt frem for å hilse det eksotiske besøket velkommen med flagg og hurrarop. Ankomsten ble behørig dekket i norske aviser, men uten bilder.
Før det ble vanlig å trykke fotografier i avisene, var postkortet et viktig medium for spredning av kjendis- og nyhetsbilder. Ofte bar motivene et øyeblikkspreg som her, fordi hendelser hurtig skulle dokumenteres. De kom ofte raskt i salg etter at begivenheten hadde funnet sted, og kunne bli brukt til alt fra julekort, gratulasjonskort og nyttårskort, eller til kommentarer omkring hendelsen i seg selv. På den måten står vi i dag igjen med en viktig historisk nyhetsdokumentasjon fra før pressefotografiet ble vanlig.