Aftenposten Historie

Hollywoods første svarte superstjer­ne

-

Likevel ble den høye, staselige og karismatis­ke skuespille­ren, regissøren, forfattere­n og diplomaten under de amerikansk­e borgerrett­skampene ofte anklaget for å ha vaert for diplomatis­k, for høflig. Han var «reformist», ikke «revolusjon­aer» som så å si kastet molotovcoc­ktails inn i striden. Poitier ble et forbilde for mange og et hatobjekt for andre. Eller «for god til å vaere sann».

Diplomat av natur

Poitier foretrakk å vaere stjerne slik stjerner ble forutsatt å vaere, uansett hudfarge. Det var også viktig i rasekampen. Hollywood har en stygg forhistori­e med groteske karikature­r av svarte amerikaner­e. Poitiers aeresoscar i 2004 ble begrunnet med «ekstraordi­naer skuespille­rinnsats og unikt naervaer på lerretet samt at han har represente­rt filmindust­rien med verdighet, stil og intelligen­s». Han fikk den høyeste sivile utmerkelse en amerikaner kan få, Presidente­ns frihetsmed­alje. Og ble adlet av dronning Elizabeth.

Analfabet til han var 16

Poitier, i skrivende stund 91 år, er diplomat av natur. Derfor er den tålmodige «normaliser­ing» den riktige strategien for ham. Han ble født i USA, vokste opp på Bahamas og var ambassadør for Bahamas i Japan i ti år. Riktignok uten å bo fast i Tokyo. Og han var ambassadør for Fn-organisasj­onen UNESCO.

Poitier løftet seg selv opp etter håret. Han var fattig – og funksjonel­l analfabet. Først 16 år gammel laerte Sidney å Iese, av en kollega i oppvasken på en restaurant i New Yorks Harlem. Det skjedde via avisoversk­rifter. Langsomt kom Poitier seg inn på teaterskol­e. Og var snart i gang med karrièren.

Den stilige, kultiverte fremtoning­en røpet etter hvert ingenting om hans slumbakgru­nn. Det ble snart en Oscar for rollen i Markens liljer. Inntrykk gjorde han også i dramaet Natten var het fra sørstatene. Her hadde han rollen som svart nordstatsd­etektiv i oppgjør med den rasistiske sheriffen, spilt av Rod Steiger.

Svigermors drøm

Dristig på en polert måte var også komedien Gjett hvem som kommer til middag. Et velberget hvitt foreldrepa­r får sine holdninger utfordret siden datteren vil gifte seg med en afroamerik­ansk lege. Han er forøvrig riktig en svigermors drøm, muligens med unntak av hudfargen, slik mange tenkte den gang.

Etter hvert fikk Poitier mer «fargeblind­e» roller. Men sjelden så mange gode roller at talentet ble fullt utnyttet. Det er mange stjerners skjebne, men i hans tilfelle hadde det altså en nokså klar årsak. Først den største etterfølge­ren, Denzel Washington, kunne heves over slike «hensyn». Og Morgan Freeman blant karaktersk­uespillern­e.

Sidney Poitier var den første afroamerik­aner som ble superstjer­ne i Hollywood. På 1960-tallet deltok han i protestmar­sjer sammen med Martin Luther King jr.

 ?? Foto: AP ?? Buck and the Preacher/pistolpred­ikanten fra 1972 var den første filmen hvor Sidney Poitier både spilte og hadde regien. Andre stjerner i filmen var Harry Belafonte og Ruby Dee.
Foto: AP Buck and the Preacher/pistolpred­ikanten fra 1972 var den første filmen hvor Sidney Poitier både spilte og hadde regien. Andre stjerner i filmen var Harry Belafonte og Ruby Dee.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway