Hol­ly­woods førs­te svar­te su­per­stjer­ne

Aftenposten Historie - - FILMENS HISTORIE -

Li­ke­vel ble den høye, sta­se­li­ge og ka­ris­ma­tis­ke skue­spil­le­ren, re­gis­sø­ren, for­fat­te­ren og di­plo­ma­ten un­der de ame­ri­kans­ke bor­ger­retts­kam­pe­ne ofte an­kla­get for å ha va­ert for di­plo­ma­tisk, for høf­lig. Han var «re­for­mist», ikke «re­vo­lu­sjo­na­er» som så å si kas­tet mo­lo­tov­cock­tails inn i stri­den. Poi­tier ble et for­bil­de for man­ge og et hat­ob­jekt for and­re. El­ler «for god til å va­ere sann».

Di­plo­mat av na­tur

Poi­tier fore­trakk å va­ere stjer­ne slik stjer­ner ble for­ut­satt å va­ere, uan­sett hud­far­ge. Det var også vik­tig i rase­kam­pen. Hol­ly­wood har en stygg for­his­to­rie med gro­tes­ke ka­ri­ka­tu­rer av svar­te ame­ri­ka­ne­re. Poi­ti­ers aeres­os­car i 2004 ble be­grun­net med «eks­tra­or­di­na­er skue­spil­ler­inn­sats og unikt na­er­va­er på ler­re­tet samt at han har re­pre­sen­tert film­in­du­stri­en med ver­dig­het, stil og in­tel­li­gens». Han fikk den høy­es­te si­vi­le ut­mer­kel­se en ame­ri­ka­ner kan få, Pre­si­den­tens fri­hets­me­dal­je. Og ble ad­let av dron­ning Eliza­beth.

An­alfa­bet til han var 16

Poi­tier, i skri­ven­de stund 91 år, er di­plo­mat av na­tur. Der­for er den tål­mo­di­ge «nor­ma­li­se­ring» den rik­ti­ge stra­te­gi­en for ham. Han ble født i USA, voks­te opp på Ba­ha­mas og var am­bas­sa­dør for Ba­ha­mas i Ja­pan i ti år. Rik­tig­nok uten å bo fast i Tokyo. Og han var am­bas­sa­dør for Fn-or­ga­ni­sa­sjo­nen UNESCO.

Poi­tier løf­tet seg selv opp etter hå­ret. Han var fat­tig – og funk­sjo­nell an­alfa­bet. Først 16 år gam­mel la­er­te Sid­ney å Ie­se, av en kol­le­ga i opp­vas­ken på en res­tau­rant i New Yorks Har­lem. Det skjed­de via avis­over­skrif­ter. Lang­somt kom Poi­tier seg inn på tea­ter­sko­le. Og var snart i gang med kar­riè­ren.

Den sti­li­ge, kul­ti­ver­te frem­to­nin­gen rø­pet etter hvert in­gen­ting om hans slum­bak­grunn. Det ble snart en Os­car for rol­len i Mar­kens lil­jer. Inn­trykk gjor­de han også i dra­ma­et Nat­ten var het fra sør­sta­te­ne. Her had­de han rol­len som svart nord­stats­de­tek­tiv i opp­gjør med den ra­sis­tis­ke sherif­fen, spilt av Rod Stei­ger.

Svi­ger­mors drøm

Dris­tig på en po­lert måte var også ko­me­di­en Gjett hvem som kom­mer til mid­dag. Et vel­ber­get hvitt for­eldre­par får sine hold­nin­ger ut­ford­ret si­den dat­te­ren vil gif­te seg med en afro­ame­ri­kansk lege. Han er for­øv­rig rik­tig en svi­ger­mors drøm, mu­li­gens med unn­tak av hud­far­gen, slik man­ge tenk­te den gang.

Etter hvert fikk Poi­tier mer «farge­blin­de» rol­ler. Men sjel­den så man­ge gode rol­ler at ta­len­tet ble fullt ut­nyt­tet. Det er man­ge stjer­ners skjeb­ne, men i hans til­fel­le had­de det alt­så en nok­så klar år­sak. Først den størs­te etter­føl­ge­ren, Den­zel Washington, kun­ne he­ves over sli­ke «hen­syn». Og Mor­gan Fre­eman blant ka­rak­ter­skue­spil­ler­ne.

Sid­ney Poi­tier var den førs­te afro­ame­ri­ka­ner som ble su­per­stjer­ne i Hol­ly­wood. På 1960-tal­let del­tok han i pro­test­mar­sjer sam­men med Martin Lut­her King jr.

Foto: AP

Buck and the Preacher/pis­tol­pre­di­kan­ten fra 1972 var den førs­te fil­men hvor Sid­ney Poi­tier både spil­te og had­de re­gi­en. And­re stjer­ner i fil­men var Har­ry Bela­fon­te og Ru­by Dee.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.