«La oss kom­me oss ut – vi bren­ner opp»

En tra­gisk brann i et Apol­lo-far­tøy i ja­nu­ar 1967 kun­ne ha knust drøm­men om en måne­lan­ding. Den kos­tet tre ast­ro­nau­ter li­vet.

Aftenposten Historie - - VEIEN MOT MÅNEN I SMÅ STEG - Av TER­JE AVNER Jour­na­list

Det fin­nes et nes­ten uhyg­ge­lig og for­ut­sien­de bil­de i NASAS ar­ki­ver. De tre ast­ro­nau­te­ne Ed Whi­te, Roger Chaffee og Vir­gil Gris­som er sam­let rundt en li­ten mo­dell av Apol­lo-kap­se­len. De bøy­er ho­de­ne og hol­der hen­de­ne sam­men som i bønn. De had­de selv ar­ran­gert bil­det, og send­te det til le­de­ren for Apol­lo Space Pro­gram­me Office, Joseph Shea, med teks­ten: «Det er ikke det at vi ikke sto­ler på deg, Joe, men den­ne gan­gen har vi be­stemt oss for å hen­ven­de oss til en høyere sjef.»

Fryk­tet for sik­ker­he­ten

Det var ment som en spøk. Men det var også al­vor, for ut­vik­lin­gen av det nye far­tøy­et som skul­le brin­ge de førs­te men­nes­ke­ne til Må­nen, var slett ikke gått bare bra. Det ble på­vist feil på feil i far­tøy­et.

Både NASA og pro­du­sen­te­ne som ut­vik­let rom­far­tøy­ene merket tids­pres­set, og man­ge men­te det gikk ut­over sik­ker­he­ten i pro­sjek­tet. Ast­ro­nau­te­ne had­de blant an­net på­pekt at far­tøy­et inne­holdt sto­re meng­der brenn­ba­re ma­te­ria­ler. En kol­le­ga av dem i backup­team­et – Wal­ter Schir­ra – skal iføl­ge bo­ken Lost Moon ha ad­vart både Joseph Shea og astro-

naut Vir­gil Gris­som: – Jeg kan ikke peke på noe feil, men det­te far­tøy­et gjør meg ukom­for­ta­bel. Det er noe ved det som vir­ker helt galt.

In­fer­no

27. ja­nu­ar 1967 ålet de tre ast­ro­nau­te­ne seg inn i far­tøy­et Apol­lo 1 på top­pen av en ba­ere­ra­kett ved ut­skyt­nings­platt­form 34 ved Ca­pe Ken­ne­dy. De skul­le ikke sky­tes opp i rom­met den­ne da­gen. De skul­le bare gjen­nom­gå en lang rek­ke tes­ter av det tek­nis­ke ut­sty­ret.

Etter at de had­de kob­let rom­drak­te­ne sine opp mot kom­mu­ni­ka­sjons­ut­sty­ret og ok­sy­gen­til­før­se­len om bord, rea­ger­te de på en mer­ke­lig lukt. Tes­ten ble av­brutt og det ble tatt luft­prø­ver, uten at tek­ni­ker­ne fant noe galt. Lu­ken, el­ler dø­ren, til far­tøy­et ble stengt, og ka­bi­nen ble satt un­der trykk. Ikke len­ge etter­på brøt det ut en in­tens brann der in­ne.

Se­ne­re ana­ly­ser av kom­mu­ni­ka­sjo­nen mel­lom ka­bi­nen og kon­troll­sen­te­ret – også den var tek­nisk dår­lig – av­slør­te noen hjerte­sk­ja­eren­de se­kun­der. Or­de­ne ble tol­ket slik: «Det bren­ner! La oss kom­me oss ut, vi bren­ner opp!» Det kan ha va­ert Ed Whi­te. Kom­mu­ni­ka­sjo­nen end­te med gru­som­me smerte­hyl.

Gransk­nin­gen av ulyk­ken fast­slo at en dår­lig iso­lert ka­bel had­de for­år­sa­ket en gnist, at ka­bi­n­atmos­fa­eren av ren ok­sy­gen had­de skapt en nes­ten eks­plo­siv brann, at det fort­satt var be­ty­de­li­ge meng­der brenn­bart ma­te­ria­le om bord, og at lu­ken var umu­lig å åpne på kort tid.

Apol­lo-kap­se­len måt­te til­ba­ke på tegne­bret­tet, og be­ty­de­li­ge de­ler av kon­struk­sjo­nen måt­te om­ar­bei­des før det kom på tale å sen­de men­nes­ker opp i rom­met med kap­se­len.

Man­ge of­ret li­vet

Alle viss­te at rom­fart var ri­si­ka­belt. Ikke minst ast­ro­nau­te­ne selv. Man­ge av dem had­de bak­grunn som test­pi­lo­ter, og had­de levd med fare hen­gen­de over seg i man­ge år. Apol­lo 1-bran­nen var det førs­te til­fel­let av døds­ulyk­ker med et rom­far­tøy, men fle­re ast­ro­nau­ter had­de al­le­re­de mis­tet li­vet i fly­ulyk­ker un­der tre­nings­tokt.

Sov­jet­unio­nen had­de ikke, i mot­set­ning til pre­si­dent John F. Ken­ne­dy, flag­get Må­nen som et mål. Men bak ku­lis­se­ne var det et be­ty­de­lig po­li­tisk press for å slå USA også på det­te om­rå­det. Og også sov­je­tis­ke fab­ri­kan­ter ble pushet til det ufor­svar­li­ge. De­res nye rom­far­tøy So­jus var nett­opp et ek­sem­pel på det. Det skul­le kos­te kos­mo­nau­ten Vla­di­mir Ko­ma­rov li­vet 24. april 1967, bare noen må­ne­der etter Apol­lo-bran­nen.

Et av sol­celle­pa­ne­le­ne på So­jus 1 fol­det seg ikke ut i bane rundt Jor­den, og far­tøy­et fikk umid­del­bart pro­ble­mer med strøm­for­sy­nin­gen. Det auto­ma­tis­ke sta­bi­li­se­rings­sys­te­met fun­ger­te ikke, og det ma­nu­el­le fun­ger­te bare del­vis.

Det ble be­slut­tet å hen­te Ko­ma­rov ned. Men rom­sen­te­rets le­del­se for­sto nok at ting ikke vil­le gå som plan­lagt. Ko­ma­rovs fa­mi­lie ble hen­tet inn og had­de en sam­ta­le med kos­mo­nau­ten før ned­tu­ren be­gyn­te. Og det gikk fryk­te­lig galt. Hoved­fall­skjer­men åp­net seg ikke. Far­tøy­et traff bak­ken i over 600 km/t, og Ko­ma­rov døde mo­men­tant.

Det på­stås at det sis­te han gjor­de i live, var å skjel­le ut le­del­sen på bak­ken.

Foto: AP Foto: NASA

Apol­lo 1-ast­ro­nau­te­ne Vir­gil «Gus» Gris­som, Ed­ward Whi­te og Roger Chaffee po­se­rer foran ba­ere­ra­ket­ten Sa­turn 1 17. ja­nu­ar 1967. Ti da­ger se­ne­re mis­tet de li­vet i Apol­lo-bran­nen. Den brann­her­je­de Apol­lo-1-kap­se­len er pak­ket inn og blir frak­tet til en hall for de­tal­jert gransk­ning etter ulyk­ken. Ed Whi­te, Vir­gil Gris­som og Roger Chaffee i bønn over Apol­lo-kap­se­len.

Foto: NASA

Apol­lo 15-ast­ro­nau­te­ne brak­te med seg en minne­pla­kett og en fi­gur av en rom­fa­rer til Må­nen. På pla­ket­ten sto nav­ne­ne på ame­ri­kans­ke og sov­je­tis­ke rom­fa­re­re som had­de mis­tet li­vet i for­bin­del­se med tre­ning og på rom­fer­der.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.