HAGIA SOFIA

TYR­KIA, 567-I DAG

Aftenposten Historie - - GJENNOM HISTORIEN -

Ste­det der Hagia Sofia lig­ger, har va­ert hel­lig grunn i år­hund­rer. Den ro­mers­ke kei­se­ren Konstan­tin 1., kjent som den sto­re, byg­de en kir­ke på tuf­te­ne etter et he­densk tem­pel i år 325, og den­ne ble om­bygd og ut­vi­det fle­re gan­ger. Etter at kir­ken ble øde­lagt i en brann un­der Nika­opp­tøy­ene i 532, mang­let det ikke på sto­re vi­sjo­ner hos kei­ser Justi­ni­an 1. Han vil­le gjen­rei­se ri­ket til sin tid­li­ge­re glans, og be­slut­tet å byg­ge den størs­te kir­ke ver­den noen­sin­ne had­de sett.

Pre­get av fle­re hers­ke­re

Justi­ni­an lei­de et par an­er­kjen­te ar­ki­tek­ter og ma­te­ma­ti­ke­re, Ant­he­mi­us og Isido­ros, til å teg­ne byg­get. I 537, knapt seks år se­ne­re, var Hagia Sofia (som be­tyr «hel­lig vis­dom») full­ført. Den enor­me kup­pe­len var ba­sert på en re­vo­lu­sjo­ne­ren­de kon­struk­sjons­måte som gjor­de at den fort­sat­te å va­ere ver­dens størs­te i nes­ten 1000 år.

Til tross for det utro­li­ge de­sig­net gikk det hardt ut­over den im­po­ne­ren­de kir­ken gjen­nom år­hund­re­ne, og se­ne­re by­san­tins­ke kei­se­re bruk­te re­pa­ra­sjons­ar­bei­der til å set­te sitt eget preg på byg­get. Noen før­te til vak­re end­rin­ger – for ek­sem­pel fikk Justi­ni­ans etter­føl­ger Jus­tin 2. dek­ket veg­ge­ne med in­tri­ka­te mo­sa­ik­ker.

Ikon-for­bu­det

Men ikke alle hers­ke­re var kunst­els­ke­re. Etter en bor­ger­krig i 726 for­bød kei­ser Leo 3. re­li­giø­se iko­ner, og den­ne ikono­klas­men (billedstormen) fort­sat­te til 842. Den før­te til at re­li­giø­se bil­der ble øde­lagt i kir­ker over hele lan­det.

Da det by­san­tins­ke rike etter hvert brøt sam­men, ble det er­stat­tet av det islams­ke otto­mans­ke rike. Det­te var en trus­sel som fikk krist­ne na­sjo­ner i Euro­pa til å dra på kors­tog for å gjen­erob­re «Det hel­li­ge land». Kors­fa­rer­ne opp­nåd­de imid­ler­tid ald­ri noen va­rig suk­sess, og bi­dro til og med til Konstan­ti­no­pels fall i 1453, da den otto­mans­ke sul­ta­nen Meh­met erob­re­ren tok byen. Han ble så be­tatt av Hagia So­fias skjønn­het, at han gjor­de Konstan­ti­no­pel til sin ho­ved­stad.

Mu­se­um

Hagia Sofia (nå kalt Aya Sofia) ble gjort om til mos­ké, og den krist­ne kuns­ten ble malt over el­ler byt­tet ut med islamsk kal­li­gra­fi. Bygg­ver­kets skjønn­het ble en in­spi­ra­sjon for nes­te ge­ne­ra­sjons otto­mans­ke kunst. Da det otto­mans­ke rike falt etter førs­te ver­dens­krig, over­tok den se­ku­la­ere sta­ten Tyr­kia, og Hagia Sofia ble mu­se­um, som man frem­de­les kan be­sø­ke i det mo­der­ne Istan­bul.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.