HAGIA SOFIA
TYRKIA, 567-I DAG
Stedet der Hagia Sofia ligger, har vaert hellig grunn i århundrer. Den romerske keiseren Konstantin 1., kjent som den store, bygde en kirke på tuftene etter et hedensk tempel i år 325, og denne ble ombygd og utvidet flere ganger. Etter at kirken ble ødelagt i en brann under Nikaopptøyene i 532, manglet det ikke på store visjoner hos keiser Justinian 1. Han ville gjenreise riket til sin tidligere glans, og besluttet å bygge den største kirke verden noensinne hadde sett.
Preget av flere herskere
Justinian leide et par anerkjente arkitekter og matematikere, Anthemius og Isidoros, til å tegne bygget. I 537, knapt seks år senere, var Hagia Sofia (som betyr «hellig visdom») fullført. Den enorme kuppelen var basert på en revolusjonerende konstruksjonsmåte som gjorde at den fortsatte å vaere verdens største i nesten 1000 år.
Til tross for det utrolige designet gikk det hardt utover den imponerende kirken gjennom århundrene, og senere bysantinske keisere brukte reparasjonsarbeider til å sette sitt eget preg på bygget. Noen førte til vakre endringer – for eksempel fikk Justinians etterfølger Justin 2. dekket veggene med intrikate mosaikker.
Ikon-forbudet
Men ikke alle herskere var kunstelskere. Etter en borgerkrig i 726 forbød keiser Leo 3. religiøse ikoner, og denne ikonoklasmen (billedstormen) fortsatte til 842. Den førte til at religiøse bilder ble ødelagt i kirker over hele landet.
Da det bysantinske rike etter hvert brøt sammen, ble det erstattet av det islamske ottomanske rike. Dette var en trussel som fikk kristne nasjoner i Europa til å dra på korstog for å gjenerobre «Det hellige land». Korsfarerne oppnådde imidlertid aldri noen varig suksess, og bidro til og med til Konstantinopels fall i 1453, da den ottomanske sultanen Mehmet erobreren tok byen. Han ble så betatt av Hagia Sofias skjønnhet, at han gjorde Konstantinopel til sin hovedstad.
Museum
Hagia Sofia (nå kalt Aya Sofia) ble gjort om til moské, og den kristne kunsten ble malt over eller byttet ut med islamsk kalligrafi. Byggverkets skjønnhet ble en inspirasjon for neste generasjons ottomanske kunst. Da det ottomanske rike falt etter første verdenskrig, overtok den sekulaere staten Tyrkia, og Hagia Sofia ble museum, som man fremdeles kan besøke i det moderne Istanbul.