AKERSHUS FESTNING
Besøkssenteret, Oslo
I 1716 angrep «Nordens løve», svenskekongen Karl 12., Norge. Svenskene tok Christiania by og beleiret Akershus festning. Utstillingen 1716. Beleiringen
forteller historien, fra grensen ble krysset til svenskene trakk seg ut etter 39 intense dager.
Til 31. desember 2019.
ALTA MUSEUM
Altaveien 19
Alta Museum er første visningssted i Norge for verdenskjente Museum of Broken Relationships.
Utstillingen har brutte relasjoner som sitt hovedtema. Etter sitt eget samlivsbrudd besluttet det kroatiske kunstnerparet Olinka Vištica og Dražen Grubišic å lage et museum over de personlige gjenstandene med affeksjonsverdi som de syntes det var vanskelig å dele. Bruddet gjorde dem bevisst på at vi i dagens samfunn mangler ritualer og et offentlig rom for hjertesorg. I dag kan man oppleve museet virtuelt på brokenships.com, i de permanente museene i Zagreb og Los Angeles eller som vandreutstilling.
Til 31. august.
AULESTAD
Aulestadvegen 6-14, Follebu
Den nye utstillingen Bjørnstjerne Bjørnson – som en konge ble han ført til graven viser hvor populaer dikteren var og hvilken oppmerksomhet det ble da han døde i Paris i 1910. Store folkemengder møtte opp både i København og i Oslo. Bjørnson bodde på Aulestad fra 1875 til sin død.
Til 30. september. Daglig ut august, hver helg ut september.
BERG – KRAGERØ MUSEUM
Lovisenbergveien 45 Lystgården på Langetangen ved Hellefjorden tilhørte den mektige legefamilien Homan, men ble testamentert til kommunen i 1943. 12 år senere ble museet åpnet etter en grundig oppussing. Parken i området er en del av museet, og her ligger «Hytta», «Matroshuset» (også kjent som «Bestas hus»), «Kornbua» og «Riggerbua». Lysthuset fra 1800-tallet og «Hytta» er åpne for besøkende. Sommerens utstilling Yrke og virke i Kragerø, 1850 til i dag viser utstyr, verktøy og inventar fra byens naeringsliv og private hjem i denne perioden. Fra 10. juli til 19. august vises en utstilling med arbeider av Lillen Dahll Vogt og noen av hennes venner. Åpent alle dager unntatt mandager.
BLAAFARVEVAERKET
Åmot i Buskerud
Markerer 50-årsjubileet som museum med kunstutstillingen
Hjemmets skatter. Bakteppet er Blaafarvevaerkets egen historie. I 1776, fire år etter funnet av koboltforekomsten i Modum, ble Den Kongelig Danske Porcelainsfabrik Blaafarvevaerkets første kunde. Dette er den første utstillingen i Norden som tar for seg porselen og keramikk som motiv i billedkunst i tillegg til kunsthåndverk. Disse norske kunstnerne er representert: Frits Thaulow, Edvard Munch, Harriet Backer, Vincent Stoltenberg Lerche, Jacob Bratland, Carl Frithjof Smith, Christian Meyer Ross, Adolph Tidemand, Johanna Siqveland, Nikolai Astrup, Gerhard Munthe, Vanessa Baird, Bjørn Båsen og Irene Nordli.
Til 23. september.
BREKKEPARKEN
Øvregate 41, Skien
Fritt over Skien sentrum ligger Brekkeparken med gamle bondestuer fra hele Telemark og herregården Søndre Brekke, som byr på spennende 1814-historie og vakkert empireinteriør. Herregården huset Niels Aall, som prins Christian Frederik i 1814 først utnevnte til regjeringsråd og senere til statsråd med ansvar for handels- og tollvesenet. Sammen med Jonas Collett ledet han den norske delegasjonen som forhandlet med svenskene etter krigen høsten 1814. Til 31. august.
FOLLO MUSEUM
Belsjøveien 19, Drøbak Museets nye hovedutstilling, På vei til nå, viser mangfoldet i samlingene. Noen gjenstander forteller spennende historier, andre er «historieløse». Felles for dem er at de er havnet i museet. Hvordan skjedde det? Hvorfor har folk gitt disse tingene fra seg? Hva skjedde med dem etterpå? Noen gjenstander har trengt konservering eller reparasjon. Gjenstandene har spilt en rolle i utstillinger eller vaert forsket på.
Til 31. desember.
GUDBRANDSDAL KRIGSMINNESAMLING
Linvegen 18, Kvam
Museet, som forteller historien om hendelsene i Gudbrandsdalen under annen verdenskrig og slaget på Kringen i 1612 under Kalmarkrigen, har i år oppgradert samlingen med utstyr brukt av Infanteriregiment nr. 11/Møre bataljon. 14. april 1940 kjempet og vant de mot tyske fallskjermsoldater på Dombås, og bidro dermed til å bremse den tyske fremrykningen gjennom Gudbrandsdalen.
Åpent tirsdag til søndag. Til 20. august.
HAUGAR VESTFOLD KUNSTMUSEUM
Gråbrødregaten 17, Tønsberg Kitty Kielland (1843–1914) var en pionér og den første kvinnelige friluftsmaleren, kjent for sine torvmyrsmotiver fra Jaeren. Hun brøt med normene som var satt for samtidens kvinnelige kunstnere og flyttet fokus fra det hjemlige og naere ved å ta med staffeli og malersaker ut i det fri. Hun beveget seg inn på mennenes arena og utforsket landskapet både i Norge og i utlandet, og bidro til å innføre nyromantikken i Norge. Utstillingen Kitty Kielland – Fri luft er den største presentasjonen av hennes kunst noensinne, og har som ambisjon å løfte frem Kiellands kunstnerskap i tillegg til å fremheve hennes rolle som engasjert samfunnsaktør innen kunsten og kvinnesaken.
Til 16. september.
HENRIK IBSEN MUSEUM
Venstøphøgda 74, Skien
I Henrik Ibsens barndomshjem på gården Venstøp kan man få omvisning i stuene og loftet der forfatteren vokste opp. Årets utstillinger er Henrik Ibsens reise
og Peer Gynt. Bann på det er sant. Det er også en salgsutstilling med teaterplakater skapt av Loco Mosquito. For barna: Utkledningsloft og kjeglebane. Til 31. august.
HISTORISK MUSEUM BERGEN
Haakon Sheteligs plass 10
I januar i fjor strandet en seks meter lang gåsenebbhval på Sotra. I magesekken dens ble det funnet over 30 plastposer og andre plastobjekter. Rester etter naturlig mat var det lite av. Dette hadde gjort hvalen så syk at den måtte avlives. Plasten som ble funnet i magen, vises sammen med deler av skjelettet. Utstillingen Plasthvalen aktualiserer et viktig tema knyttet til plast og marin forsøpling i havet. Til 7. juni 2019.
HISTORISK MUSEUM OSLO
Frederiks gate 2
Ti samiske tidsbilder – Logi sámi áigegova er en samtidsdokumentasjon med fotografier og tekster som oppdaterer museets permanente Arktis-utstilling. Sosialantropolog Jorunn Eikjok og fotograf Ola Røe dokumenterer ulike folks liv i landene som utgjør Sápmi; områder i Norge, Finland, Sverige og Russland.
Til 31. desember.
JUSTISMUSEET
Kongens gate 95, Trondheim Utstillingen Propaganda viser hvordan Nasjonal Samling (NS) ville lage propagandaplakater som var tilpasset samtiden. Partiet NS, stiftet i 1933, orienterte seg tidlig mot nazisme og fascisme og var sterkt opptatt av norrøn kulturhistorie. Før den tyske okkupasjonen hadde NS svaert liten oppslutning, men det ble fra høsten 1940 det eneste tillatte partiet i Norge. NS la stor vekt på propaganda, som ble spredt gjennom aviser, radio, film og trykksaker. Propagandaplakaten ble regnet som et av de sterkeste mediene. Disse plakatene virker utdaterte i dag. Vår tids propaganda har funnet andre former og andre kanaler. Men grunnideen er den samme: Enkle forklaringer fremsettes med stor kraft. Nyanser og motforestillinger får ingen plass. Det gis ikke rom for tolkninger. Det er lett å se forskjell på venn og fiende.
Til våren 2019.
KITTELSENHUSET
Th. Kittelsensvei, Kragerø Eventyrtegner og maler Theodor Kittelsen (1857–1914) vokste opp midt i Kragerø. Barndomshjemmet er i dag museum. I år viser Kittelsens satiretegninger fra samlingen Har dyrene sjael? Til 12. august.
KITTELSENMUSEET
Åmot i Buskerud
Museet på Koboltgruvene viser den permanente samlingen av kunst og gjenstander fra livet til Theodor Kittelsen. I underetasjen vises nå en spesialutstilling i anledning museets 25-årsjubileum, kalt Nøkken i dypet. Nøkken i varianten «vasstroll» tegnet og malte Kittelsen allerede i 1881, mens han i 1882 malte samme skikkelse som «fossegrim». Nøkken som så vidt skimtes over vannflaten, laget han første gang i 1887 for bruk i sitt egenillustrerte diktverk
Troldskab og senere i nye versjoner. Snart var Nøkken fremstilt som fiskende, skrikende, forvandlet til hest eller bare som en antydning i et ellers stille landskap.
Til 23. september.
I Lauvlia – Theodor Kittelsens kunstnerhjem i Sigdal – er temaet for årets sommerutstilling Hvad er livet? Her finnes en stor samling av gjenstander, skisser og bilder, Kittelsens bokutgivelser og ikke minst hans egen boksamling. I huset vil du som besøkende få se hele hjemmet; soverommene, finstuen, dagligstuen, skolestuen, peisestuen, hvor kunstnervenner og andre besøkende hygget seg – og atelieret, hvor, som Kittelsen uttrykte det: «mange billeder og tanker har vandret ut fra det lille atelieret med de mørke bjelkevaeggene deroppe». Her ble han inspirert av utsikten mot Andersnatten, vannet Soneren med Eggedalsfjellene og Norefjell i det fjerne til sine bilder. Det er egne aktiviteter for barn. Til 23. september.
KODE KUNSTMUSEENE I BERGEN KODE 1
Nordahl Bruns gate 9, Bergen Det rike amerikanske ekteparet William Singer jr. (1868–1943) og Anna Brugh Singer (1878– 1962) reiste mye i Europa, og slo seg ned i Laren i Nederland. Etter reiser i Norge ble de begeistret for den norske naturen, og valgte Olden i Nordfjord som fast oppholdssted om somrene fra 1913 og livet ut. Fra 1921 holdt de hus i Villa Dalheim, en stor eiendom med gjestehus og gårdsbruk, som ble drevet som et mønsterbruk med fjøs og drivhus. Hovedhuset var fylt med kunst og antikviteter, både gammel kunst og malerier og skulpturer laget av deres kunstnervenner. Anna Brugh Singer testamenterte en rekke møbler, antikviteter og bilder til Vestlandske kunstindustrimuseum, og i 1963 åpnet museet sin første presentasjon av Singersamlingen. I dag er det igjen forsøkt å skape et inntrykk av Singer-parets hjem i Olden.
Til 16. mai 2020.
KODE 2
Rasmus Meyers allé 3
Johan Christian Clausen Dahl (1788–1857) var Norges første kunstmaler av internasjonal betydning og betegnes gjerne
som den norske malerkunstens far. Han kom fra enkle kår i Bergen og endte som professor ved kunstakademiet i Dresden.
Årets sommerutstilling J.C. Dahl – Naturens kraft viser Dahls utvikling som landskapsmaler gjennom et stort utvalg av malerier og tegninger. Den er bygget opp rundt forskjellige temaer som knyttes til hele hans karrière. Reisen hans til Italia og norgesreisene, blant annet til Telemark, Hardangervidda, Voss og Sogn, blir viktige referanser i skildringer av naturfenomener og storslåtte utsikter.
Til 7. oktober.
KODE 4
Rasmus Meyers allé 9
I 2016 ble Jølster-kunstneren Nikolai Astrup lansert internasjonalt gjennom en stor utstillingsturné i London, Emden og Oslo. Den store Astrup-samlingen har nå returnert til Bergen etter utenlandsturneen. Dette markeres med utstillingen Nikolai Astrup – Ut av skyggen. Her kan publikum se utvalgte temaer fra turnéutstillingen. Den viser også hvordan nattens mørke og barndommens mystikk var viktige inspirasjonskilder for Astrup.
Til 31. desember 2019.
Den eldste kunsten i KODES samlinger forteller fascinerende historier om Europa og Norge. Utstillingen Bergen og verden: 1400–1900 viser byens egen kunstsamling fra flere århundrer. Her kan du fortape deg i storslåtte naturskildringer fra de norske fjellheimer og fjorder eller friske opp historiekunnskapene gjennom bønders hverdagsliv på 1800- og 1900-tallet. Og du kan oppleve nederlandske vertshus og folkeliv eller følelsesladede religiøse motiver og staselig portrettkunst. Norske gullalderkunstnere som Christian Krohg, Harriet Backer og Frits Thaulow er representert med flere verker.
Til 31. desember 2020.
KUBEN AUST-AGDER MUSEUM OG ARKIV
Parkveien 16, Arendal Kulturhistorisk museum med faste og temporaere utstillinger med fokus på Aust-agders historie. Her finnes blant annet en egen utstilling om hvordan det var å vaere barn på 1900-tallet og en utstilling om det store bankkrakket i Arendal i 1886.
MAIHAUGEN
Maihaugvegen 1, Lillehammer
En skog av grantraer er det første som møter deg når du kommer inn i utstillingen Døden.
Grantraene er visne, og barnålene ligger strødd. De danner kulisse for utstillingen som naermer seg døden gjennom mange av museets gjenstander knyttet til død og begravelse. Utstillingen gir historisk kunnskap om tradisjoner. Den gir rom for ettertanke og refleksjon, og forteller også om begravelsesskikker og symboler som hodeskallen, korset og granbaret.
Til 4. november.
I dag graveres få frimerker for hånd i Norge. Nyere og langt billigere fremstillingsmetoder gjør fremtiden usikker. Men Posten Norge verner fortsatt om graveringskunsten og gir jevnlig ut graverte frimerker. Utstillingen Mesterstykker i miniatyr gir innblikk i et håndverk som krever en stødig hånd og ekstrem konsentrasjon. Motivet på et lite frimerke kan bestå av tusenvis av ørsmå prikker og streker som er risset inn i en stålplate. Utstillingen viser tegninger, skisser og ferdige gravyrer og verktøyet en frimerkegravør bruker.
Til 25. november.
Fotografiene til Hans H. Lie (1867–1918) viser utviklingen i Gudbrandsdalen på den tiden han levde her. Lie var en produktiv fotograf, og fotosamlingen etter ham består av 25.000 glassplater. Mange av disse er av høy fototeknisk kvalitet, og fordi han protokollførte de fleste bildene sine, vet man hvor og når de fleste av dem er tatt. Noen av Lies fotografier er stereoskopiske, det vil si at man opplever en tredimensjonal effekt ved å se på dem med et stereoskop. Dette gis det mulighet til under utstillingen Fotografen H.H. Lie – Gudbrandsdalen i utvikling 1886–1918, som markerer at det i år er 100 år siden han døde.
Til 6. september.
NASJONALMUSEET – NASJONALGALLERIET
Universitetsgata 13, Oslo Gerhard Munthe (1849–1929) er kanskje mest kjent som billedkunstner, men den mest originale og betydelige innsatsen gjorde han innen design og interiør. Hans design fremstår uavhengig og original, med inspirasjon fra oldtiden, norsk folkekunst og japanismen. Munthes største innsats som illustratør og designer var arbeidet med den store Snorre-utgaven som utkom i 1899. Her tegnet han samtlige vignetter og en del av illustrasjonene i tillegg til selve bokbindet. Munthe dekorerte dessuten den norske salen under biennalen i Venezia i 1907 med blant annet utskårne motiver i tre fra Snorre. Utstillingen har fått navnet Gerhard Munthe. Eventyrlig design.
Til 2. september.
NASJONALMUSEET – VILLA STENERSEN
Tuengen allé 10 C, Oslo Sveitsiske Le Corbusier (1887– 1965) var besatt av maskinen. Mange forbinder arkitekten med ideer om huset som en bomaskin eller ekstreme byplaner med ruvende boligblokker og effektivt organisert biltrafikk. Samtidig hadde Le Corbusier en dyp fascinasjon for den ville og autentiske naturen, som satte preg på hans kreative arbeid både som arkitekt og maler. Utstillingen Le Corbusier ved havet fokuserer på en periode der han hver sommer dro til Bassin d’arcachon-bukten på den franske sørvest-kysten. Gjennom reproduksjoner av skisser, notater, fotografier, malerier og objekter han fant på turer omkring Le Bassin, viser utstillingen en drømmende side ved arkitekten.
Til 28. oktober.
NATURHISTORISK MUSEUM
Sars’ gate 1, Oslo
I utstillingen Stein og bein får man det beste av museets fossiler, mineraler og krystaller: tyrannosaurus, gullklumper, Ida, månesteiner, fiskeøglen fra Svalbard, verdens beste sølvkrystaller og den store sjøskorpionen. I en del av utstillingen har museet valgt ut noen av de aller fineste fossilene og mineralene og satt dem sammen parvis for å vise ulike sammenhenger mellom dem: Hvorfor har mineralet labradoritt det samme perlemorsskinnet som fossile blekksprutskall? Hva er sammenhengen mellom et blekksprutfossil og den vakre edelstenen ametyst? Og hva er likheten mellom en mammuttann og en krystall av hydroksylapatitt? Utstillingen vises i Robert Colletts hus (Zoologisk museum). Til 31. desember.
Utstillingen Livets tre forteller den store historien om livet på Jorden og hvordan det har utviklet seg. Den tar deg med langs stamtreet til nålevende arter helt tilbake til livets opprinnelse. Med livaktige rekonstruksjoner basert på den nyeste forskningen kan publikum nå for første gang i Norge stå ansikt til ansikt med flere av våre egne og andre dyrs utdødde forfedre. Her kan man bli med på en ferd gjennom vår egen og andre organismers evolusjonshistorie og se hvor vi alle hører hjemme på livets tre.
Til 2021.
NOBELS FREDSSENTER
Brynjulf Bulls plass 1, Oslo Fredsprisutstillingen Ban the
Bomb er en virkelighetsnaer fortelling om dagens atomtrussel og en hyllest til fjorårets fredsprisvinner ICAN, som vil fjerne alle atomvåpen. Gjennom lyd, bilder og gjenstander får publikum en opplevelse av hvor stor atomtrusselen er i dag, og tas med tilbake til katastrofen som rammet Nagasaki og Hiroshima i 1945. Fotoserien Fallout av årets fredsprisfotograf Sim Chi Yin viser hvordan dagens atomtrussel er synlig til stede i landskapet i to av verdens atommakter. På oppdrag for Nobels Fredssenter har Sim Chi Yin reist langs grensen mellom Kina og Nordkorea og gjennom seks amerikanske stater for å fotografere til fredsprisutstillingen.
Til 25. november.
NORDFJORD FOLKEMUSEUM
Gota 16, Sandane
Norge er det land i verden, nest etter Japan, som har flest bevarte trehus fra før reformasjonen. Det er flest loft, men det finnes også noen vakre stuer, stabbur og enkelte uthus. De regionale byggeskikkene eller tradisjonene varierer fra sted til sted, og impulsene har ofte kommet utenfra. I Nordfjord er klyngetun, vestlandspanel og røykovnsstuer stikkord for hva man kan stifte naermere bekjentskap med i utstillingen Byggeskikk i Nordfjord.
Til 9. september
NORSK BERGVERKSMUSEUM
Hyttegata 3, Kongsberg
I 2000 åpnet kronprins Haakon utstillingen om Kongsberg Våpenfabrikk. Deler av utstillingen ble stengt i 2017. I påvente av en ny, oppgradert utstilling er det nå etablert en midlertidig utstilling som i tekst og bilder tar for seg industriutviklingen på Kongsberg etter 1945. Her kan man følge utviklingen av Kongsberg Våpenfabrikk fra en tradisjonell mekanisk bedrift til dagens høyteknologibedrifter.
Til 2019.
NORSK FOLKEMUSEUM
Museumsveien 10, Bygdøy, Oslo
Strikkeutstillingen Selbuvotter
fokuserer på mønsterskatten i selbustrikkingen. Totalt vises over 500 par votter. Alle gjenstandene er strikket opp etter eldre mønstre til bladvotter og fingervotter.
Til 15. september.
NORSK INDUSTRIARBEIDERMUSEUM
Vemork, Rjukan
I Øvre Telemark kom det første regulaere brannvesenet med industrialiseringen og byggingen av fabrikkbyene på Notodden og Rjukan. Årets utstillingsnyhet på Vemork har tittelen Det brenner og beskriver arbeidet i brannvesenet i Telemark fra starten av 1900-tallet og fremover.
NORSK JERNBANEMUSEUM
Strandveien 163, Hamar Utstillingen Mørke spor, jernbanen og 2. verdenskrig viser de mer skjulte sider av jernbanens rolle som landets viktigste transportør og det illegale arbeidet mange av de ansatte drev for å hjelpe flyktninger over til Sverige, etterretningsarbeid og sabotasjer.
Til 22. september.
NORSK LUFTFARTSMUSEUM
Olav V gate, Bodø
Vi flyr er navnet på Luftfartsmuseets nye, permanente utstilling – en reise gjennom norsk luftfartshistorie. Ombyggingen av utstillingen om sivil luftfart ved Norsk Luftfartsmuseum er en av de mest spennende og viktigste begivenhetene siden åpningen i 1994. Museet har brukt nye teknikker og lånt elementer fra teatre og temaparker for å levendegjøre fortellinger fra fortiden og gjøre historien relevant for livet til dagens besøkende.
NORSK MARITIMT MUSEUM
Bygdøynesveien 37, Oslo
Under første verdenskrig ble handelsskip rammet av miner og ubåtangrep. Omtrent 2000 sjøfolk på norske skip omkom i krigsforlis i løpet av krigen. Utstillingen Torpedert. Krigsseilere under første verdenskrig tar utgangspunkt i en konkret hendelse: Dampskipet «Gurre» fra Bergen ble torpedert av en tysk ubåt 1. mars 1917. 20 mennesker mistet livet. Den prisbelønte tegneserieskaperen Kristian Krohg-sørensen har laget tegneserien Torpedert og illustrert utstillingen. Her vil man bli kjent med sjøfolkene som dro til sjøs, og redernes vurderinger hjemme. Utstillingen belyser også sjøfolks innsats under andre kriger, saerlig annen verdenskrig. Den ser på handelsflåtens betydning for å sikre forsyninger, naeringslivets muligheter til å tjene penger og sjøfolkenes risiko.
Til 11. november.
NORSK SKOGMUSEUM
Solørvegen 151, Elverum Hvorfor er det så store konflikter rundt ulv? Arten engasjerer både dem som lever tett på rovdyret og dem som bor utenfor ulvesonen. Hvordan kan vi leve med ulv? Dette er problemstillinger som tas opp i utstillingen Ulvetider.
NORSK TEKNISK MUSEUM
Kjelsåsveien 143, Oslo
Med utgangspunkt i ny forskning har Teknisk Museum utviklet utstillingen Grossraum – tvangsarbeid i Norge 1940–1945. Selv om Norge i forhold til folketallet fikk de største kontingentene av tvangsarbeidere i det okkuperte Europa, har tvangsarbeid vaert bemerkelsesverdig fravaerende i norsk akademisk og offentlig debatt frem til i dag. Utstillingen har som målsetning å bidra til forståelsen av hvordan Norge under krigen ble del av et økonomisk system basert på tvangsmobilisering av omkring 20 millioner mennesker fra hele det okkuperte Europa og Sovjetunionen.
FOLK – fra rasetyper til Dnasekvenser utforsker samspillet mellom vitenskap, samfunn og kultur og peker på de store konsekvensene vitenskapelig rasisme har hatt og fortsatt har for samfunn og enkeltmennesker.
NTNU VITENSKAPSMUSEET
Gunnerushuset Erling Skakkesgt. 47, Trondheim Utstillingen Lag på lag er satt opp for å utvide kunnskapen om noen utvalgte dyrearters anatomiske verden. For første gang i Norge vises ikke bare den ytre anatomi i form av utstoppede dyr, men også hvordan forskjellige dyr ser ut på innsiden, med muskulatur og skjelett. Den indre anatomien er ofte en ukjent verden for de fleste besøkende, men med dagens prepareringsteknikker er det nå mulig å vise frem det som skjules av hud, fjaer og hår.
Ut 2018.
I utstillingen Hvem eier historien? vises unike sørsamiske gjenstander som ikke har vaert utstilt i Trøndelag tidligere. Nye arkeologiske funn og nye forskningsmetoder viser samisk tilstedevaerelse i Sør-norge langt tidligere enn det som hittil har vaert hevdet.
Ut 2018.
Dødelig handel, som nå presenteres i en ny og utvidet versjon, viser hvordan ulovlig handel kan true arters eksistens. Temaet er CITES (Convention on International Trade of Endangered Species), en internasjonal avtale for å kontrollere handel med ville dyr og planter. Det finnes i dag et svart marked; karteller som driver faunakriminalitet med omsetning av truede arter, tømmer fra regnskog og
handel med planter. I utstillingen vises bl.a. hornfugler, apollosommerfugler, mungo og hvit jaktfalk. Det vises beslaglagt materiale av gjenstander, preparater m.m. som er utlånt fra Miljødirektoratet.
Ut 2018.
Helt siden forrige århundreskifte, da Fridtjof Nansen rapporterte om resultatene av et tre år langt tokt i Arktis, har biologer og havforskere trodd at regionen naermest skulle vaere en «biologisk ørken» som kun våknet til liv i den lyse årstiden. Men stemmer dette? Forskere fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UIT) har undersøkt de arktiske havområdene i vintermørket de siste årene, og alle funn er entydige: Det syder av liv i den mørke natten – både på dypet og i grunnere vann. Noen dyr lager til og med sitt eget lys! Utstillingen Polarnatt diskuterer lyset, dyr og planter i mørket, dyr som lager sitt eget lys, og fugler som lever av det som beveger seg i havet vinterstid.
Ut 2018.
Utstillingen Bymarkajerven – Norges eldste jerv forteller historien om en jervetispe og hennes valpekull som opprinnelig levde i Hedmark, og som var utpekt av myndighetene til et såkalt hiuttak for å redusere konfliktnivået med sauenaeringen. Valpene ble avlivet, men tispa kom seg unna og rømte etter hvert til en isolert tilvaerelse i Bymarka i Trondheim. Der levde den sammen med masse sau uten at det ble registrert sauetap. Den fikk derimot mat og vafler fra hyttene på utfartssteder og saerlig ved Elgsethytta. I 2017 ble den observert sterkt avmagret, og den ble avlivet 29. august. Obduksjonen viste at jerven var nesten blind og hadde en stor svulst. Tannanalyser dokumenterte at den var minst 20 år gammel og Norges eldste jerv.
Til høsten.
OSLO MUSEUM BYMUSEET
Frognerparken
Hvordan var det å vaere kvinne og kunstner på 1800-tallet? Harriet Backer, Asta Nørregaard, Andrea Gram og flere andre malte i en tid hvor kvinner og menn var langt fra likestilte. Temaet for utstillingen Kvinner ved staffeliet er de første kvinnelige kunstnernes utdanning og karrière i Christiania i perioden fra ca. 1870 til ca. 1920, og baserer seg på kunsthistoriker Anne Wichstrøms forskning gjennom 40 år. Bymuseet har hentet frem over 30 malerier fra samlingen, flere av dem er sjelden eller aldri blitt vist tidligere. Utstillingen er supplert med bilder fra andre museer og privatpersoner.
Til 28. februar 2019
Utstillingen Søttitallet spoler tiden tilbake og gir glimt fra tiåret som var preget av Efstrid, kvinnekamp og miljøvern. Visste du at afghanerpelsen var et av tidens mest trendy plagg blant frikene, eller at pizzaen gjorde sitt inntog på 70-tallet? Dette tiåret har satt spor i historien utover pizza og moteplagg. Hadde vi hatt de rettighetene vi i dag tar for gitt, uten 1970-tallets opprør? Hva tenker du når du hører 1970-tallet? Er det slengbukser, oransje og brunt? Musikk, ungdomsopprør og demonstrasjoner? Eller kanskje bedre råd, farge-tv og de første charterreisene?
Til 2019.
OSLO MUSEUM INTERKULTURELT MUSEUM
Tøyenbekken 5, Oslo
Den nye, faste utstillingen Typisk dem handler om fordommer. Ligger de i vår natur, eller er de noe vi skaper kulturelt? Er det «systemet» som har ansvaret for fordommene i samfunnet vårt, eller hver enkelt av oss? Kan fordommer vaere ødeleggende eller farlige? Gjennom humor, konseptkunst og interaktivitet oppfordres publikum til å dele egne fordommer. Utstillingen stiller spørsmål om hvorfor man putter folk i bås, og hvilke konsekvenser det kan få for folk rundt oss.
PORSELENSMUSEET
Porselensveien 6, Porsgrunn Museet ligger i lokalene til Porsgrunds Porselaensfabrik. Via 1000 gjenstander og digitale installasjoner fortelles fabrikkens over 130 år lange historie. I ukedagene kan man se produksjon på naert hold i porselensfabrikken. Sommerutstillingen viser Konrad Galaaens arbeid. Åpent hele året onsdag–lørdag, til 12. august alle dager.
STAVANGER MARITIME MUSEUM
Strandkaien 22
I november er det 100 år siden første verdenskrig var over. Museet ønsker med utstillingen
Sjøfolk i krig å stille spørsmål rundt hvordan det er å vaere sjømann når stormakter utkjemper krig til havs, hvordan det oppleves å bli utsatt for angrep med miner, torpedoer og ubåter, hvordan samfunnet på land påvirkes av krig langs kysten og til havs, og ikke minst hvordan det er å ha familiemedlemmer som har sitt arbeid på havet når det er krig.
Til 1. mars 2023.
STAVANGER MUSEUM
Muségt. 16
8. juli 1914 ble den første fuglen ringmerket i Norge. Fuglen med ringnummer 1 var en taksvale. Tre taksvaler og fire unger av stjertand ble merket på Gaukliseter i Valdres, og mannen som startet det hele, var Hans Thomas Lange Schaanning. Han ble i 1918 ansatt som konservator ved Stavanger Museum, og bygget etter hvert opp den første norske ringmerkingssentralen i Stavanger. Siden den gang er nesten 9 millioner fugler blitt utstyrt med ring om benet i Norge. Utstillingen Fugletrekkets gåter forteller historien og om effektene av ringmerkingen.
Til 31. desember.
Kunstneren Arne Nøst har laget en syngende installasjon, som en introduksjon til museets naturhistoriske utstilling. Til Kraniumkor har Nøst fått anledning til å bruke preparater fra samlingene i museets magasiner.
Til 31. desember.
Fokus på innsamling av naturhistorisk materiale har endret seg mye siden Stavanger Museum ble etablert i 1877. Utstillingen Museumsreisen. Innsamling av dyr gjennom 140 år forteller historien om museets virksomhet, fra en mer eller mindre tilfeldig innsamling av eksotiske dyr med hele kloden som nedslagsfelt til en stadig økende oppmerksomhet om kartlegging og overvåking av arter i Norge generelt og Rogaland spesielt. Utstillingen er delt inn tre epoker som viser hvordan innsamlingen har endret seg med utviklingen av museet og naturhistorisk forskning.
Til 31. desember.
Fotografiene i museets fotosamlinger gir glimt fra den tyske okkupasjonen, motstandskamp,
politiarbeid, krigsseilernes opplevelser, hverdagsliv i Stavanger og frigjøringen i mai 1945. Både krigen og freden ble opplevd svaert ulikt fra familie til familie; for noen var freden hardere enn krigen. Utstillingen Okkupasjon/frigjøring. Fotografier fra krigsårene 1940–45 viser nyansene i historien ved også å presentere noen av de vanskelige sidene av frigjøringen.
Til 31. januar 2019.
Byloftet er museets første skritt på vei mot nye byhistoriske utstillinger. Her presenteres kilder som åpner en dør til Stavangers historie: kart, fotografier og gjenstander. Oppmerksomheten rettes mot bybildet, menneskene og museets rolle som forvalter og forteller av byens mange historier. Stavanger Museums kulturhistoriske samling består i dag av omkring 47.000 gjenstander, 14.000 fotografier og 40 hyllemeter dokumenter. Fortellingen om museet supplerer de gamle byhistoriske utstillingene som forteller historien om Stavanger gjennom naermere 900 år.
Til 1. februar 2025.
STAVANGER MUSEUM NORSK BARNEMUSEUM
Muségt. 16
Det var en gang en tresko
forteller historien om lekene fra Åsmund S. Laerdal, barnebokforlaget, leketøysfabrikken og dens unike plass i leketøyshistorien. Anne-dukken ble en bestselger i Europa, og Tomtebilen ble laget i 100 millioner eksemplarer og solgt til 110 land. I dette leketøyseventyret fra Stavanger, som varte fra 1940 til 1978, står barna, leketøyet og gleden som ble skapt, i sentrum.
Til 31. januar 2025.
Utstillingen Tidsrommet – barndom gjennom 900 år
har historiske kulisser, lyder, lukter, film, aktiviteter, gjenstander, illustrasjoner og kostymer som skaper rammen omkring fortidens barndom. Hvilke bekymringer hadde barn i middelalderen? Hva drømte barn om på 1880-tallet? Hvordan var det å vaere jente på 1960-tallet? Publikum får møte tiåringer fra forskjellige tidsepoker som forteller om hverdagen sin, presentert gjennom samtidens medier. De eldste «tidsbarna» vil ved bruk av moderne teknologi fremstå tredimensjonale, andre blir presentert gjennom stumfilm, Barne-tv og animasjon.
Til 31. januar 2025.
TELEMARKSGALLERIET
O.H. Holtas gate 27, Notodden
Galleriet holder til i gamle Tinfos papirfabrikk, hvor det ble startet papirproduksjon så tidlig som i 1873. På bakgrunn av byggets historie presenteres i sommer en stor temautstilling om papir. Den viser verker av norske kunstnere som jobber med papir skulpturelt, gjennom male- og tegneteknikker eller i form av artist books.
Til 16. september
ULEFOS HOVEDGAARD
Statsraad Niels Aalls vei, Ulefoss
Med flott utsikt over Telemarkskanalen troner Ulefos Hovedgaard, bygget av 1814-ministeren Niels Aall som feriebolig i 1807. Han bodde her permanent fra 1830. Bygningen er av Riksantikvaren regnet som det viktigste empirebygget i Norge.
31. august.
Til
ULLEVÅL MUSEUM
Bygg 24, Ullevål sykehus, Oslo Museet holder til i en av bygningene som er fra da sykehuset åpnet i 1887. Det har følgende avdelinger: Kirurgi, medisin, psykiatri, operasjonsstue, laboratorium, røntgen, sykestue voksen/ barn, ambulansetjeneste, prestetjeneste, legekontor, betjeningsrom, bibliotek, fototeknikk og undervisning. Utstillingen Fra lepra og pest til HIV og ebola forteller om smittsomme sykdommer, mens Reservedelsmennesket illustrerer utviklingen av organerstatning med kunstige deler og transplantasjon, med hovedfokus på protesekirurgi og pacemakere. Museet holder åpent mellom 12.00 og 14.00 alle tirsdager og torsdager som ikke faller på helligdager.
VIKINGSKIPSHUSET
Huk aveny 35, Oslo
Viser Vikingtiden lever, som består av en opplevelsesfilm og to dokumentarer. Kulturhistorisk museum, Viking Cruises og Storm Films står bak prosjektet. Sammen har de laget en film med animasjon og skyggespill, som vises i hele taket og på endeveggen i en av museets fløyer.