Fabrikkinspektøren
Betzy Kjelsberg (1866–1950)
Foran Kvinnedagen 8. mars løfter Aftenposten Historie frem 25 kvinner som på ulike felt har satt spor etter seg i nyere norsk historie.
Kvinnene var først ute på ulike områder i samfunnet, og de markerte seg i saker som kvinner i dag tar for gitt. Mange flere kunne blitt nevnt: Oldemoren til den senere partileder og finansminister Siv Jensen (Frp) ble i 1910 landets første kvinnelige fabrikkinspektør. Det betød å inspisere fabrikker over hele landet der kvinner og barn jobbet. Hun påvirket arbeidsgiverne til å få på plass toaletter, spiserom, bedre lys og luft, kortere arbeidsdager og bedre hygiene.
Spytting forbudt!
Industrialiseringen på slutten av 1800-tallet hadde ført til lange arbeidsdager for kvinnene. I fabrikkene jobbet dessuten barn ned i ti–elleve år. Lønningene for menn og kvinner var forskjellige, selv om de hadde likt arbeid. Kvinnene fikk 10 kroner dagen, en nykonfirmert gutt 12 kroner og menn 18 kroner. Kvinner måtte ofte jobbe lengre dager enn menn.
Betzy Kjelsberg ble opprørt over det hun så på sin ferd mellom nord og sør, øst og vest, og tok fatt på nybrottsarbeidet med stor glød og handlekraft.
På det meste hadde hun 200 reisedøgn i året. Ikke så merkelig når hun skulle inspisere 1933 fabrikker der det jobbet 22.500 voksne kvinner, 895 barn mellom 12 og 14 år og 483 gutter og jenter mellom 14 og 18.
Hun startet en kampanje for å få slutt på spytting på fabrikkene. Målet var å unngå dråpesmitte, som igjen førte til tuberkulose. Hun var også opptatt av at det var viktig å vaske hendene, benytte gode sko når kvinnene sto hele dagen og å ha det rent på fabrikkene. Barnearbeid og overtid var hun sterkt imot. Hun så at kvinnene ble utnyttet, slik situasjonen var mange steder.
Betzy Kjelsberg tok dessuten til orde for at nordmenn skulle kjøpe norskprodusert mat for at fabrikkene skulle ha nok å gjøre.
Hun hang i hele livet
«Heng i!» var hennes personlige motto hele livet, fra hun som én av seks kvinner startet på det første, offentlige artiumkurset. Hun ble første kvinne som syklet i Drammen, da i en slags buksedrakt. Kjelsberg gikk fotturer på fjellet med sin mann, advokat Oluf Kjelsberg, og var første kvinne på flere topper.
I boken «Betzy Kjelsberg – feminist og brubyggjar» ramser forfatter Magnhild Folkvord opp flere områder der hun som kvinne var først, og dette er bare et lite knippe:
• I landsstyret i partiet Venstre
• På talerstolen til den internasjonale arbeidskonferansen i Washington i 1919
• I Drammen handelskammer
• På prekestolen i Minnekirken i Chicago Hvor fikk hun kreftene fra?
Ved siden av hus og hjem og arbeid på mannens kontor bidro seksbarnsmoren til at seks organisasjoner i Drammen ble stiftet mer eller mindre som et resultat av hennes aktivitet. Og hun var initiativtager og leder av Norske kvinners nasjonalråd fra 1922 til 1938.
Karikatur og kongelig hilsen
Kjelsberg ble noen ganger latterliggjort, både av stortingspolitikere og i deler av pressen. Likevel nøt hun stor tillit. Kong Haakon 7. sendte telegram da hun rundet 50 år: «... tak for Deres iver for de smaa i vort samfund.»
I Hordalands Folkeblad ble hun omtalt slik: «Ho er som poteten. Ho høver til noko av kvart.»
Flere ivret for at hun skulle bli statsråd – også Dagbladet i en overskrift. Tiden var imidlertid ikke moden for henne. Isteden fikk hun en karikaturtegning i vittighetsbladet Vikingen som viser en aggressiv Betzy med boksehansker. Hun angriper statsminister Johan Ludwig Mowinckel, som utbryter: «Nei men at eg konne glømme Betzy Kjelsberg. Eg borte hat med et mannfolk i regjeringen min.»
Da Kjelsberg døde 3. oktober 1950, ble det skrevet at det var et av de store traerne i skogen som falt. Hun ble gravlagt i Bergen på statens bekostning.