GULL-ALDEREN PÅ FILM-SETTET

Hollywood, 1930-årene–1945

Hollywoods gullalder ble noen av verdens mest kjente filmer skapt, fra «Tatt av vinden» (1939) til «Citizen Kane» (1941). Mellom 1930 og 1945 var byen dominert av det såkalte studiosystemet. Det var en produksjonsmetode som sørget for både distribusjon og visning av filmer på kino under streng kontroll av store filmselskaper som 20th Century Fox og Warner Brothers. I denne perioden var både regissører, manusforfattere, scenearkitekter og filmstjerner kontraktsbundet til de enkelte selskapene. Hvert studio eide enorme områder som ble brukt i filmproduksjonene, fra vidstrakte landskaper til gigantiske lydscener.

Slike lydscener, som navnet antyder, utviklet seg i raskt tempo etter at lydfilmen gjorde sitt inntog i 1920- og 1930-årene. De var laget først og fremst for å kunne ta opp både lyd og bilde samtidig. I stumfilmperioden kunne de første studioene ikke benytte kunstig lys, fordi de elektriske lyskasterne ennå ikke var gode nok til å lyse opp hele scenebildet. Derfor hadde de glasstak, som slapp inn nok dagslys til å gjøre opptak. De første lydscenene, slik vi kjenner dem i dag, kom i 1928 og minnet om svaere lagerbygninger. De var så store at de kunne innredes med enorme filmsett.

En filmproduksjon foregår vanligvis i tre separate faser. Pre-produksjonen omfatter alt fra skriving av manus til oppbygging av settet. I produksjonen foregår selve opptakene til filmen, og post-produksjonen tar seg av klipping og redigering samtidig som musikk og lydeffekter legges på. Film-crewet omfatter alle som arbeider på produksjonssiden, fra regissøren til lysteknikerne.