Xu-agentene holdt tyst i 43 år X U
Står for ukjent, står for under cover
Spionene holdt tett om hva de hadde gjort under krigen. Det hadde de lovet. Først 10. november 1988 ble taushetsplikten opphevet, fra Stortingets talerstol.
Da fikk forsvarsminister Johan Jørgen Holst (Ap) et spørsmål i spørretimen fra Høyres Tore Austad. Han viste til en bok om en sak fra Halden, og spurte om det var rett at Forsvarets overkommando (FO) etter krigen påla enkelte motstandsfolk en taushetsplikt som fortsatt var gjeldende.
Umiddelbar virkning
Holst kunne bekrefte at FO utstedte et direktiv 25. mai 1945 som påla taushetsplikt for Xu-agenter og enkelte andre. Så kom det:
«I samråd med forsvarsjefen (Vigleik Eide, red.anm.) er det nå besluttet at samtlige som gav taushetsløfte om sitt arbeid i, og dermed kjennskap til, etterretningstjenesten i det okkuperte Norge, fritas fra dette løftet med umiddelbar virkning. Dette gjelder også for dem som ikke formelt har undertegnet taushetserklaering.»
Dermed kunne alle som hadde noe å fortelle, stå frem med sine historier fra sin hemmelige virksomhet under krigen. Problemet var at mange alt var døde, andre svekket av alderdommen.
Mange akademikere
XU startet som to grupper som drev etterretning alt fra sommeren 1940: En gruppe akademikere med utgangspunkt på Blindern og en gruppe offiserer. Disse to slo seg sammen, og slik oppsto XU. X står for ukjent, U står for under cover.
Agentnettet var stort sett spredt over hele landet. Det besto gjerne av folk som gjennom sine jobber hadde en naturlig adgang mange steder og stor kontaktflate, som ingeniører, politifolk, postbud, skippere, laerere, hotellresepsjonister, helsearbeidere og sjåfører. Agentene var både kvinner og menn. En del kvinner var sentrale i ledelsen av XU.
Informasjonen de innhentet fra tyske anlegg og virksomheter, ble sendt via et «postkassesystem» til den norske legasjonen i Stockholm og deretter videre til London.
Vanskelig dobbeltspill
Det er anslått at ca. 2400 nordmenn var knyttet til Xu-organisasjonen. Alle hadde altså taushetsplikt etter krigen.
For å kunne utføre jobben som Xu-agent var det flere som meldte seg inn i Nasjonal Samling. På den måten fikk de bedre tilgang til nyttig informasjon i sitt virke i frihetskampen. For mange ble dette dobbeltspillet en stor belastning, som hang ved lenge. Det var en slik sak som ble rullet opp i Halden sist på 1980-tallet, som fikk forsvarsminister Holst til å oppheve den langvarige taushetsplikten til de gjenlevende Xu-agentene.
Det er anslått at ca. 2400 nordmenn var knyttet til Xu-organisasjonen.