4 perioder i Yorks historie

Romerne (71–410)

York ble grunnlagt i år 71 e.kr. av romerne, som første bygde en festning og kalte stedet Eboracum. Flere tusen romerske soldater var stasjonert der, og byen ble også provinshovedstad. Keiserne Hadrian, Septimius Severus and Constantius 1. oppholdt seg alle i byen. Sistnevnte døde der, og sønnen hans Konstantin den store ble utropt til romersk keiser i York.

Angelsakserne (410–866)

Lite er kjent fra tiden etter at romerne trakk seg ut. På slutten av 400-tallet hadde germanske stammer, i dag kjent om angelsaksere, slått seg ned i og rundt York. Eboracum ble Eoforwic, et viktig kommersielt sentrum i kongeriket Northumbria. I 627 konverterte kong Edwin til kristendommen.

Vikingene (866–1066)

Under ledelse av brødrene Halvdan Kvitserk og Ivar Beinlause angrep vikingene i 866. England ble delt mellom vikinger (Danelagen) og angelsaksere. Eoforwic ble Jorvik. Vikingene bygde opp byen. Handel, håndverk og industri blomstret. I 954 skal kong Eirik Blodøks ha blitt fordrevet og drept. Engelske konger tok over makten, men byen fortsatte å vaere sterkt påvirket av vikingenes kultur. Normannerne (1066–1154)

I 1066 erobret Vilhelm, hertug av Normandie, England. Vikingene i nord gjorde opprør. Vilhelm, som ble kalt Erobreren, marsjerte til York for å slå ned motstanden. Han bygde to borger, men opprørene fortsatte en stund. Vilhelm tok en brutal hevn, og mange tusen mennesker døde av vold og sult. Jorvik ble Yorke og bygget opp på nytt i stein med nye borger, forsvarsverk og kirker.