Konflikten i Nord-Irland.
/ Ved opprettelsen av Den irske fristaten i 1921 ble seks grevskaper i nord utskilt til Nord-Irland som forble under britisk administrasjon. / Den irske republikanske armé (IRA) motsatte seg dette, og førte vaepnet kamp for innlemmelse av Nord-Irland i fristaten og senere i republikken Irland.
/ Like før og etter annen verdenskrig utførte de hyppige terrorangrep, men situasjonen roet seg på slutten av 1940-tallet. / Befolkningen i Nord-Irland har vaert delt i to, hvor katolikkene har vaert republikanere og nasjonalister, mens protestantene har vaert unionister og lojalister.
/ I 1968 oppsto en borgerrettighetsbevegelse som krevde like rettigheter og muligheter for katolikker.
/ I konfrontasjonene som oppsto, stilte politiet seg på protestantenes side, og britiske militaerstyrker ble først satt inn som nøytral part for å roe opptøyene.
/ Etter hvert utviklet situasjonen seg til en lavintensitetskrig mellom britiske styrker og IRA.
/ I 1972 drepte britiske fallskjermsoldater 14 demonstranter i Londonderry under det som er blitt kjent som «Bloody Sunday».
/ I 1997 erklaerte IRA våpenhvile, og partiet Sinn Féin ble sluppet inn i varmen.
/ Man regner at konflikten var over i 1998 da Belfastavtalen/Langfredagavtalen ble inngått.
/ På engelsk kalles konflikten i Nord-Irland fra 1968–1998 for
«The Troubles».