Bil­de­ne som løy.

Foto­jour­na­lis­tik­ken og do­ku­men­tar­fo­to­et skul­le gi oss den ufi­l­trer­te vir­ke­lig­he­ten. Men fa­get ble helt fra star­ten fylt med juks og ma­ni­pu­la­sjon.

Aftenposten Innsikt - - KULTUR&TRENDER - KJETIL JOHANSEN

Grunn­reg­ler. Den som i dag sver­ger til over­be­vis­nin­gen om at «bil­der ikke ly­ver», er mer naiv enn godt er. Selv om det er rik­tig at et ka­me­ra bare re­gist­re­rer det lin­sen fo­ku­se­rer på, er det så uhor­ve­lig man­ge and­re må­ter å få et bil­de til å lyve på.

Grunn­reg­le­ne for se­riøs foto­jour­na­lis­tikk og do­ku­men­tar­foto er enk­le: Ikke iscene­sett mo­ti­ver. Ikke ma­ni­pu­ler fo­to­gra­fi­et etter eks­po­ne­rin­gen. Og unn­gå for­le­den­de bil­led­teks­ter.

Be­tyd­nin­gen av dis­se spille­reg­le­ne un­der­stre­kes av billed­al­de­rens medie­lo­gikk, som spiss­for­mu­lert fun­ge­rer etter opp­skrif­ten «bare det som fo­to­gra­fe­res og fil­mes ek­sis­te­rer». Kon­flik­ter el­ler hen­del­ser som ikke dek­kes av in­ter­na­sjo­na­le foto­opp­bud, for­svin­ner fra dags­or­de­nen, mens de som dek­kes bredt og ved­va­ren­de, får lov til å do­mi­ne­re.

Der­for vil selv bare ett el­ler to opp­tak fra de «glem­te» te­ma­ene bli desto mer be­tyd­nings­ful­le – og kon­se­kven­sen av even­tu­ell ma­ni­pu­le­ring dit­to stør­re. Brudd på spille­reg­le­ne kan uan­sett gjø­re uopp­ret­te­lig ska­de på presse­fo­to­gra­fi­ets tro­ver­dig­het og til­li­ten hos pub­li­kum. Men juks fan­tes i fa­get helt fra star­ten.

De førs­te syn­der. Det be­gyn­te mu­li­gens al­le­re­de med his­to­ri­ens førs­te krigs­fo­to­graf, Roger Fenton. I 1855 be­fant han seg på Krim, hvor kri­gen ras­te mel­lom Russ­land og de al­li­er­te – Stor­bri­tan­nia, Frank­ri­ke, Sar­di­nia og Det os­mans­ke ri­ket.

Fenton had­de dras­set med seg stort, tungt og lite flek­si­belt ka­mera­ut­styr – som sam­ti­dig re­pre­sen­ter­te re­vo­lu­sjo­ne­ren­de tek­no­lo­gi. Den avis­le­sen­de of­fent­lig­he­ten var ikke uvant med bil­der fra krigs­so­ner og kon­flik­ter. Men det­te var il­lust­ra­tø­re­nes ge­bet. Teg­nin­ge­ne kun­ne va­ere tref­fen­de og vel­kom­po­ner­te skild­rin­ger av dra­ma­tis­ke hen­del­ser, men det var ikke til å komme uten­om at re­sul­ta­tet var fil­trert gjen­nom kunst­ne­rens krea­ti­ve sinn.

Da var det vel noe an­net med fo­to­gra­fi­et – som på en kli­nisk og nes­ten vi­ten­ska­pe­lig måte bare do­ku­men­ter­te vir­ke­lig­he­ten? Tja. Et­ter­ti­den har stilt noen kri­tis­ke spørs­mål ved en­kel­te av Fen­tons fo­to­gra­fi­er fra Krim­kri­gen. Blant an­net fin­nes det to uli­ke ver­sjo­ner av et ut­bom­bet land­skap na­er fron­ten. I det ene lig­ger det ka­non­ku­ler langs vei­en, mens dis­se mang­ler i den and­re ver­sjo­nen. Had­de Fenton flyt­tet ka­non­ku­le­ne inn i mo­ti­vet for å gjø­re det mer dra­ma­tisk? Det kan se slik ut, me­ner blant and­re do­ku­men­tar­film­ska­pe­ren Er­rol Mor­ris.

Ma­ni­pu­la­sjon som kom­pen­sa­sjon. De førs­te ge­ne­ra­sjo­ne­ne av fo­to­gra­fer had­de for så vidt noen gode grun­ner til å lem­pe på reg­le­ne. Ut­sty­ret de­res var i man­ge til­fel­ler ikke godt nok til å for­evi­ge alt i én tag­ning. Der­for måt­te ma­ni­pu­la­sjon til for å gjen­ska­pe sce­ner el­ler epi­so­der – sa­er­lig der­som fo­to­gra­fen had­de es­te­tis­ke am­bi­sjo­ner. Mye av den førs­te foto­fik­lin­gen var mest av alt forsøk på å kom­pen­se­re for de tek­no­lo­gis­ke be­grens­nin­ge­ne.

Uan­sett, fo­to­gra­fi­ene be­gyn­te raskt å lyve så det rant av dem. Slekt­ska­pet mel­lom fo­to­gra­fer og il­lust­ra­tø­rer vis­te seg å va­ere un­der­vur­dert, noe man kun­ne ha for­ut­sett – gitt at fo­to­gra­fe­ring ble de­fi­nert som «å male med lys».

Gans­ke snart opp­da­get de hva slags mu­lig­he­ter som skjul­te seg i re­tu­sje­ring og kom­bi­na­sjon av fle­re se­pa­ra­te ori­gi­nal­bil­der. Fransk­man­nen Gu­s­ta­ve Le Gray tyd­de til bil­led­kom­po­sit­ter for å kun­ne få bå­de land­ska­per og sky­er på him­me­len rik­tig eks­po­nert. I 1857 tok Os­car Gu­s­ta­ve Rej­lan­der et be­rømt bil­de av en gate­gutt som hi­ver en kas­tan­je i luf­ten. Mo­ti­vet har fan­get øye­blik­ket hvor gut­ten føl­ger kas­tan­jen med blik­ket, men det­te var rett og slett ikke tek­nisk mu­lig å få til på den­ne ti­den. Rej­lan­der løs­te ut­ford­rin­gen ved å hen­ge kas­tan­jen i en tynn tråd, og få gut­ten til å po­se­re.

Rundt 1902 re­di­ger­te Le­vin C. Han­dy sam­men et slå­en­de mo­tiv av ge­ne­ral Ulys­ses S. Grant fra den ame­ri­kans­ke bor­ger­kri­gens da­ger. Bil­det vi­ser Grant sit­ten­de til hest, mens trop­pe­ne hans er sam­let uten­for City Point i Vir­gi­nia. Det er iall­fall hva bil­led­tit­te­len vil ha pub­li­kum til å tro. Men Han­dy måt­te bru­ke tre uli­ke fo­to­gra­fi­er, alle tatt i 1864, for å opp­nå ak­ku­rat den kom­po­si­sjo­nen. Og det var bare Grants hode som er ekte i den­ne foto­fik­lin­gen. Hes­ten – og krop­pen til ryt­te­ren – til­hør­te en helt an­nen of­fi­ser, nem­lig Alex­an­der Mcdow­ell Mccook. «Trop­pe­ne» i bak­grun­nen var fak­tisk krigs­fan­ger.

Grunn­reg­le­ne for se­riøs foto­jour­na­lis­tikk og do­ku­men­tar­foto er enk­le: Ikke iscene­sett mo­ti­ver. Ikke ma­ni­pu­ler fo­to­gra­fi­et etter eks­po­ne­rin­gen. Og unn­gå for­le­den­de bil­led­teks­ter.

Falskt flagg. I 1945 juk­set Jevgenij Khaldei frem det som skul­le bli et ver­dens­be­rømt mo­tiv. Han fikk sin nål-og-tråd-kom­pe­ten­te on­kel til å im­pro­vi­se­re frem et sov­je­tisk flagg, rå­ma­te­ria­let var en gam­mel duk, og brak­te med seg re­kvi­sit­ten til Ber­lin. I den ny­lig erob­re­de nazi­ho­ved­sta­den fikk han så sov­je­tis­ke sol­da­ter til å po­se­re med «flag­get» på dra­ma­tisk vis, oppe i rui­nen av en ut­bom­bet byg­ning, med Riks­da­gen i bak­grun­nen. Re­sul­ta­tet ble slå­en­de, sym­bol­tungt og en umid­del­bar klas­si­ker. Men noen ufi­l­trert og nøk­ternt ob­ser­ve­ren­de do­ku­men­ta­sjon av den fore­lig­gen­de vir­ke­lig­he­ten var det jo ikke. I en se­ne­re ver­sjon av bil­det var mør­ke røyk­sky­er lagt til for å øke den dra­ma­tis­ke stem­nin­gen i mo­ti­vet yt­ter­li­ge­re, og de­tal­jer som av­slør­te at sov­je­tis­ke sol­da­ter drev med plynd­ring, var fjer­net. Khaldei de­mon­strer­te li­ten for­stå­el­se for det presse­etis­ke as­pek­tet da han ble kon­fron­tert med ma­ni­pu­la­sjo­ne­ne. «Det er et godt fo­to­gra­fi, med stor his­to­risk be­tyd­ning. Nes­te spørs­mål, takk!», lød re­spon­sen. Kri­gens førs­te of­fer er sann­he­ten, selv i re­tro­spekt.

Fle­re av hans kol­le­ger er ueni­ge i den­ne ube­kym­re­de hold­nin­gen. Michael Kam­ber, som også har va­ert ku­ra­tor for en ut­stil­ling med ma­ni­pu­ler­te presse­bil­der, po­eng­ter­te be­tyd­nin­gen av at pub­li­kum kan ha til­lit til fo­to­gra­fi­et i et in­ter­vju med Wi­red: «Folk må kun­ne tro på det de ser. 'Jeg ser på det­te bil­det, det ble tatt av en pro­fe­sjo­nell, det jeg ser skjed­de vir­ke­lig, og det skjed­de på den må­ten som jeg ser av­bil­det.' I det øye­blik­ket du god­tar at re­dak­tø­rer el­ler fo­to­gra­fer kan end­re på ting, kom­mer du til det punk­tet hvor in­gen­ting be­tyr noe len­ger. Hva skal du tro på?»

Selv de bes­te. Selv an­er­kjen­te mes­te­re i foto­his­to­ri­en – bau­ta­er i fa­get – vi­ser seg å ha svin på sko­gen. Arthur Rothstein er be­rømt blant an­net for sin do­ku­men­ta­sjon av den ka­ta­stro­fa­le tør­ken i USAS Midt­ves­ten på 1930-tal­let. Men sa­er­lig ett bil­de – av en hvit­net kuskal­le som lig­ger på den tør­re bak­ken – vir­ket sus­pekt. Skal­len var da også en re­kvi­sitt Rothstein had­de brakt med seg. Den fi­gu­rer­te i fle­re av fo­to­gra­fi­ene han tok i den­ne pe­rio­den. I et in­ter­vju i 1964 for­klar­te han at skal­len ble brukt i foto­tek­nis­ke eks­pe­ri­men­ter, og at han ikke had­de sett for seg at mo­ti­vet skul­le bli et sym­bol på tør­ken i Midt­ves­ten.

Hel­ler ikke Robert Capa, en av foto­jour­na­lis­tik­kens gi­gan­ter, er gått fri fra an­kla­ger om å ha iscene­satt mo­ti­ver. I 1936 tok han et av de al­ler mest iko­nis­ke bil­de­ne fra den spans­ke bor­ger­kri­gen. Da det kom på trykk i Li­fe Ma­gazi­ne noen må­ne­der se­ne­re, slo bil­led­teks­ten fast: «Robert Ca­pas ka­me­ra fan­ger en spansk sol­dat i øye­blik­ket han fel­les av en kule gjen­nom ho­det.» Den på­stan­den er si­den blitt vur­dert som kon­tro­ver­si­ell. Av­gjø­ren­de be­vis mang­ler, men skep­ti­ker­ne på­pe­ker at et an­net Capa-bil­de vi­ser en an­nen sol­dat, som fal­ler om på til­sva­ren­de vis – på ak­ku­rat sam­me sted – uten at li­ket av den førs­te sol­da­ten er å se.

Selv an­er­kjen­te mes­te­re i foto­his­to­ri­en – bau­ta­er i fa­get – vi­ser seg å ha svin på sko­gen.

Uøns­ke­de per­soner og ob­jek­ter. Til­sni­kel­ser og ma­ni­pu­la­sjon er selv­sagt ikke for­be­holdt hen­del­ses­skild­rin­ger. Fusk tas også i bruk når stats­le­de­re står foran lin­sen.

I 1942 øns­ket Italias dik­ta­tor Be­ni­to Mus­so­li­ni å bli av­bil­det i en he­roisk po­si­tur. Han kløv der­for opp på en hest, og po­ser­te med he­vet sa­bel. Op­pas­se­ren som holdt hes­ten ro­lig, ble promp­te re­tu­sjert vekk fra fo­to­gra­fi­et.

Sov­jet­unio­nen, sa­er­lig i Sta­lin-ti­den, er blitt no­to­risk kjent for sine re­tu­sje­rin­ger av gam­le fo­to­gra­fi­er, etter hvert som parti­med­lem­mer falt i unå­de. Skjønt, noen gan­ger var inn­gre­pe­ne ret­tet mot ob­jek­ter i ste­det for per­soner. Et litt mor­somt ek­sem­pel skri­ver seg fra 1971, da den vest­tys­ke kans­le­ren Wil­ly Brandt had­de et av­spen­nings­møte med Sov­jet­unio­nens ge­ne­ral­sek­reta­er Le­on­id Brezj­nev.

Rap­por­te­ne kun­ne for­tel­le om god stem­ning mel­lom de to stats­le­der­ne. Den vest­tys­ke pres­sen il­lust­rer­te ny­hets­mel­din­gen med et fo­to­gra­fi av Brandt og Brezj­nev – hvor fle­re øl­flas­ker sto pro­mi­nent plas­sert i bak­grun­nen. I den sov­je­tis­ke pres­sen ble flas­ke­ne re­di­gert bort.

Men medie­ne i de­mo­kra­tis­ke land kan fus­ke de også. I juni 2010 fo­ku­ser­te for­si­den av The Eco­nomist på en en­som pre­si­dent Ba­rack Oba­ma som kik­ket for­tvi­let ut mot Mexoci­gul­fen, hvor et stort olje­ut­slipp had­de fun­net sted. Pro­ble­met var bare at på ori­gi­nal­bil­det sto pre­si­den­ten sam­men med kyst­vakt­ad­mi­ra­len Thad W. Al­len og ved si­den av Char­lot­te Ran­dolph, en lo­kal po­li­tisk le­der. Ny­hets­by­rå­et Reu­ters, som eide bil­det, rea­ger­te. Og de min­net om sine stren­ge reg­ler for mo­di­fi­se­ring av fo­to­gra­fi­er.

Re­dak­tør Em­ma Dun­can for­klar­te The Eco­nomists av­gjø­rel­se slik: «Vi fjer­net hen­ne ikke for å frem­føre et po­li­tisk po­eng, men for­di til­stede­va­er­el­sen av en ukjent kvin­ne vil­le for­vir­ret le­ser­ne.» Ma­ga­si­net øns­ket å fo­ku­se­re på Oba­ma.

Den di­gi­ta­le re­vo­lu­sjo­nen. De di­gi­ta­le re­di­ge­rings­verk­tøy­ene be­gyn­te å gjø­re seg merk­ba­re på 1980-tal­let. Novem­ber­ut­ga­ven av Na­tio­nal Ge­o­grap­hic Ma­gazi­ne i 1982 var pry­det av et cover hvor py­ra­mi­de­ne i Egypt var flyt­tet tet­te­re på hver­and­re – av lay­out-hen­syn. Fo­to­gra­fen, Gor­dan Ga­han, kun­ne sty­re sin be­geist­ring over ma­ni­pu­la­sjo­nen.

Langt mer opp­merk­som­het fikk for­si­den av TV Guide i au­gust 1989. Her var ho­det og an­sik­tet til Oprah Win­frey plas­sert på krop­pen til skue­spil­le­ren Ann-mar­ga­ret. In­gen av de in­volver­te var blitt spurt på for­hånd. Sa­ken ble av­slørt av de­sig­ne­ren som had­de la­get kjo­len til Ann-mar­ga­ret.

Re­di­ge­rings­pro­gram­met Pho­tos­hop ble lan­sert i 1987, og skul­le set­te dype spor etter seg i ti­åre­ne som fulg­te. Fo­ku­set på den nye re­di­ge­rings­tek­no­lo­gi­en før­te mu­li­gens til en viss kri­tisk grunn­hold­ning hos be­viss­te medie­bru­ke­re.

Men skam­løse forsøk på ma­ni­pu­la­sjon blir fort­satt av­slørt.

I au­gust 2006 fikk den li­ba­ne­sis­ke fri­lans­fo­to­gra­fen Ad­nan Ha­jj uøns­ket opp­merk­som­het for et av sine mo­ti­ver. Det ble av­slørt at han had­de brukt Pho­tos­hop til å leg­ge til eks­tra røyk og over­dri­ve re­sul­ta­tet av et is­ra­elsk bombe­an­grep i Bei­rut.

Av­slø­rin­gen før­te til at ny­hets­by­rå­et Reu­ters trakk til­ba­ke 920 fo­to­gra­fi­er Ha­jj had­de le­vert til dem. Han fikk også spar­ken.

Knapt to år etter, i juli 2008, var det den irans­ke re­vo­lu­sjons­gar­den som føl­te trang til å for­ster­ke bud­ska­pet sitt. Et fo­to­gra­fi fra en mis­sil­test i den irans­ke ør­ke­nen gikk ver­den rundt. På bil­det så man fire ra­ket­ter som ble fyrt av si­mul­tant. Men i rea­li­te­ten var det bare tre av mis­si­le­ne som fun­ger­te un­der opp­sky­tin­gen. Den fjer­de ble foto­fik­let inn.

Ta­bu­er. Mo­ti­vet for å ma­ni­pu­le­re et foto kan va­ere så mangt. Re­li­giø­se ta­bu­er har også gjort seg gjel­den­de. I ja­nu­ar 2015, etter mas­sa­kren på re­dak­sjo­nen i det frans­ke sa­tire­ma­ga­si­net Char­lie Hebdo, gikk fle­re stats­le­de­re og po­li­ti­ke­re sam­men i en so­li­da­ri­tets­mar­ke­ring i Pa­ris. Blant del­ta­ger­ne var Tysk­lands kans­ler Ange­la Mer­kel, den sveit­sis­ke pre­si­den­ten Si­mo­net­ta Som­maru­ga, og bor­ger­mes­te­ren i Pa­ris, Anne Hi­dal­go. Men da den is­ra­els­ke avi­sen Hame­va­ser rap­por­ter­te om mar­ke­rin­gen, var dis­se tre – og alle and­re kvin­ner – re­di­gert vekk fra bil­de­ne. Hame­va­ser er et medi­um for strengt or­to­dok­se jø­der.

Lig­nen­de re­di­ge­rin­ger har også irans­ke medi­er stått for, blant an­net da pre­si­dent Mah­moud Ah­ma­dine­jad gjes­tet be­gra­vel­sen til Ve­ne­zu­e­las le­der Hugo Chávez og trøs­tet av­dø­des mor. Kropps­kon­tak­ten mel­lom de to ble se­ne­re for­søkt skjult ved å re­di­ge­re inn den egyp­tis­ke di­plo­ma­ten Mo­ha­med El-ba­radei som nytt ob­jekt for Ah­ma­dine­jads om­fav­nel­se.

Fa­re­sig­na­ler? Er det­te så far­lig da, spør kan­skje den nai­ve fort­satt. Man­ge fo­to­gra­fer er blitt vant til å fik­le og pus­se litt på bil­de­ne sine. Alle vet jo det.

I 2015 ble vin­ne­ren av pre­sti­sje­kon­kur­ran­sen World Press Photo, Gio­van­ni Troilo, fra­tatt pri­sen da det vis­te seg at han had­de iscene­satt og lys­satt pre­mie­bil­det sitt. Sam­me år ble 22 pro­sent av fi­na­lis­te­ne i kon­kur­ran­sen dis­kva­li­fi­sert etter at eks­per­ter had­de opp­da­get fik­ling og re­di­ge­ring i bi­dra­ge­ne. Be­kym­re­de fag­folk be­gyn­te å snak­ke om en for­uro­li­gen­de trend i de­ler av fo­to­grafs­tan­den.

Sam­ti­dig ble det dis­tri­bu­ert en spørre­un­der­sø­kel­se til del­ta­ger­ne. 1549 av de 5158 på­meld­te be­svar­te de 63 spørs­må­le­ne. Mer enn halv­par­ten av dem inn­røm­met at de noen gan­ger iscene­sat­te mo­ti­ver. 12 pro­sent svar­te at de gjor­de det­te «minst halv­par­ten av ti­den».

Er det så far­lig? I 2007 vis­te en stu­die i Applied Cog­ni­ti­ve Psycho­lo­gy at min­ne­ne våre blir på­vir­ket – og po­ten­si­elt kan end­res – når vi eks­po­ne­res for ma­ni­pu­ler­te bil­der.

Det er an­ta­ge­lig fra nå av det vir­ke­lig be­gyn­ner å bli far­lig.

Re­di­ge­rings­pro­gram­met Pho­tos­hop ble lan­sert i 1987, og skul­le set­te dype spor etter seg i ti­åre­ne som fulg­te.

Foto: ROGER FENTON, LIBRARY OF CONGRESS, WIKICOMMONS

Bil­det «Val­ley of the Sha­dow of Death» ble tatt på Krim i 1855 av his­to­ri­ens førs­te krigs­fo­to­graf, Roger Fenton. Se­ne­re er det fun­net en va­ri­ant av bil­det (over), hvor det ikke lig­ger ka­non­ku­ler på vei­en, noe som har ført til mis­tan­ker om at Fenton selv flyt­tet på noen ku­ler for å gjø­re bil­det mer dra­ma­tisk.

Foto: LE­VIN C. HAN­DY, LIBRARY OF CONGRESS, WIKICOMMONS

Le­vin C. Han­dys bil­de fra 1864 av ge­ne­ral Ulys­ses S. Grant fra den ame­ri­kans­ke bor­ger­kri­gen er satt sam­men av tre uli­ke fo­to­gra­fi­er: Grants hode, hes­ten og krop­pen til of­fi­ser Alex­an­der Mcdow­ell Mccook, samt «trop­per» i bak­grun­nen som egent­lig var krigs­fan­ger.

Os­car Gu­s­ta­ve Rej­lan­ders øye­blikks­bil­de av en gate­gutt som kas­ter en kas­tan­je i luf­ten, vil­le ikke va­ert tek­nisk mu­lig å få til i 1857. Rej­lan­der had­de hengt kas­tan­jen i en tynn tråd og fått gut­ten til å po­se­re.

Foto: JEVGENIJ KHALDEI, TASS/KEYSTONE PICTURES/ ZUMAPRESS/NTB SCANPIX

Om etter­mid­da­gen30. april 1945 heis­te sov­je­tis­ke sol­da­ter det sov­je­tis­ke flag­get ved den ut­bom­be­de riks­dags­byg­nin­gen i Ber­lin, men det var ikke noen fo­to­graf til ste­de, og flag­get ble fjer­net sam­me natt for­di om­rå­det frem­de­les ikke var un­der full sov­je­tisk kon­troll. Tass-fo­to­graf Jevgenij Khaldei for­sto den po­ten­si­el­le sym­bol­ef­fek­ten og gjen­skap­te hen­del­sen med sitt eget flagg2. mai, da om­rå­det var rens­ket for fien­der.

Foto: ARTHUR ROTHSTEIN, WIKICOMMONS

Arthur Roth­steins bil­de av en kuskal­le på en tørr bak­ke ble et sym­bol på tør­ken i Midt­ves­ten på 1930-tal­let. Det er se­ne­re av­dek­ket at skal­len var en re­kvi­sitt Rothstein had­de med seg, og han har hev­det at den egent­lig bare skul­le bru­kes i foto­tek­nis­ke eks­pe­ri­men­ter.

Foto: ROBERT CAPA, WIKICOMMONS

I 1936 tok Robert Capa det iko­nis­ke bil­det «The fal­ling sol­di­er» fra den spans­ke bor­ger­kri­gen, som se­ne­re er mis­tenkt for å va­ere re­gis­sert. Bå­de ut­sik­ten i bak­grun­nen, iden­ti­te­ten til sol­da­ten og det fak­tum at man har opp­da­get and­re re­gis­ser­te fo­to­gra­fi­er fra sam­me pe­rio­de, har bi­dratt til å så tvil om au­ten­ti­si­te­ten.

I Sta­lin-ti­den ble fo­to­gra­fi­er re­tu­sjert etter hvert som parti­med­lem­mer falt i unå­de. På det øvers­te bil­det går Nkvd-sjef Ni­ko­laj Ivano­vitsj Jezjov ved Stalins venst­re side langs Mosk­va-vol­ga-ka­na­len, men han ble se­ne­re re­tu­sjert bort fra alle of­fi­si­el­le fo­to­gra­fi­er.

Italias dik­ta­tor Be­ni­to Mus­so­li­ni øns­ket seg et he­roisk por­trett. Men op­pas­se­ren som holdt hes­ten ro­lig, ble raskt re­tu­sjert bort.

På for­si­den av TV Guide i au­gust 1989 var ho­det og an­sik­tet til Oprah Win­frey plas­sert på krop­pen til skue­spil­le­ren Ann-mar­ga­ret, uten at de in­volver­te var blitt spurt. Sa­ken ble av­slørt av de­sig­ne­ren som had­de la­get kjo­len til Ann-mar­ga­ret.

Da det i au­gust 2006 ble opp­da­get at den li­ba­ne­sis­ke fri­lans­fo­to­gra­fen Ad­nan Ha­jj had­de lagt til eks­tra røyk for å over­dri­ve re­sul­ta­tet av et is­ra­elsk bombe­an­grep i Bei­rut, fikk klo­nings­verk­tøy­et i Pho­tos­hop stor opp­merk­som­het.

Foto: LARRY DOWNING, REU­TERS/NTB SCANPIX

I juni 2010 var en en­som pre­si­dent Ba­rack Oba­ma av­bil­det på for­si­den av The Eco­nomist etter De­ep­wa­te Ho­ri­zon-ulyk­ken. På ori­gi­nal­bil­det fra Reu­ters sto imid­ler­tid pre­si­den­ten ved si­den av lo­kal­po­li­ti­ker Char­lot­te Ran­dolph og kyst­vakt­ad­mi­ral Thad W. Al­len.

Hame­va­ser, en is­ra­elsk avis med strengt or­to­dok­se jø­der som mål­grup­pe, re­tu­sjer­te bort alle del­ta­gen­de kvin­ner i so­li­da­ri­tets­mar­ke­rin­gen i Pa­ris etter an­gre­pet på sa­tire­ma­ga­si­net Char­lie Hebdo i ja­nu­ar 2015, der­iblant den tys­ke kans­le­ren Ange­la Mer­kel, den sveit­sis­ke pre­si­den­ten Si­mo­net­ta Som­maru­ga, og bor­ger­mes­te­ren i Pa­ris, Anne Hi­dal­go.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.