HULL I ERI­TREAS JERN­TEP­PE.

Aftenposten Innsikt - - AFRIKA -

Fluk­ten fort­set­ter. I alle fall flyk­ter folk sta­dig fra lan­det. Nes­ten alle Zu­fans syv barn har selv tatt fluk­ten over gren­sen til Su­dan, og be­fin­ner seg i dag på så for­skjel­li­ge ste­der som Is­rael, Egypt, Etio­pia og USA. En av døt­re­ne ble igjen i As­ma­ra. Nå er hun død, og det er hen­nes ni år gam­le dat­ter Zu­fan har tatt med seg til Ad­dis Abe­ba.

«Eri­trea er ikke et godt land å vokse opp i», sier hun.

Er­kjen­nel­sen har over åre­ne fått rundt en halv mil­lion men­nes­ker til å flyk­te. I dag mang­ler sto­re de­ler av to ge­ne­ra­sjo­ner, som be­fin­ner seg i dia­spora­sam­funn rundt om­kring i ver­den. I Dan­mark bor det rundt 6000 eri­tre­ere, mens Nor­ge hu­ser 20 000, og Sve­ri­ge minst 40 000.

I 2018 er Eri­trea det lan­det Dan­mark får flest asyl­søk­na­der fra. Det er imid­ler­tid ikke like man­ge som i 2014, da Ud­la­en­dinge­sty­rel­sen skrev den så­kal­te Eri­trea-rap­por­ten. Etter et be­søk i lan­det ble det ar­gu­men­tert for at flykt­nin­ger bur­de kun­ne sen­des til­ba­ke. Kon­klu­sjo­nen fikk sterk kri­tikk, bå­de in­ternt og in­ter­na­sjo­nalt. Til sist valg­te dans­ke myn­dig­he­ter ikke å bru­ke kon­klu­sjo­nen i asyl­be­hand­lin­gen.

Den ny­vun­ne fre­den an­tas å føre til nye spe­ku­la­sjo­ner blant euro­pe­is­ke po­li­ti­ke­re om hvor­vidt man kan be­gyn­ne å sen­de eri­tre­is­ke flykt­nin­ger hjem igjen.

«Po­en­get er at dis­se men­nes­ke­ne ikke har flyk­tet fra en krigs­si­tua­sjon: De har flyk­tet fra et po­li­tisk sys­tem, fra fat­tig­dom, og fra tvangs­ar­beid i et av ver­dens mest un­der­tryk­ken­de mi­li­ta­er­dik­ta­tu­rer. Der­for er det alt­for tid­lig å snak­ke om å re­tur­ne­re eri­tre­is­ke flykt­nin­ger», sier Kje­til Tron­voll.

Han vur­de­rer at an­tal­let eri­tre­is­ke flykt­nin­ger som sø­ker mot Euro­pa, vil sti­ge. Nes­ten 90 pro­sent av asyl­sø­ker­ne som er re­gist­rert si­den gren­sen åp­net i sep­tem­ber, er nem­lig kvin­ner og barn.

«Det er for­di men­ne­ne al­le­re­de har flyk­tet. Nå kom­mer res­ten av fa­mi­li­en ut, og det vil bli en mas­siv bøl­ge av søk­na­der om fa­mi­lie­gjen­for­enin­ger», sier Tron­voll.

Det sam­me for­ven­ter Norsk Flykt­ning­hjelp, som ar­bei­der i alle flykt­ning­lei­rer i Nord-etio­pia hvor det nå strøm­mer til av eri­tre­is­ke flykt­nin­ger.

«Man­ge for­tel­ler at de har en ek­te­fel­le i Euro­pa, og at de har dratt til Etio­pia for å søke om fa­mi­lie­gjen­for­ening i blant an­net Sve­ri­ge og Tysk­land», sier Sti­ne Paus, pro­gram­ko­or­di­na­tor i Etio­pia. Hun for­kla­rer at søk­na­den kan igang­set­tes først når man er re­gist­rert som flykt­ning og har be­fun­net seg i en flykt­ning­leir i 45 da­ger.

Paus og Tron­voll har al­li­ke­vel et svakt håp om at for­hol­de­ne i Eri­trea vil for­bed­res.

«Jeg tror den­ne freds­pro­ses­sen vil va­ere den førs­te sprek­ken i dø­ren for fle­re po­li­tis­ke for­and­rin­ger. Isaias har satt i gang en pro­sess som han selv ikke kan sty­re», sier Tron­voll.

Så len­ge dik­ta­to­ren er i live, vå­ger ikke Chris­top­her Clap­ham å va­ere like op­ti­mis­tisk:

«Masse­fluk­ten fra Eri­trea vil fort­set­te hvis ikke re­gi­met gjør for­hol­de­ne mer at­trak­ti­ve. Men den enes­te mu­lig­he­ten for det er Isaias Afwer­kis av­gang – en­ten av na­tur­li­ge år­sa­ker, el­ler på grunn av vold. Mest sann­syn­lig det sis­te.»

Pro­fes­sor Kje­til Tron­voll

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.