4. desember
... i 1958 godkjente den norske regjeringen et ammunisjonssalg til Cuba, noe som stred imot et stortingsvedtak.
Bakgrunnen var en henvendelse fra Raufoss Ammunisjonsfabrikker, som hadde mottatt en bestillingsforespørsel fra Cuba – hvor diktatoren Fulgencio Batista trengte ammunisjon i kampen mot Fidel Castros gerilja.
Stortinget hadde forbudt salg av våpen og ammunisjon til krigførende parter og områder med borgerkrig, men på regjeringskonferansen hvor saken ble behandlet, var flere sentrale regjeringsmedlemmer fravaerende. Det gjaldt blant andre statsminister Einar Gerhardsen og utenriksminister Halvard Lange.
Dette medførte at fungerende statsminister Trygve Bratteli, fungerende utenriksminister Arne Skaug (bildet) og de andre vikarene ikke hadde fått satt seg skikkelig inn i saken. De valgte å prioritere hensynet til sysselsettingen ved Raufoss-fabrikken, og godkjente salget.
Avgjørelsen førte til mistillitsforslag mot regjeringen i mars 1959, som ble avvist med 71 mot 79 stemmer. Under den seks timer lange debatten gjorde Arbeiderpartirepresentanten Nils Hønsvald seg bemerket gjennom å fastslå at opposisjonen ikke kunne regne med at «noen representant for Arbeiderpartiet stemmer for et borgerlig mistillitsforslag rettet mot sitt eget partis regjering». Dette vakte sterke reaksjoner, og uttrykket «den Hønsvaldske parlamentarisme» oppsto – som en beskrivelse av det opposisjonen mente var regjeringspartiets maktarroganse.