Den ullklassen i det norske klassifiseringssystemet som får best betalt, er den hvite høstullen fra Norsk Kvit Sau. Den kalles i dette systemet, som er unikt for Norge. // C-en står for ‘crossbred’, som er et annet navn på den vanligste sauen vi har i Norge. I en lang periode hadde all denne ullen, uansett om den kom fra lam eller fra søyer, endt opp i samme ‘bås’.// Det var det ikke alle spinneriene som var like fornøyde med, de ønsket seg lammeullen – som i snitt er mykere enn den fra de voksne sauene – for seg. Det er to store aktører som samler inn ullen i landet vårt, Norilia og Fatland, og disse begynte i det stille å skille ut den hvite, mykere lammeullen og tilby dette til sine kunder, som dermed begynte med lammeullsgarn i ren, norsk ull. Tidligere hadde de blandet inn importert ull for å få den mykere. // Fra 2016 bestemte Landbruksdirektoratet at det som nå kallesskulle få fem kroner mer pr. kilo i tilskudd, nemlig kr 60, i motsetning til kr 55 for C1. Dette har også ført til nye, mykere garnsorter fra flere norske spinnerier. // Sist ut er «Vestlandsgarnet» fra Hillesvåg Ullvarefabrikk, produsert for Nøstebarn. ** SpaelsauSpaelsauen er en sauerase som skal vaere den opprinnelige sauerasen i Norge. Sauen er godt tilpasset vårt klima og var i bruk allerede i jernalderen.Den er utbredt over hele landet, og hele 22 prosent av dyrene tilsluttet sauekontrollen er spaelsau. På Island er slektninger av denne rasen så å si enerådende. Spaelsauen er liten og spedbygd, men den er hardfør og fruktbar. Det spesielle med disse rasene er at de har to typer ull i fellen, ytterst er det lange glatte, glansfulle dekkhår og innerst er det svaert myk, finfibret bunnull. Garnet som spinnes av denne ullen, brukes spesielt til vevgarn. Ingen skiller de to ulltypene, noe som er en komplisert oppgave.*** Norsk pelssau