Presidentvalget 2020 Konsekvensene av en ny runde med Trump
Blir Donald Trump gjenvalgt i 2020, vil endringene av det amerikanske samfunnet i stor grad bli ugjenkallelige, hevder artikkelforfatteren.
Avgjørende presidentvalg. Av alle spørsmålene vi vil få svar på etter det amerikanske presidentvalget i 2020, er det ett som er viktigere enn de andre: Er trumpismen et midlertidig avvik aller et langvarig fenomen? Sagt på en annen måte: Vil endringene som er innført av Donald Trump og det nåvaerende republikanske partiet, falme og forsvinne, eller vil de bli dypere forankret?
Trumps gjenvalg virker usannsynlig for mange, like usannsynlig som det at han skulle bli valgt, gjorde før november 2016. Men til tross for skandalene og kaoset i hans presidentperiode, og til tross for partiets tilbakegang i mellomvalget, skrider han mot 2020 med to fordeler. Det ene er at han er sittende: Siden 1980 har det bare skjedd én gang at velgerne har nektet en sittende president en andre periode. Det andre er en relativt sterk økonomi (i alle fall for øyeblikket). Alan Abramowitz, en politisk forsker ved Emory University som vekter begge disse faktorene tungt i sine modeller for valgprognoser, gir Trump omtrent en 50–50 prosents sjanse for å bli gjenvalgt, basert på en forventet vekst i BNP på 2 prosent for første halvdel av 2020.
Så langt har mange av bekymringene for de langsiktige effektene av Trumps presidentskap dreid seg om hans antidemokratiske tendenser. Men selv om vi ser bort fra disse – selv om vi antar at Trump fremdeles vil bli begrenset av andre deler av statsapparatet og av eksterne institusjoner, og at han ikke styrer på en mer effektiv måte enn han har gjort til nå – vil konsekvensene av en andre periode vaere mer varige enn av den første.
I en normal politisk situasjon vil politikken under én president og én Kongress kunne gå i sikk den ene veien, og i sakk andre veien under den neste presidenten og Kongressen. De konkurrerende partiene tar dette systemets regler som gitt, og kjemper om det de ser på som motstridende politikk som kan reverseres og maktkonstellasjoner.
Men noen situasjoner er ikke slik. Noen ganger gjør en sikk den ene veien det vanskelig å ta en sakk tilbake.
Dette er et slikt øyeblikk. Etter fire år som president vil Trump ha utpekt minst to høyesterettsdommere, vedtatt skattereduksjoner og løsnet på den føderale reguleringen av miljøet og økonomien. Uansett hva du synes om dette, kan mange av vedtakene trolig utjevnes eller omgjøres i sin helhet i fremtiden. Konsekvensene av en full åtteårsperiode med Trump vil bli langt vanskeligere, om ikke umulig, å gjøre om.
Tre områder – klimaendringene, risikoen for et nytt globalt våpenkappløp og kontroll over høyesterett – illustrerer den historiske betydningen valget i 2020 vil få. De første to problemene vil bli langt vanskeligere å gjøre noe med ettersom tiden går. Det tredje vil kunne omgjøre USAS konstitusjonelle demokrati og undergrave muligheten for endringer i fremtiden.
Katastrofale følger for klimaet. Kort fortalt vil den største forskjellen på å velge Trump i 2016 og å gjenvelge Trump i 2020 vaere hvor ugjenkallelige endringene blir. Klimapolitikken er nå det mest åpenbare eksempelet. Lenge har selv mennesker som erkjente klimaendringene som en realitet, sett på det som en langsom prosess som ikke krevde umiddelbar handling.
Men i dag, med ekstremvaer og vitenskapelige prognoser som ser stadig verre ut, ser kostnadene ved vår somling ut til å bli stadig verre, og det samme gjør farene som er knyttet til dette. For å ha en sjanse til å begrense den globale oppvarmingen til under 1,5 grader celsius – målet for Parisavtalen – sier Intergovernmental Panel on Climate Change at innen 2030 må Co₂utslippene kuttes med 45 prosent fra 2010-nivået.
Men i stedet for å gå ned, øker de.
I sin første presidentperiode har Trump gått ut med planer om å stanse eksisterende klimareformer, som standarder for drivstoffeffektivisering og begrensninger av utslipp fra nye kullkraftverk, og han har erklaert at han vil trekke USA ut av Parisavtalen.
Tre områder – klimaendringene, risikoen for et nytt globalt våpenkappløp og kontroll over høyesterett – illustrerer den historiske betydningen valget i 2020 vil få.
Trumps doktrine «America first», angrepene på USAS allierte og unilateral tilbaketrekning fra rustningsavtaler har gjort verden langt farligere.
Om han blir gjenvalgt, vil det utsette en nasjonal forpliktelse til å redusere Co₂-utslippene frem til andre halvdel av 2020-tallet, og samtidig oppfordre andre land til å la vaere å gjøre noe. Og en forsinket endring vil bli vanskeligere både økonomisk og politisk. Ifølge Global Carbon Project ville det, om den hadde begynt globalt allerede i 2000, vaert tilstrekkelig med en utslippsreduksjon på rundt 2 prosent i året for å holde oss under 2-gradersmålet for global oppvarming. Nå må utslippsreduksjonen vaere omtrent 5 prosent i året. Hvis vi venter enda et tiår, må den vaere rundt 9 prosent. I USA vil det økonomiske sammenbruddet og den folkelige motstanden som trolig vil oppstå ved en slik dramatisk omveltning, kunne bli større enn det politiske systemet vil kunne tåle.
Ingen vet heller når verden vil treffe på et irreversibelt vendepunkt som for eksempel smeltingen av det vestantarktiske isdekket, noe som trolig vil føre til en katastrofal økning av havnivået. Nytt våpenkappløp. Valget i 2020 vil også avgjøre i hvilken grad USA vil fortsette på en kurs som naermest garanterer en annen form for løpsk global endring – en opptrapping av våpenkappløpet, og med dét en forhøyet risiko for atomulykker og atomkrig. Trumps doktrine «America first», angrepene på USAS allierte og unilateral tilbaketrekning fra rustningsavtaler har gjort verden langt farligere.
Etter å ha trukket USA ut av atomavtalen med Iran (og på den måten alvorlig skadet USAS rykte både som alliert og forhandlingspartner) klarte ikke Trump å oppnå noe i møte med Nord-korea, noe som gjorde at Kim Jong Un ikke bare ble stående ukontrollert, men fikk en sterkere internasjonal posisjon.
Mange verdensledere håper at Trumps presidentskap er et blaff – at han vil tape i 2020, og at hans etterfølger vil fornye
USAS forpliktelser overfor sine allierte og til multilaterale prinsipper og prinsipper om ikke-spredning. Hvis han blir gjenvalgt, vil imidlertid flere land kunne velge å skaffe seg atomvåpen, spesielt land i regioner som har stolt på amerikanske sikkerhetsgarantier, som Midtøsten og Nordøst-afrika.
Det som står på spill, er det globale ikke-spredningsregimet som USA og andre land har opprettholdt de siste tiårene for å overtale land uten atomvåpen til å avstå fra å skaffe seg atomvåpen. At dette regimet i stor grad har lykkes, er takket vaere en kombinasjon av taktikk, inkludert USAS bilaterale og alliansebaserte forsvarsforpliktelser overfor land som ikke har atomvåpen, straff og belønning, og løfter fra USA og Russland – som er verdens ledende atommakter – om å foreta dramatiske kutt i egne arsenaler.
I sin første presidentperiode har Trump begynt å undergrave ikkespredningsregimet og å rive ned de gjenvaerende rustningsavtalene mellom Washington og Moskva.
I oktober 2018 erklaerte han at USA vil trekke seg fra Infavtalen (Intermediate-range Nuclear Forces Treaty) som ble signert i 1987 av Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov. Selv om de russiske bruddene på avtalen som Trump listet opp, er utilgivelige, har han ikke gjort noe forsøk på å binde Russland til deres forpliktelser – snarere tvert imot: ved å skrote avtalen har han latt Russland slippe av kroken. Det som verre er, er at han ikke har vist noen interesse for å utvide den nye Startavtalen som siden 2011 har begrenset det strategiske atomarsenalet til Russland og USA. Hvis man tillater at avtalen går ut på dato, vil 2021 bli første år siden 1972 uten en juridisk bindende avtale for å kontrollere og redusere de dødeligste våpenarsenaler som noensinne er produsert.