Klimaendringer Vinens fremtid er tørr, veldig tørr
Forskere tester teknikker for å dyrke vindruer i en varm, solsvidd fremtid.
Mitzpe Ramon, Israel. I Negev-ørkenen steker solen på et uttørket landskap av brune, bølgende åssider. Men på et jordstykke her sør i Israel vokser små traer på rekker, og store klaser med druer dingler blant frodige, grønne blader.
Dette er ikke en luftspeiling i ørkenen. Det er en vingård hvor forskere undersøker hvordan druer best kan dyrkes i dette ugjestmilde klimaet.
Negev-ørkenen er svaert forskjellig fra det tempererte klimaet hvor man tradisjonelt finner vinområder. Likevel har rundt 20 vingårder dukket opp her de siste 15 årene, med tilhørende vinturisme.
Tørt og varmt. Det er en grunn til at forskerne har begynt å se på dette tøffe miljøet. De ønsker å undersøke hvordan vindruer kan vokse i ørkenforholdene som dominerer i Israel. Den kunnskapen vil bli enda mer verdifull i en verden med hyppigere tørkeperioder og hetebølger.
«Klimaet er i ferd med å bli mer uforutsigbart», sier Aaron Fait, professor i biokjemi ved Ben-gurion Universitet i Negev. «Ørkenmodellen lar oss undersøke hvordan klimaendringer vil påvirke vindyrkingen på verdensbasis.»
Teknikkene som testes her på 30 ulike druesorter, inkluderer bruk av nett som gir skygge, espalierer som får druene til å vokse i formasjoner som begrenser soleksponeringen, sensorer som måler fuktigheten i jorden, og varmekameraer som følger med på hvor mye sollys druene og bladene tar opp.
Europeiske vindyrkere viser økt interesse for arbeidet som gjøres her, ettersom hetebølger om sommeren og andre klimaendringer påvirker druerankene deres.
I juli var temperaturene oppe i 41 grader i det franske vinområdet Bordeaux, den varmeste dagen som noen gang er registrert. Og varmerekorder ble satt også andre steder på kontinentet, inkludert i Tyskland, Belgia og Nederland.
I juli var temperaturene oppe i 41 grader i det franske vinområdet Bordeaux, den varmeste dagen som noen gang er registrert.
De siste årene har forskere og vinprodusenter fra Frankrike, Italia, Slovenia og andre deler av Europa besøkt forskerne i Negev. Ekspertene håper Israels ørkenjordbruk kan gi verdifull kunnskap om hvordan man kan tilpasse avlinger til ekstremt og uforutsigbart vaer.
For å studere nyvinningene innen vinproduksjonen jobber Fait med flere vinprodusenter i Negev, samt med europeiske forskere som Enrico Peterlunger, professor i vindyrking ved Universitetet i Udine, nord i Italia.
Studiene startet i 2014 med det israelske irrigasjonsselskapet Netafim og med støtte fra de italienske og israelske myndighetene.
«Dyrkerne er bekymret for klimaendringene» i Europa, sier professor Peterlunger.
Han forteller at i hans region «regnet det masse i mai, noe som skapte problemer under blomstringen og fruktdannelsen. Juni, juli og august var veldig varme, og det er ikke optimalt for vindruer.»
Naftali Lazarovitch, en jordforsker ved Blaustein Institutes of Desert Research i Negev, studerer også vinproduksjonen i ørkenen ved forskningsgården.
«Europeerne ser til Israel og måten vi takler de tøffe forholdene på, og forsøker å laere av det», sier han. «Vi produserer mer med mindre, det er målet vårt.»
I dag kan bøndene i Negev kontrollere vannet med presis dryppvanning i motsetning til store deler av verden hvor man er helt avhengig av regn.
«Vindyrking i ørkenen, hvor vi kan kontrollere et stort antall variabler som man ikke kan ved en tradisjonell vingård, er av enorm betydning for å teste ulike klimascenarioer», sier Fait.
I undersøkelsene sine jobber han med vinprodusenter i Negev som Nana Estate hvor eieren Eran Raz forlot en karriere innen filmproduksjon for å starte med vin. Raz flyttet til Negev for å starte en vingård «fordi ingen god historie har noen gang begynt med salat», spøker han.
Vann ledes fra en lokal akvedukt til druene ved Nana Estate, som produserer druesortene chardonnay og chenin blanc.
«Jeg har fullstendig kontroll på vannet», sier Raz. «Jeg kontrollerer hvor store druene skal bli.»
Han overvåker vinrankene nøye for å forsikre seg om at det er druene som vokser – ikke bladene – og han kontrollerer sukkernivået i frukten. En optimal avling for en vinranke er fire kilo druer. Hvis det er for mange drueklaser, er det en belastning for planten, så Raz forkaster noen av dem.
I Negev kan temperaturen komme opp i 36 grader om dagen, og nettene kan vaere nede i minusgrader om vinteren. Med det tørre klimaet kan vinprodusentene i Negev spraye med soppmidler to ganger i året, mens noen av produsentene i Europa sprayer hver uke.
Eksperimentelt ørkenjordbruk. I tillegg til vinproduksjon studerer israelske forskere en rekke teknikker for å dyrke andre avlinger. Ramat Negev Agro-research Center har rundt 150 mål jordbruksmark hvor forskere dyrker druer, daddelpalmer, oliven og jojoba.
I store drivhus dyrker de agurker, cherrytomater, aubergine og andre grønnsaker, som en spiselig, knasende plante kalt sarococornia som kan vokser i saltholdig vann og jord. Til og med jordbaer dyrkes i lange utvidede potter.
Lazarovitch og andre forskere tester ut nyvinninger, inkludert kameraer som overvåker planterøttene og sensorer som overvåker Co₂-nivå, gjødsling og saltnivåer. Jorddekking kan redusere vannforbruket med 20 prosent. Det å dekke planterøttene med plast kan også forebygge fordampning.
Disse nyvinningene «vil bli mer og mer relevante for mange land som et resultat av global oppvarming», sier Ofer Guy, en landbruksforsker ved senteret Ramat Negev.
«Saltholdig jord og vann, ekstremt varmt vaer og vannmangel kommer til å bli store globale problemer i fremtiden ettersom jordbruket tvinges til å ta i bruk marginale jordområder. I dag er jordbruket og matkonsumet basert på et lite utvalg planter som er relativt følsomme for saltinnhold», sier Guy.
I en region med rundt 300 soldager i året, studerer forskerne nøye hvordan avlingene påvirkes av skygge,
ved å vurdere fargen, tettheten og materialet i ulike former for overheng og nett. For eksempel når druene modnes, dekker forskerne dem med nett for å beskytte dem mot solen. Dette reduserer temperaturen, men øker fuktigheten og potensialet for å tiltrekke seg insekter.
Forskningssenteret Ramat Negev jobber med lokale bønder, mange av dem uten en landbruksbakgrunn. Dette bidrar til å understøtte en bransje med fallende tall. På 1950-tallet jobbet mer enn 70 prosent av Israels befolkning i jordbrukssektoren, sammenlignet med mindre enn 2 prosent i dag.
«Det er vanskelig å vaere bonde. Du er som en gambler. Du har ingen garantier og løper en veldig stor risiko. Om 10 eller 20 år, om ingen fremmer jordbruket, vil det vaere faerre og faerre som ønsker å vaere bønder. Yrket har stort potensial, men vil kreve mye samarbeid», sier Guy.
«Vi har mye å laere bort, men fremdeles også mye å laere selv.»