Historie Hvorfor symboler ikke varer evig
Fjerningen av kulturelle emblemer er ikke det samme som å viske ut historien – det er en del av historien. Kulturelle symbolers skiftende status sier mye om hvem vi er og hva vi verdsetter.
Symboltungt. I november 2016 ble et hakekors malt på en barneskole i bydelen Stapleton i hjembyen min Denver i Colorado. Som en arkeolog som har spesialisert seg på å identifisere levningene etter dyr som er blitt jaktet på av tidlige mennesker, er det ikke så ofte arbeidet mitt involverer symboler.
Men etter dette begynte jeg i større grad å legge merke til symbolene rundt meg. Jeg begynte å lure på hvordan de ble skapt – og hva samfunnet la i dem – og hva disse fenomenene sier om kulturen vår, både ny og gammel.
Det antas ofte at arkeologi er begrenset til oldtidens verden. Poenget med arkeologi er imidlertid ikke å grave opp statiske øyeblikk fra en fjern fortid, men å ta i bruk materielle ting for å følge strømningene i menneskets kultur: å vise hvordan ting forandrer seg, hvordan verdier forandrer seg.
Vi bygger statuer for senere å vansire eller ødelegge dem. Vi skaper symboler, og så endrer vi deres betydning. Noen argumenterer lidenskapelig for at monumenter, som statuer fra Amerikas konfødererte stater (en ikke-anerkjent konføderasjon av utbryterstater fra USA, fra 1861–1865, dannet av slavestater i Sørstatene, red.anm.), skal få bli stående – at deres rolle i historien ikke må «viskes ut».
Men endringer er ikke en utvisking av historien, de er en del av den.
Hatsymbol. Hakekorset, eller svastikaen, er et eksempel. På slutten av 1800-tallet var livsoppgaven til den tyske forretningsmannen og selvutnevnte arkeologen Heinrich Schliemann å bevise at byer som var nevnt i Homers «Illiaden», var virkelige – at kongene, prinsene, stedene og slagene i det greske eposet var mer enn bare fortellinger.
I hans utgravninger, ved å bruke metoder som ville bli regnet som destruktiv plyndring ifølge dagens standarder, oppdaget Schliemann et sted ved kysten i Tyrkia som han identifiserte som den antikke byen Troja. Han fant over tusen varianter av kors hvor armene var forlenget i rette vinkler, eller virvler. Han kalte dem svastika, som betyr ‘velvaere’ på sanskrit.
Schliemanns kjente ekspedisjoner brakte dette symbolet inn i den vestlige populaerkulturen. Tidlig på 1900-tallet brukte Coca-cola svastikaen på produktene sine som et tegn på velvaere, boligprosjekter dukket opp med navn som Swastika Acres (et navn som inntil nylig eksisterte på boligdokumenter i en underavdeling av Cherry Hills Village i Denver-området), og baseballaget Boston Braves brukte svastikaen på capsene sine som lykkebringere i en kamp mot Brooklyn Dodgers i 1914.
Ettersom den nasjonalistiske bølgen vokste seg større over hele Europa i de første tiårene av 1900-tallet, var den populaere svastikaen moden for nytolkning. Symboler som lignet på svastikaen var blitt funnet i tilknytning til kulturelle etterlatenskaper etter tidlige germanske stammer.
Nasjonalister hevdet at naervaeret av svastikaer ved arkeologiske utgravningssteder over hele Eurasia, fra Tyskland til antikkens Hellas, var et bevis på en opprinnelig «ren arisk rase». Så fort Adolf Hitler tok svastikaen i bruk som et samlende symbol for nazistpartiet, ble den fastlåst som et symbol på arisk makt. Den er symbolet på at millioner av jøder ble misbrukt, torturert og drept. Svastikaen er fremdeles et av de mest potente symboler på hat den dag i dag.
Mennesker gir symboler mening, og ettersom kulturer endrer seg, så endrer også representasjonen av kulturen seg. Arkeologisk er svastikaen blitt funnet i Europa, Asia, Afrika og Amerika, som regel som et symbol på det sirkulaere og det positive: solsykluser, velvaere, bevissthet, hell og lykke.
I 2019 gjenkjenner vi svastikaen som et symbol på hat og undertrykkelse – et symbol som dessverre brukes oftere i aeraen under Donald Trumps presidentskap i USA. For å forhindre ytterligere skade reagerte lokalsamfunnet raskt og fikk fjernet hakekorset som var sprayet på den lokale skolen.
Slaverisymboler. Et tydelig eksempel på kontroversiell symbolbruk i USA de siste årene er knyttet til statuer og flagg fra Amerikas konfødererte stater – inkludert opphetede, dødelige protester i forbindelse med statuen av konføderasjonens general Robert E. Lee i Charlottesville i Virginia.
Så fort Adolf Hitler tok svastikaen i bruk som et samlende symbol for nazistpartiet, ble den fastlåst som et symbol på arisk makt.