Støvet som ikke legger seg
Det knatrer av piggdekk mot asfalten. Det er tidlig mai. Faren for snøfall er for lengst over, og strengt tatt har den siste vinteren i Oslo sentrum knapt bydd på vanskelige kjøreforhold. Utenfor vinduet, tre etasjer ned på gaten, knatrer kilden sakte ut av synsfeltet: En Tesla – kongen av elbiler – på jakt etter parkeringsplass.
Høyst uvitenskapelige observasjoner fra hjemmekontor gjennom de siste høstog vintermånedene antyder at det nå snart bare er Teslaer som står for piggdekkbruken i Oslo. Ifølge Vegvesenet var kun 9 prosent av Oslo-bilistene i 2019 skodd med piggdekk.
Som Norges mest solgte elbil, med 400–500 hestekrefter og spinnvill akselerasjonsfart, utløser nok imidlertid Tesla et ønske hos mange mindre erfarne sjåfører om maksimalt veigrep. Etter å ha testet en Tesla på vinterføre, uttalte da også
NAF at piggdekk må til for å temme denne bilen på glatta. Tesla er ikke bare rask, men har bakhjulsdrift og et voldsomt dreiemoment som kan gi hjulspinn og sladder med katastrofale følger. Som en Tesla-eier skriver i en dekkdebatt på et elbilforum: «Tenker at 2,3 tonn bil ikke er noe man ønsker å miste kontrollen på i en nedoverbakke.»
Og flere av de mest populaere elbilmodellene blir da også stadig tyngre. De ti øverst på listen veier i snitt over 2 tonn. Det er 700–800 kilo mer enn mange vanlige bensin- og hybridbiler. Stadig større batteripakker skal parkere rekkeviddeangst en gang for alle. Elbilsjåfører er som andre sjåfører, de vil nå langt og forventer effektivitet. Da er det forlokkende at ti minutters lading gir 300 km rekkevidde, slik for eksempel Audi lover med sin nye elbil. Den veier da også opp mot 2,5 tonn, og er ikke alene. BMWs nye elektriske SUV iX veier like mye – og dobbelt så mye som den mindre i3.
Mens Nissan Leaf lenge har vaert den mest solgte elbilen, har den i år falt helt ut av den norske topp-ti-listen, som domineres av store, mye tyngre SUV-varianter. Det virker lenge siden elbilen var den litt trauste miljøbevisstes valg, der romslighet og rekkevidde kom i andre rekke. Elbilen er blitt et markant statussymbol med overlegne egenskaper uansett drivstoffsjanger.
Før det blir mulig å sette to streker under det kompliserte klimaregnestykket for livsløpet til en elbil, er miljøbelastningen som forårsakes av økt vekt og større dekkslitasje, desto viktigere å regne inn. Og denne belastningen er stor nok om ikke piggdekkene skal gjøre det verre.
For i Norge er bruken av piggdekk den viktigste årsaken til at grenseverdien for svevestøv overskrides. Piggene sliter mer på asfalten og bidrar til å rive opp små partikler i veibanen, som skaper det helseskadelige svevestøvet. Kraftig økt dekkslitasje fra tyngre biler bidrar samtidig til mer utslipp av mikroplast.
«Det er imponerende at over 80 prosent av privatkunder velger elektrisk», var Elbilforeningens Christina Bus beskrivelse av elbilrekorden satt på tampen av fjoråret. Valget er imidlertid ikke spesielt overraskende når mange av de beste nye bilmodellene har elektrisk innpakning.
De fleste nybilkjøpere styres dessuten av andre hensyn enn klima. En fersk undersøkelse* presentert i slutten av mai viser at det er avgiftsfordelene, kjøreopplevelse og komfort, samt frykt for dyrere og mer utilgjengelig fossilt drivstoff, som er de største drivkreftene for om nordmenn velger elbil. Først på fjerdeplass kommer hensynet til klima og miljø.
En forsker intervjuet i månedens coversak medgir at det er utfordrende å konkludere hvor mye forurensning elbilskiftet vil medføre, fordi ingen har rukket å skaffe seg tilstrekkelig oversikt. Men Miljødirektoratets tall taler for seg selv: Mens eksosutslipp av svevestøv fra kjøretøy har gått markant ned de siste årene, er det nå slitasje på veier, dekk og bremser som utgjør den klart største kilden.
Den raske utskiftningen til såkalte nullutslippsbiler er intet mindre enn en transportrevolusjon. Elbilen trenger ingen grønnvasking. Å erstatte en fossilbil med elbil gir utvilsomt stor klimaeffekt. Den rørende enigheten om dette burde imidlertid nå gi rom for å kunne snakke om at det også er sider ved elbilen som har et miljøbelastende etterslep. Utskiftingen av bilparken bidrar til å sikre norske utslippsmål, men den blir først virkelig imponerende, for å låne Christina Bus beskrivelse, når det også blir rom for å tenke miljøkonsekvenser.
Holder vi gruvedrift og gjenvinningsutfordringer utenfor, er det en ren, stille og genial ny farkost som muliggjør utfasing av olje. Så når eksosutslipp snart er saga blott, må vi klare å unngå påfyll av nye kilder til svevestøv.