ELBILENS LIVSLØP UNDER LUPEN

«Gjennom livsløpsvurderinger kan vi finne det såkalte break even-punktet: hvor langt man skal kjøre før elbilen sparer inn de ekstra utslippene fra bil- og batteriproduksjonen.»

Men fordelen var tydeligst der strømmiksen har en stor grad av fornybar energi. Eksempelvis har europeiske elbiler registrert i 2021 nesten 70 prosent lavere klimaavtrykk enn tilsvarende fossilbiler. I India derimot – hvor kullkraft fortsatt er en betydelig andel av strømmiksen – er besparelsen kun på mellom 19 og 34 prosent, ifølge ICCT.

Resultatene for 2030 viser en ytterligere klimagevinst av å velge elektrisk. Dette er basert på en antagelse om videre utfasing av fossil kraft.

Miljødirektoratet presenterer en tilsvarende konklusjon på sine hjemmesider:«Livsløpsanalyser viser at dersom vi inkluderer utslipp fra produksjon av strøm og kjøretøy, har elbilen lavere klimagassutslipp gjennom sin levetid enn en sammenlignbar bensin- eller dieselbil. Det er også tilfellet når strømmen som brukes i elbilen, produseres av kull».

Få entydige svar

– Mange stemmer taler for elbilsatsingen som en soleklar klimaløsning, men svaret er ikke nødvendigvis så enkelt, sier Linda Ager-Wick Ellingsen, professor ved Transportøkonomisk Institutt. Hun har også tatt doktorgrad i livsløpsvurderinger av kjøretøy, og jobber til daglig med modellering av klima- og miljøbelastninger fra transportsektoren.

– Generelt kan man si at elbiler nesten uansett har en klimafordel sammenlignet med konvensjonelle biler, men regnskapet påvirkes av mange faktorer, og det er ikke et entydig svar, sier hun.

Klimaregnskapet påvirkes blant annet av strømmiks, bilstørrelse, batteristørrelse, samt kjøre- og lademønster. Siden elbiler stort sett har større klimagassutslipp knyttet til produksjon, sammenlignet med konvensjonelle biler av samme størrelse, vil det kun bli en klimafordel etter et visst antall kjørte kilometer, forklarer Ellingsen.

– Gjennom livsløpsvurderinger kan vi finne det såkalte break even-punktet: hvor langt man skal kjøre før elbilen sparer inn de ekstra utslippene fra bil- og batteriproduksjonen. Dette kommer spesielt an på batteristørrelse og andelen fornybar energi i strømmiksen.

«Jo større batteripakke, jo høyere utslipp under produksjon.»

Linda Ager-Wick Ellingsen

Bilprodusenten Polestar har selv gått ut med skjaeringspunktet for klimafordelen hos sine egne bilmodeller, sammenlignet med utslipp fra tilsvarende bensindrevne biler.

For Polestar 2 – utstyrt med den kraftigste motoren og lengst rekkevidde – oppgir produsenten at bilen får en klimafordel etter 110 000 kilometer med en global strømmiks, og 49 000 kilometer hvis energien utelukkende kom fra ren vindkraft.

Den minste motoren når break even-punktet etter henholdsvis 79 000 kilometer og 40 000 kilometer.

Klimakrevende kur mot rekkeviddeangst – Jo større batteripakke, jo høyere utslipp under produksjon, sier Ellingsen.

– Batteriet er ekstrakostnaden i bilfabrikken, og utslippsforskjellene fra stort til lite batteri er ikke til å kimse av. Hvis man velger en elbil med lavere rekkevidde, vil det også bli lavere utslipp.

Da Nissan Leaf først ble lansert, kom den med en batteripakke på 24 kWh, og en oppgitt rekkevidde på 200 kilometer. Nå leveres den med 62 kWh, som skal gi opptil 400 kilometer kjørelengde.

– Kappløpet om å ha lengst mulig rekkevidde er kontraproduktivt for utslippsreduksjonen. Man er opptatt av å ha minst mulig rekkeviddeangst, men det gir en drastisk økt kostnad for livsløpsutslippene, påpeker Ellingsen.

I skrivende stund jobber forskeren med en livsløpsvurdering som sammenligner utslippene fra biler med forskjellige batteristørrelser – på 60, 80 og 100 kWh – og hvorvidt det blir en total utslippsreduksjon etter en forventet, livslang kjørelengde på 250 000 kilometer.

– Hvis vi tar utgangspunkt i en global strømmiks, med utslipp på rundt 700 gram CO2ekvivalenter pr. kWh, vil det kun bli en klimafordel med batteriene på 60 og 80 kWh. Biler med 100 kWh batterikapasitet går tapende ut – selv etter 250 000 kilometer.

Både Tesla og Mercedes har i dag bilmodeller med 100 kWh batterikapasitet. GMC er også i ferd med å lansere en Hummer Pickup med oppgitt kapasitet på 210 kWh

– Hvor mange steder i verden har man en så karbonintensiv strømmiks? Dette vil kanskje vaere Kina eller India, og Polen i Europa? Det er ikke slik at en ny elbil alltid vil vinne over en konvensjonell, tilsvarende bensinbil, men i de fleste tilfeller – og i Europa spesielt – vil det kunne vaere en klimafordel. Og med en grønnere strømmiks vil også de største batteriene kunne gi en klimafordel, påpeker Ellingsen.

Karbonreduksjon ved å utsette bilbytte

Slike livsløpsvurderinger tar ofte for seg utslippsforskjellene på nyregistrerte biler, men hvor går skjaeringspunktet for klimafordeler ved å beholde en eldre bensin- eller dieseldrevet bil? Dette har en forskergruppe ved universitetet i Oita i Japan undersøkt.

– Miljøtiltak for kjøretøyer er fokusert på å redusere karbonutslipp under kjøring. Men jeg mener vi må utvide livstiden til nye og brukte biler med forbrenningsmotor, samtidig som vi gjennomfører skiftet til biler med alternative drivstoffkilder, sier miljøøkonom Yuya Nakamoto, en av studiens forfattere, til Aftenposten Innsikt.

– Med andre ord kan vi faktisk redusere CO2-utslipp kun ved å beholde og kjøre biler i lengre tid.

Studien så på muligheten for å utvide livstiden til biler i Japan registrert mellom 1990 og 2016. Resultatet viste at dersom eldre, fossildrevne biler hadde fått leve 10 prosent lengre istedenfor å byttes ut med elbiler, ville det totale karbonavtrykket fra japanske kjøretøyer i denne perioden blitt redusert med 30,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Resultatet påvirkes av at det er en relativt høy fossil andel i Japans energimiks.

– Dette viser at det er positivt for klimaet å ta vare på biler lenger – og at det er viktig med design som gjør dem enkle å reparere, noe som er en forutsetning for lang levetid og økt videresalg, sier Nakamoto.

«Vi kan faktisk redusere CO utslipp kun ved å beholde og kjøre biler i lengre tid.»

Yuya Nakamoto, miljøøkonom ved Oita universitet