Russlands knuste illusjon
Kvittet seg med motstanderen
Albats hørtes sliten, men bestemt ut da vi snakket sammen i mars. Den samme dagen hadde hun vaert i en russisk straffeleir for å vaere til stede under straffeutmålingen til sin venn Aleksej Navalnyj, Russlands populaere opposisjonsleder, som brukte sin tilmålte tid til å ta til orde mot krigen.
«Vi forstår nå at da Putin bestemte seg for å gå til krig i Ukraina, var han nødt til å kvitte seg med Navalnyj», sier hun, fordi han er den eneste som er modig nok til å gjøre motstand.
Og Navalnyj godtok aldri dreiningen bort fra direkte konfrontasjon. Han bygget opp en landsomfattende opposisjonsbevegelse og førte folk ut i gatene. Han nektet å godta overenskomsten og var villig til å gå i fengsel for å trosse den.
Arkhipova påpekte at hans mantra, om at kampen ikke står mellom det gode og det onde, men mellom det gode og det nøytrale, er en direkte utfordring av den politiske passiviteten Putin krever.
Mange jeg har intervjuet, sier at forgiftningen av Navalnyj i 2020 og fengslingen av ham tidlig i 2021, etter år med frihet, markerte slutten på den sosiale kontrakten og begynnelsen på Putins krig. På samme måte som Al-Qaida drepte Ahmed Shah Massoud før 11. september 2001, var Putin nødt til å fjerne sine motstandere.
Den knuste illusjonen
Greg Judin, professor i politisk filosofi ved Moskva skole for samfunns- og økonomisk vitenskap, mener det var den politiske opposisjonens suksess, som begynte å akselerere i 2018 og 2019, som tippet Putin mot krig.
Ifølge Judin var det utenkelig for Putin at det kunne finnes mennesker i Russland som ønsket det beste for landet sitt og likevel var imot ham. Så han lette etter forraedere og ble i økende grad besatt av ideen om at Vesten var etter ham.
«Det er en egenskap ved denne typen regime», sier Judin. «Det omdefinerer intern uenighet til eksterne trusler.»
Det var utenkelig for Putin at det kunne finnes mennesker i Russland som ønsket det beste for landet sitt og likevel var imot ham.
Når det gjelder mitt spørsmål fra 2015 – hvor lenge kan et sted vaere ufritt, men likevel lykkelig – har vi kanskje allerede fått svaret. Mange liberale har allerede forlatt landet. Mange av dem som ikke har reist, kan vente seg bøter eller til og med fengsel.
I ukene etter invasjonen arresterte politiet mer enn 15 000 mennesker over hele landet. Ifølge menneskerettighetsgruppen OVD-Info er det betydelig mange flere enn under protestene i 2012, da rundt 5000 personer ble pågrepet i løpet av 12 måneder, sier Arkhipova, som har studert denne bevegelsen.
Nå når overenskomsten er tilsidesatt, er illusjonen knust. Og landet er kastet inn i en ny fase. Men hvilken fase er det?
Professor Judin mener Russland er på vei bort fra et autoritaert system – hvor politisk passivitet og manglende sivilt engasjement er viktige kjennetegn – til et totalitaert system, som er avhengig av massemobilisering, terrorregime og ensrettet tankesett.
Han tror Putin står på grensen, men at han kanskje nøler med å krysse den.
«I et totalitaert system er man nødt til å slippe ut fri energi for å starte terroren», sier han. Han mener Putin «er en kontrollfrik, som er vant til detaljstyring».
Hvis den russiske staten begynner å svikte, enten som følge av en kollaps i Russlands økonomi eller ved et fullstendig militaert nederlag i Ukraina, vil «terror vaere den eneste måten han kan redde seg selv på».
Og det er derfor den nåvaerende situasjonen er så farlig, både for Ukraina og for menneskene i Russland som er motstandere av Putin.
«Putin er så overbevist om at han ikke har råd til å tape, at han vil trappe opp», sier Judin. «Han har satset alt.»
Publisert i The New York Times 9. april 2022.
Russland er på vei bort fra et autoritaert system – hvor politisk passivitet og manglende sivilt engasjement er viktige kjennetegn – til et totalitaert system, som er avhengig av massemobilisering, terrorregime og ensrettet tankesett.