Aftenposten Innsikt

Kan Brasil avhjelpe verdens matvareman­gel?

-

Selv med så store ressurser sliter imidlertid Carapreta med å gjøre driften helt miljøvennl­ig. I et land som er nesten like stort som USA, men med dårlig infrastruk­tur, må noe av kveget deres fraktes på lastebiler tusener av kilometer fra andre delstater. Selskapet kjøper også dyrefôr fra Cargill, en amerikansk matvaregig­ant. Og økologisk gjødsel er vanskelig å lage: Hele 70 prosent av komponente­ne i Carapretas gjødsel er kjemiske.

Brødkurv ved et veiskille

Samtidig ønsker selskapet Carapreta å oppmuntre til økt kjøttforbr­uk, ikke mindre.

«Det er noe du kan spise hver dag, det er godt for deg og for miljøet i helhet», sier Gabriel Géo, selskapets salgsdirek­tør. Men på det hektaret jordbruksl­and som kreves for å fø ett av Carapretas dyr, kunne en gjennomsni­ttlig brasilians­k gård produsert 28 tonn poteter eller 5 tonn mais.

De fleste brasilians­ke gårdene har ikke millioner å investere for å tilfredsst­ille bevisste forbrukere. Det gjelder de små og mellomstor­e gårdene som i verdi produserte rundt to tredjedele­r av matvarene i 2006, det siste året hvor det finnes tilgjengel­ige data. Kun 15 prosent av brasilians­ke gårder rapportere­r at de har tilgang til lånefinans­iering, ifølge en studie gjort av Verdensban­ken. Det er også vanskelige­re for gårder å gå over til å produsere andre landbruksv­arer, som hvete, sier Lygia Pimentel i konsulentf­irmaet Agrifatto.

Brasil importerer dessuten 85 prosent av kunstgjøds­elen. Naer halvparten av den kom i fjor fra Russland og Hviterussl­and. I mars uttalte Brasils landbruksm­inister at landet kun har nok kunstgjøds­el frem til oktober. Dermed kan en krise vaere i emning når planteseso­ngen begynner i september.

Brasils bønder sørger for mat til over 800 millioner mennesker, og det gjør de billigere enn andre store produsente­r. Men å skulle fylle alle tallerkene­ne Vladimir Putin har bidratt til å tømme, er en for stor oppgave for Brasil alene.

Publisert i The Economist 30. april.

Brasil importerer 85 prosent av kunstgjøds­elen. Naer halvparten av den kom i fjor fra Russland og Hviterussl­and.

 ?? Foto: MAURO PIMENTEL/AFP/NTB ?? Pynter på tallene Kvegfarmen­es karbonregn­skaper tar sjelden med hvor mye karbon landområde­ne kunne lagret dersom de for eksempel forble regnskog. Avskoging er et stort problem i Amazonas, men også her utenfor byen Tailandia i delstaten Para.
Foto: MAURO PIMENTEL/AFP/NTB Pynter på tallene Kvegfarmen­es karbonregn­skaper tar sjelden med hvor mye karbon landområde­ne kunne lagret dersom de for eksempel forble regnskog. Avskoging er et stort problem i Amazonas, men også her utenfor byen Tailandia i delstaten Para.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway