Insulin- resistens
Sukker lagres som fett
Insulinproduksjon
Cellene avviser insulinet
Diabetes og insulin
> «Diabetes» betyr «det som passerer» (fra gresk via latin), og viser til den økte urinutskillelsen hos personer med sykdommen. Det fulle navnet på sykdommen er diabetes mellitus («honningsøt»).
> «Insulin» kommer fra det latinske insula («øy»), etter Paul Langerhans’ oppdagelse av de langerhanske øyer (grupper av hormonproduserende celler i bukspyttkjertelen).
> Diabetes type 1 er en livsvarig autoimmun sykdom, som vil si at kroppens immunforsvar ødelegger de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen. Kroppen slutter å produsere insulin, eller begrenser produksjonen sterkt, og blodsukkeret stiger. Det er en sykdom man i dag kan leve godt med, men også dø av ved utilfredsstillende behandling. Type 1 utgjør mindre enn en tiendedel av tilfellene.
> Diabetes type 2 er en kronisk stoffskiftesykdom der kroppen ikke klarer å utnytte insulinet riktig. Den opptrer gjerne etter 40 års alder. Årsaken er som oftest overvekt eller usunn livsstil, men kan også vaere arv. For pasienter med diabetes type 2 kan insulin forebygge nyresvikt, blindhet og koldbrann.
> Svangerskapsdiabetes oppstår hvis kroppen ikke klarer å møte det høye behovet for insulin under et svangerskap, og blodsukkeret blir for høyt. Den forsvinner vanligvis etter fødsel.
> På 1960-tallet ble det tydelig at det fantes ulike typer diabetes, og at type 2 var mest utbredt. Man gikk i gang for å finne behandling spesifikt for disse pasientene. På 1970-tallet gjorde blodsukkermålere til hjemmebruk livet lettere for diabetespasienter. Langtidsmåling av blodsukker (120 dager) ble foretrukken metode.
> I Norge ble det i fjor anslått at mellom 316 000 og 345 000 mennesker har diabetes, hvorav 60 000 er udiagnostiserte.
> Det blir anslått at over 500 millioner mennesker i verden har diabetes, og tallet er stigende. Halvparten av verdens befolkning med diabetes type 2 mangler stabil og overkommelig tilgang til insulin.