Endelig i MGP Juniorfinalen
Nora, Olea og Zidan har meldt seg på Melodi Grand Prix Junior flere ganger. Snart går drømmen i oppfyllelse. Lørdag 3. november skal de synge i finalen.
Hvordan øver dere før finalen? Begge: – Vi øver en del på soverommet til Noras foreldre. De har dobbeltspeil på skapet sitt, så da kan vi se oss selv mens vi øver. Det er gøy! Er dere spente? Olea: – Ja, jeg har hatt mareritt om at jeg står på scenen og ikke vet hvilket kamera jeg skal se inn i. Hva tenker dere rett før dere går på scenen? Olea: – Jeg pleier å si til meg selv: «Chiller’n maks» og «dette går bra». Men jeg er jo litt nervøs innerst inne. Hvordan ble dere venner?
Nora: – Vi ble bestevenner første skoledag i 4. klasse. Da fikk vi velge hvor vi skulle sitte. Olea spurte om jeg ville sitte med henne, og så skravlet vi ganske mye den timen. Det gjør vi fortsatt. Hvorfor burde dere vinne? Begge: – Fordi det er en fengende og danseaktig låt, som folk fort får på hjernen. Det er ikke viktig at det er vi som vinner. Vi er bare glade for å ha kommet så langt! Hvordan fant dere på sangen? Begge: – Vi fant på sangen i en akebakke der vi bor. Vi begynte å nynne mens vi akte, og så skrev vi ned sangen da vi kom hjem. Sangen ble bedre enn andre sanger vi hadde laget før, så det ga oss motivasjon til å fortsette. Vi brukte cirka to måneder på å få den ferdig. Hva liker dere best med låten? Begge: – At den har et fengende refreng. Når den går fra rolig til «crazy», er det veldig gøy! Dere har meldt dere på to ganger før. Hvordan føltes det endelig å komme videre? Olea: – Det var jeg som fikk vite det først. Da ringte jeg Nora med en gang. Hun satt i bilen, så jeg sa det over høyttaleren i bilen! Er det fint å delta sammen med venninnen sin? Nora: – Ja, det er fint å vaere to, fordi vi støtter hverandre. Det blir heller ikke så skummelt å stå på scenen når vi er to! Hvordan skal dere feire om dere vinner? Begge: – Da skal vi gi hverandre en stor klem – og begynne å gråte.
Hvordan forbereder du deg til finalen? – Jeg hører mye på sangen min og øver en del for meg selv. Jeg fremfører den også foran familie og venner. Er du spent? – Ja, jeg har aldri stått på en så stor scene med så mye publikum før. Det gjør meg litt nervøs. Hva liker du best med låten din? – Jeg liker teksten. Jeg håper låten min kan bety noe for andre. Hvordan skrev du låten din? – Jeg skrev den dagen før fristen gikk ut. Det var litt stress, fordi jeg skrev mange tekster som jeg ikke ble fornøyd med. Først da jeg kom på artistnavnet mitt, Twilight, ordnet det seg. Jeg ble veldig inspirert av navnet, og plutselig hadde jeg skrevet låten i løpet av en halvtime! Har du laget flere låter? – Ja, men de kan ikke måle seg med denne låten. Jeg har rappet siden jeg var 13 år gammel og har skrevet kanskje 30 tekster til sammen. Jeg kan få ideer til låt-tekster på bussen eller på skolen. Hvordan startet du med rap? – Vi fikk i skoleoppgave å skrive en rap. Det var egentlig en gruppeoppgave, men jeg valgte å skrive en låt alene. Etter at jeg hadde fremført den for de andre, sa alle at jeg var veldig flink. Det ga meg tro på at dette er noe jeg får til! Liker du best å rappe på norsk eller engelsk? – Jeg skriver tekster på begge språk, men har kanskje fått best tilbakemeldinger på de norske tekstene mine. Hva betyr musikk for deg? – Ekstremt mye, det er nesten hele livet mitt. Musikken har alltid vaert der for meg både når ting har vaert tungt og lett. Det er jeg veldig takknemlig for.