Hvor­dan kom­mer stem­men inn i te­le­fo­nen?

Aftenposten Junior - - Oi! Kult! -

Hei, Andreas

Vi lu­rer på hvor­dan man kan høre hver­and­re gjen­nom en te­le­fon på man­ge kilo­me­ters av­stand? Hil­sen Ju­lie (9) og Emi­lie (9)

Pip-pip!

(Te­le­fo­nen min rin­ger.)

– Hei, mam­ma!

– Hei, Andreas! Jeg skal til Oslo på tors­dag. Pas­ser det at jeg kom­mer inn­om?

Sig­na­ler til en an­ten­ne

Grun­nen til at mam­ma kan høre hva jeg sier, og jeg kan høre hen­ne, er at te­le­fo­ne­ne våre gjør om stem­me­ne våre til elektriske sig­na­ler.

De elektriske sig­na­le­ne sen­des til na­er­mes­te an­ten­ne, som står på et tak, el­ler på en stol­pe ute i na­tu­ren.

Sig­na­ler blir til lyd

Fra an­ten­nen sen­des sig­na­let vi­de­re til en sen­tral som vet ak­ku­rat hvil­ken an­ten­ne mam­mas te­le­fon er kob­let til. Når sig­na­let har kom­met frem til mam­ma, gjør te­le­fo­nen det om til lyd igjen.

Sig­na­le­ne som sen­des, er di­gi­ta­le. Det be­tyr at stem­men min gjø­res om til en lang rek­ke av nul­ler og 1-tall: 0010110101111100 og så vi­de­re.

I til­legg sen­des det også in­for­ma­sjon om hvor sig­na­let kom­mer fra (min te­le­fon), og hvor det skal (mam­mas te­le­fon).

Sva­rer med en gang

Det er utro­lig at alt det­te går mye ras­ke­re enn et se­kund. Med en gang jeg har sagt «Hei!», sva­rer mam­ma «Hei, Andreas!». Jeg tren­ger ikke å ven­te. Sva­ret kom­mer med en gang, ak­ku­rat som om hun had­de sit­tet ved si­den av meg.

Vi men­nes­ker har nem­lig la­ert oss å sen­de in­for­ma­sjon som nul­ler og 1-tall. I til­legg har vi byg­get et stort nett­verk av data­ma­ski­ner. De gjør det vi har bedt dem om å gjø­re – nøy­ak­tig og i su­per­fart.

Bil­der og vi­deo­er

Nett­ver­ket av data­ma­ski­ner kan sen­de bil­der, vi­deo og do­ku­men­ter. Men ak­ku­rat nå sen­der det stem­men til en mam­ma. Og min stem­me, som sva­rer:

– Klart det! Vil du ha mid­dag?

Hil­sen Andreas

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.