Lagde og ga bort 21 julekalendere
I hele år har Kaia, Live og Inanada laget julekalendere. De vil hjelpe barn fra familier med dårlig råd.
Julepapir, gaver og pyntebånd ligger strødd utover gulvet på rommet til Kaia i Skien. Venninnene Live og Inanda er også her – det har de vaert hver tirsdag det siste året. Jentene, som kaller seg for Kalenderhjelperne, sitter på gulvet og pakker inn små gaver i høyt tempo.
504 gaver
– Vi har laget 21 julekalendere i år, sier venninnene i kor og forteller at de til sammen har pakket inn 504 gaver.
De tok kontakt med Telemark Røde Kors, som i forrige uke delte ut alle kalenderne til barn som vokser opp i familier med dårlig råd.
– Det disse jentene har gjort, er helt supert! Det betyr utrolig mye for barna som får dem, sier Anne W. Hals i Telemark Røde Kors.
Starten
Venninnene har ingen planer om å stoppe selv om årets kalendere er delt ut.
– Målet vårt for neste år er 50 julekalendere, sier Inanda.
Det hele startet i fjor, da de laget en julekalender til et marked. Men den ble ikke solgt. Den ble i stedet gitt videre til Røde Kors.
– Det er så trist å tenke på at mange barn ikke får julekalender, sier Live.
Mye arbeid
For å lage 504 kalendergaver trengs det en del ting. Først tømte jentene sine egne rom for ting de ikke lenger hadde bruk for. Så spurte de klassekamerater og familiemedlemmer om det samme. De har også solgt bakervarer og hatt basar, slik at de kunne kjøpe noen smågaver.
– Det er veldig viktig at det er ordentlige ting i gavene, sier Inanda.
Alder og kjønn
På gulvet foran dem ligger det blant annet lommebøker, armbånd, godteri og bamser. Kalenderen de lager nå, er tenkt til en jente som er cirka 9–12 år. – Jeg hadde blitt glad hvis jeg hadde fått dette her, sier Kaia.
Tema på skolen
For Live, Inanda og Kaia er julekalenderen noe av det beste med hele desember.
– Jeg åpner alltid min med en gang jeg våkner, sier Inanda. De to andre nikker.
– Det er også det første de fleste snakker om på skolen, sier Live.
Derfor er det ekstra fint å gi andre barn en pakkekalender som ellers ikke ville fått det, synes de.
– Det hadde vaert kult om vi inspirerte barn andre steder i Norge til å gjøre det samme, sier Kaia.