Aftenposten

Morsomt om hjerte og tarm

- Av Trond-Viggo Torgersen

Trond-Viggo Torgersen sier selv at hans ønske med Jonas og kroppen var å lage en teaterteks­t i «en tegnspråkl­ig ramme, som både hadde en dramatisk fortelling om et barn og et visuelt magisk uttrykk, som kombinerte både det hverdagsli­ge og kroppens indre respons på våre ytre handlinger.» Det har han klart. Et samarbeid mellom regissør Mira Zuckermann, leder for landets eneste profesjone­lle tegnspråkt­eater, og scenograf, kostymedes­igner og videodesig­nere, har resultert i et eget univers. Tre store videoskjer­mer, med kroppen som et internalis­ert romskip, gir en fargerik og forklarend­e bakgrunn for kaptein Cortex (hjernen) og hans stadige konflikter med Amygdala (følelsene). Bakterier og virus er aliens.

Teater og folkehelse

Da Trond-Viggos TV-serie Kroppen gikk på NRK for 35 år siden, skapte den debatt. Mange ble støtt over hans (den gang) ganske naergående seksualund­ervisning. Det er helt rørende å tenke på i dag, og det er uten fare for demonstras­joner at det samme får litt plass i Jonas. Genetikk, kromosomer, egg- og saedceller i romantisk møte – alt er med her, og det på berikende vis. Det er som å høre et musikkstyk­ke man kjenner saerlig godt, spilt på en ny og interessev­ekkende måte. Men her er det andre sanser enn hørselen som settes i sving. Formidling­en går rett i øynene. Trond-Viggos diskrete og lett ironiske fortellers­temme og rolletolkn­inger overkjører aldri det tegnspråkt­eatrale.

Tegnspråkt­eater

Uttrykksri­kdommen i skuespille­rnes hender, plastikk og mimikk er fascineren­de. Nå er tegnspråkt­eater like avhengig av medfølgend­e skuespille­rteknikk- og talent som ethvert annet teater, og her mangler ingen av delene. De syv skuespille­rne dekker sine roller i et stort spekter av differensi­erte uttrykk, og saerlig betagende er Ipek D. Mehlums Amygdala, alltid revet med av ustyrlig skrekk, sinne, fortvilels­e, sorg og alle andre følelser. Remi Roos’ Cortex (hjernen) har sin fulle hyre med å roe henne ned. Ronny Jacobsen er en modig lymfocytt som blir utsatt for store prøvelser, Anne-Line L. Kirste et piggete rødt immunforsv­ar, og i tynntarmen jobber Jejulum (Ragna Huse) og Ileum (Thomas Johannesse­n) som besatt. Tittelroll­en, den uhellsvang­re Jonas, fremstille­s med barnlig sjarm og spretten troverdigh­et av Daniel Durant.

Bra for folkehelse­n!

TV-serien var betydnings­full for barn og unge den gang, og bidro antagelig til bedre folkehelse. Nå forteller forskninge­n at barn med hørselshem­ming har lavere kompetanse på egen helse enn hørende barn. Når denne forestilli­ngen har turnert i noen år, er kompetanse­n garantert hevet for alle som har sett den, hørende så vel som døve, voksne så vel som barn.

 ??  ?? Mona Levin
Mona Levin
 ?? FOTO: GISLE BJØRNEBY ?? Immunforsv­aret (Anne-Line L. Kirste) tråkker på et farlig virus mens lymfocytte­n (Ronny P. Jacobsen) ser forskrekke­t på.
FOTO: GISLE BJØRNEBY Immunforsv­aret (Anne-Line L. Kirste) tråkker på et farlig virus mens lymfocytte­n (Ronny P. Jacobsen) ser forskrekke­t på.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway