Skolen i dag hjelper ikke elever med å prestere bedre
Hverken skolen eller elevene vil forbedre seg selv, og de lukker øynene når de blir utfordret.
Den norske skolen i dag er for konservativ. Den er forbeholdt det som var og går ikke i takt med nåtiden. Når forskning viser hvordan skolen kan forbedres, snur skolen snuten motsatt vei. Det er som om den frykter ny informasjon. Den vil ikke laere av sine egne feil og er for slapp til å forbedre seg selv.
En kan fint se en parallell mellom skolen og elevene den skal laere. For også elevene vil helst ikke forbedre seg selv. Hykleriet til skolen oppstår når den da presser og stresser elevene til nettopp det å forbedre. Når skolen selv blir utfordret på samme måte, lukker den imidlertid øynene.
Laerer ikke av sine egne
Når elever forteller at de vil bli kvitt lekser, himler laererne ofte med øynene. Forskning utført av SSB fra 2009 viser at lekser kun hjelper barn av foreldre med høy utdanning, men det ignorerer skolene.
Lekser diskuteres støtt og stadig, men noe annet som det også snakkes om, er når på døgnet skolen bør starte. Teny M. Shapiro, assisterende professor i økonomi ved Santa Clara Universitetet i California, konkluderte i sin forskning at en time senere skolestart kan gi like mange fordeler som det vil gi å kutte klassens størrelse med en tredjedel. Likevel tør ikke den norske skolen å laere av denne kunnskapen. De tør ikke å laere av en av sine egne.
Politikerne må fortsette å gjøre skolen bedre
Nylig tenkte Stortinget progressivt for skolen sin del da de innførte fravaersgrensen på 10 prosent. Jeg var positivt overrasket over at Stortinget slo ned på det høye fravaeret i skolen. Regelen har ført til at fravaeret har gått ned kraftig over hele landet. Dessverre stoppet den progressive aksjonen etter dette. Hvorfor kan ikke politikerne våre forbedre skolen videre? De er tross alt godt i gang.
Hvorfor kan ikke skolen laere å forbedre seg og med det prestere bedre? – Hva engasjerer deg for tiden?
– Siden jeg nettopp leste en artikkel om kunstig intelligens, bryr den meg. Det jeg sitter igjen med, er at vi ikke risikerer et samfunn fullt med roboter og smarte maskiner. Vi risikerer et samfunn der folk blir vaerende uten arbeid og da også uten mening i hverdagen. Når folk snakker om livet sitt, kategoriserer de fleste det i tiden før, under og etter en karrière eller et arbeid. Jeg har troen på et velutviklet samfunn, men ikke på et arbeidsløst samfunn. Så jeg skal fortsette og engasjerer meg om tiden før, under og etter arbeidslivet!