Vanskeligere å forstå enn for 100 år siden
Forskerne skriver stadig mer ubegripelig. Redaktør Nina Kristiansen mener det skyldes latskap og redsel for å virke enkel eller ufaglig.
Du er ikke den eneste som ikke begriper innholdet i forskningsartikler. De var lettere å skjønne for hundre år siden enn i dag, viser ny studie.
Forskningsformidling er i vinden, og svenske forskere ved det Karolinska institutet i Stockholm kan nå vise en årsak til hvorfor. De har gjennomgått 700.000 engelskspråklige forskningsartikler i biomedisin fra 1881 og frem til 2015 og funnet at nyere forskningsartikler er vanskeligere å lese og forstå enn for hundre år siden.
Dette er et av de ekstreme eksemplene forskerne drar frem:
«Here we show that in mice DND1 binds a UU (A/U) trinucleotide motif predominantly in the 3’ untranslated regions of mRNA, and destabilizes target mRNAs through direct recruitment of the CCR4-NOT deadenylase complex.»
Artiklenes reduserte formidlingsevne skyldes, ifølge forskerne, økt bruk av teknisk sjargong og ord med mange stavelser som ikke har en teknisk mening. Eksempler er «robust», «signifikant», og «underliggende».
– Sjelden gode artikler
Henrik Svensen er geolog ved Universitetet i Oslo og har jobbet mye med forskningsformidling. Han mener de aller fleste forskningsartikler er vanskelig å lese.
– Forskere i naturvitenskap skriver aldri fagartikler for folk flest. De skriver for de få som forsker på de samme tingene som dem selv eller i beste fall for et større forskerfellesskap.
Svensen tror dette kan føre til at faerre folk og forskere orker å følge med på hva andre fagfelt driver med.
– En viss type artikler frontes i mediene. Disse er gjerne korte, har et spisset innhold, en bastant konklusjon og utgis i artikler som Nature og Science, men de inneholder ikke nødvendigvis god og dekkende forskning. Dette kan gi folk et skjevt bilde av hva som faktisk gjøres innenfor vitenskapen.
Selv prøver Svensen å skrive fagartikler så presist, men enkelt som mulig, sette forskningen i en større ramme og styre unna spesifikke fagtermer.
– Jeg kommer sjelden over en godt skrevet artikkel. Selv for fagfolk innenfor samme felt kan artiklene bli kjedelig å lese, sier Svensen.
Spesialisering vanskeliggjør
At forskningsartikler blir vanskeligere å forstå, skyldes i stor grad lang tids spesialisering i vitenskapen, mener ansvarlig redaktør og daglig leder i forskning. no, Nina Kristiansen.
– Før i tiden var de fleste vitenskapsfolk menn som hadde god greie på alt mulig innenfor sitt felt. I dag er forskere ekstremt spesialisert. Det er et demokratisk problem dersom samfunnet hverken kan dra nytte av eller forstå vitenskapen, sier hun.
I tillegg blir fagfolkene som kan vurdere kvaliteten på artiklene faerre, mener Kristiansen.
– Forskere klager på hverandres metodebruk, men kan si lite om selve innholdet i artiklene fordi det er så spesialisert. Når faerre kan lese og forstå artiklene, blir det også mindre kontroll av selve forskningen.
Kristiansen mener forskernes manglende formidlingsevne skyldes latskap og redsel for å forskningen deres skal virke enkel eller ufaglig.
– Jeg tror ikke de prøver å forklare godt en gang, men gjemmer seg bak spesialiseringen sin og sier at en forklaring er umulig, sier Kristiansen.
Unødvendig sjargong
John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet, er uenig i at forskere er late og tror heller den reduserte formidlingsevnen handler om manglende fagkultur for å bruke et klart språk.
– Forskningsartikler har fått en unødvendig språklig sjargong som skiller seg fra allment språk. Jeg mener forskere bør etterstrebe å skrive godt, enten det er på engelsk eller norsk, sier Røttingen.
Men at folk flest skal skjønne alt, er å strekke strikken for langt, mener han.
– Forskningen skal vaere tilgjengelig for alle, men som leser må en vaere villig til å lese på fagets premisser.