Flertallsbøyning

Det kom flere henvendelser fra folk som fulgte den dramatiske utviklingen i Stockholm 7. og 8. april, etter at en terrorist drepte og skadet flere personer i en sentrumsgate i den svenske hovedstaden. Foranledningen var denne setningen i bunnen av bildet på skjermen: «Fire er drepte og en pågrepet.» Det seerne spør om, er om det ikke heter «fire er drept» og ikke «er drepte».

Holdt opp mot den tragiske hendelsen er dette en bagatell, men på bokmål skal det her stå «fire er drept». På nynorsk skal det derimot vaere samsvarsbøyning, «fire er drepne». Hvorfor så ikke på bokmål?

Svaret er at vi ikke samsvarsbøyer slike partisippformer på bokmål dersom vekten ligger på verbfunksjonen og ikke på adjektivfunksjonen. Å drepe eller bli drept er en plutselig hendelse, det er verbet som har det meningsbaerende innholdet eller utfallet. Hvor vanskelig dette er, fremgår av forskjellen mellom disse to setningene: «Husene er nymalt» (uten samsvarsbøyning), men «husene er blåmalte» (med samsvarsbøyning). Det siste er en mer vedvarende, altså en adjektivisk tilstand. Den første varer ikke ut over malingens tørketid.

Det er verbet, selve handlingen, som er poenget.

Et annet eksempel er forskjellen på «beboerne er evakuert» og «beboerne er evakuerte». Det første innebaerer at en gruppe mennesker som bodde på et sted, er flyttet eller transportert til et annet på grunn av en ulykke, en brann eller en katastrofe, enten den truer eller allerede har skjedd. «Beboerne er evakuerte» betyr at en gruppe mennesker som er bosatt et sted, består av personer som tidligere er blitt evakuert fra et ulykkes- eller kanskje til og med et krigsområde.

Hvis noen – enten de er innvandrere som forsøker å laere norsk, eller geitostspisende innfødte nordmenn – skulle klage over at dette er vanskelig, har de helt rett. Alt ordner seg hvis de går over til nynorsk.