Kjønnskvotert likestilling vinner ikke kriger

Kjønnsbalanse er både bra og viktig innen utdanning, naeringsliv og politikk. Forsvaret står derimot i en saerstilling. Forsvaret skal beskytte grensene våre og sørge for at den norske befolkning er trygge. Hensynet til kjønnsbalanse blekner med tanke på det nasjonale behovet for beskyttelse. Forsvaret må rekruttere de som er best egnet til å gjøre den jobben forsvaret er satt til å gjøre, og da burde individuelle kvaliteter trumfe kjønn.

Kjønnskvotering er ikke en forutsetning for likestilling. Kvotering er det motsatte av likestilling. For hver kvinne som kvoteres inn i Forsvaret, blir en gutt kvotert ut. Kvotering er derfor diskriminering. Det er diskriminering av de guttene som mister plassen de fortjener, men som de ikke fikk fordi de har «feil» kjønn. Og det er diskriminering mot de jentene som kun får plassen fordi de har «riktig» kjønn. Jenter er dyktige nok til å komme inn i forsvaret, og det uten saerbehandling.

Kjønn har ingen betydning i krig. Skuddene går ikke raskere for kvinner, og stridsvognene kjøres ikke raskere av menn. Det som betyr noe, er kvalitetene til soldatene. Soldater skal vaere de beste til å utføre den jobben de er satt til. I noen tilfeller vil gutter ha en fordel, i andre vil jenter ha en fordel. Det betyr likevel ikke at kvotering er rett i noen av tilfellene. Alle skal ha like rettigheter, like muligheter og like forutsetninger.

Jenter som søker karrière i Forsvaret, ønsker ikke å kvoteres inn. De ønsker å gjøre seg fortjent til å baere uniformen på lik linje med sine mannlige kolleger. Det å gi jenter en rettferdig mulighet til å vise at de er gode nok, er for meg en selvfølge. Da må faktisk gutter og jenter konkurrere på like vilkår.

Hver gang vi kvoterer inn jenter til Forsvaret, sier vi at kjønn er viktigere enn kvalitet. Det er feil.

Likestilling vinner ikke kriger, det er det dyktige soldater som gjør.