Et valg som gir håp
DEN FØRSTE valgomgangen i Frankrike ble ikke uventet et politisk jordskjelv. Nå er det om å gjøre at sentrumskandidaten Emmanuel Macron klarer å fullføre løpet og vinner den andre omgangen 7. mai.
Ingen av de store partiene på høyre- og venstresiden kom videre til annen runde. Det er første gang dette skjer siden Charles de Gaulle etablerte den femte republikk i 1958, og det sier alt om hvilket braknederlag dette valget er for det etablerte partisystemet.
Benoît Hamon fra Sosialistpartiet, partiet til avtroppende president François Hollande, fikk katastrofale 6,3 prosent. Den konservative François Fillon gjorde det bedre og fikk knapt 20 prosent, men velgernes budskap er likevel klinkende klart. De har mistet troen på at de gamle, etablerte partiene har noen løsning på Frankrikes problemer, et land som har stagnert økonomisk i 20 år, der sosiale motsetninger skjerpes og hvor arbeidsløsheten blant ungdom er på ca. 25 prosent.
MARINE LE PEN fra det høyrepopulistiske Nasjonal Front gjorde sitt beste valg noensinne, men havnet drøyt 2 prosentpoeng bak Macron. Nå står valget mellom disse to 7. mai.
Flere av taperne, blant dem Fillon, stiller seg nå bak Macron. Det øker Macrons vinnersjanser drastisk, og meningsmålinger gjort kort etter at resultatet søndag var klart, viser at han kan vinne med komfortable sifre.
Le Pen kan likevel ikke avskrives. Frankrike har opplevd mange, alvorlige terrorangrep de siste årene, og et nytt kan komme. Det vil kunne utløse uberegnelige stemningsbølger og gi Le Pen vind i seilene.
VALGET 7. MAI kommer til å stå mellom usedvanlig klare alternativer. EU-entusiasme kontra sterk EU-skepsis, internasjonalisme mot nasjonalisme, liberalisme mot proteksjonisme, en visjon om åpenhet mot verden kontra et budskap om at Frankrike står sterkest alene.
Det er et valg som burde vaere enkelt for de franske velgerne. Den fremmedfrykten og nasjonalismen Le Pen målbaerer, er det motsatte av den fornyelsen Frankrike trenger.
EMMANUEL MACRON er en ung, uprøvd politiker, men har på forbausende kort tid klart å vitalisere sentrum i fransk politikk. Men han har praktisk talt ingen partiorganisasjon i ryggen, og det gir en sårbarhet som kan bli skjebnesvanger allerede ved parlamentsvalget i juni. Macrons bevegelse må gjøre det godt for at han skal kunne bli en noenlunde effektiv president.
Hans seier søndag er like fullt en milepael. Den viser at velgerne kan vende ryggen til den etablerte eliten, men uten at de omfavner populistiske ytterpunkter. Det gir håp både for Frankrike og Europa.
Det franske valget viser at velgerne er trette av de gamle, etablerte partiene, men uten at de omfavner populistiske ytterpunkter