Søkertall og laerermangel
Det helt grunnleggende hva angår søkning til høyere utdanning, er at det årlige tilsiget av nye studenter bare er på ca. halvparten av årskullet, ca. 30.000. (Hvis det årlige tilsiget skulle vaere alle ca. 130.000 som søker hvert år, ville vi ha en befolkning på 20 millioner.) Det er disse ca. 30.000 som skal fylle de studieplassene som årlig lyses ut. De fordeler sine søknader over flere år, men det gjør alle kull, slik at i et gitt år, er tilsiget av nye søkere på ca. 30.000.
Av disse tar ca. halvparten tyngre mattekurs, såkalt realfags- eller samfunnsfagsmatte, og sikter seg inn mot slike fagstudier, herunder økonomi. Noen av disse tar nok sikte på å bli laerere i videregående skole, men bidrar neppe med mer enn ca. 500 søkere til de 4000 studieplassene for laerere.
Naivt
Til de resterende 3500 studie- plassene må man derfor basere seg på de ca. 15.000 som tar det enkleste mattekurset, P-matte, hvor kravet nå er karakteren 4. Men her er allerede standpunktkarakterene slik at antallet med 4 eller bedre er under halvparten, altså under 7500, og kommer man opp til eksamen i matte, er resultatene enda dårligere, slik at bestanden synker til under 7000. Man må nemlig ha 4 i gjennomsnitt.
Det blir naivt å tro at halvparten av disse 7000 vil velge de 3500 laererplassene, når de har minst 25.000 plasser å velge mellom, i fag som ikke krever tyngre matte enn P-matte.
Tilsvarende naivt er et synspunkt fra den politiske ledelse i januar om at søkningen tok seg opp da Clemet innførte (lavere) opptaksgrenser i 2005, så da tar den seg sikkert opp nå også. Det er himmelvid forskjell på å kutte de 20 prosent svakeste og å kutte ut 55 prosent.
Alvorligst i Nord-Norge
Problemene er størst for laererutdanningen for trinn 1-7; laerere for høyere trinn utdannes også gjennom fagstudier pluss ettårig praktisk-pedagogisk utdanning. I fjor var der ca. 400 ledige plasser for trinn 1–7. I år har antallet søkere gått ned med ca. 7,5 prosent, og antall såkalte førstevalgsøkere ned med 3,6 prosent. Vi vet ennå ikke hvor mange kvalifiserte søkere med 4 i matte det vil bli, det blir først klart etter eksamen.
Det er i Nord-Norge situasjonen er alvorligst, ikke som følge av kravet om 4 i matematikk, men som følge av Clemets skjerping av kravene i 2005, og at SVstatsrådene i perioden etter 2005 ikke ville justere Clemets opptaksgrense på 3,5 i snitt, selv om den gjennomgående medførte at det ble stående et par hundre ledige plasser i året. Det tar tid før slike skjerpede krav slår ut, men sist skoleår økte antallet ufaglaerte med ca. 35 prosent i Nordland og Troms, og naermet seg Finnmarks nivå.
Se bort fra kravet om 4 i matte
I 2016 tok man opp bare ca. 50 laerere til trinn 1–7 i Nord-Norge; det var ca. en tredjedel av hva man tok opp tidligere. I år er der 238 førstevalgsøkere til 185 plasser, slik at situasjonen ser langt lysere ut. Men vi vet ikke noe sikkert før søkerne har fått sine matte-karakterer.
Derfor bør statsråden allerede nå signalisere at han vil vurdere å se bort fra kravet om 4 i matte ved årets inntak, for trinn 1–7. Kravet var en glipp, og man må justere.
Kunnskapsministeren bør fjerne kravet om 4 i matte ved årets inntak til laererutdanningen for trinn 1–7. Det er himmelvid forskjell på å kutte de 20 prosent svakeste og å kutte ut 55 prosent