– NRKs bildeblemme svekker medienes troverdighet
Presseekspert Gunnar Bodahl-Johansen er blant dem som kritiserer Brennpunkt-redaksjonen for billedbruken i tiggerdokumentaren Lykkelandet.
– Det svekker programmets troverdighet, og det svekker NRK, sier Gunnar Bodahl-Johansen, mangeårig fagmedarbeider ved Institutt for journalistikk i Fredrikstad.
Bildene av store mengder kontanter i NRKs Brennpunkt-dokumentar Lykkelandet skulle dokumentere luksuslivet til tiggernettverket i Bergen, som angivelig skal ha tjent millioner på organisert tigging, gateprostitusjon og salg av narkotika.
Via en oppmerksom seer, Karl Henry Nøkling, ble det søndag kjent at enkelte av de aktuelle bildene er flere år gamle og kommer fra helt andre steder i verden.
Rumenerne som omtales i NRKdokumentaren, har «stjålet» bildene fra nettet og postet dem på sine Facebook-profiler for å skryte av egen rikdom.
Bodahl-Johansen mener Lykkelandet har nok dokumentasjon til at man ikke kan avskrive programmet helt på grunn av bildetabbene.
Likevel: Slike feil bidrar til å svekke hele den norske pressens troverdighet, mener han.
– Ukritisk til egne kilder
Samfunnsforsker Kjersti Thorbjørnsrud synes ikke bildefeilen spenner ben under hele dokumentaren, selv om NRK ideelt sett burde sjekket skrytebildenes historie.
Thorbjørnsrud, som også er nestleder i Kringkastingsrådet, mener Lykkelandet avdekker viktige sider ved kriminell virksomhet knyttet til tigging, men mener at dokumentaren kunne vaert mer nyansert og kritisk til kildematerialet sitt.
– Jeg ble ikke veldig imponert. De kunne vaert mye tydeligere på hvordan de bygger opp beviskjeden. De lener seg i stor grad på å ha fulgt folk på avstand og via Facebook. Dette er viktige kilder, men vi får ikke vite nok om mulige begrensninger og svakheter ved å bruke Facebook som kildegrunnlag, sier hun.
Thorbjørnsrud mener Lykkelandet er en typisk Brennpunkt-dokumentar, noe som innebaerer at det bygges opp til en forklaring ved hjelp av dramatiske virkemidler for å overbevise seeren.
– De skaper spenning med bakgrunnsmusikk, skyggebilder og spesielle kameravinkler. Det er ikke galt i seg selv, men det er virkemidler som har lite med faktiske opplysninger å gjøre. Brennpunkt har ingen tradisjon for å vise frem alternative forklaringsmodeller eller peke på mulige svakheter i kildegrunnlaget sitt, sier Thorbjørnsrud.
Når det gjelder Lykkelandet, la hun spesielt merke til bruken av grafiske fremstillinger av kontaktpunkter mellom ulike miljøer.
– Vi får ikke vite om dette er rene sosiale medier-nettverk, eller om det er brukt andre metoder for å kartlegge dem. Brennpunkt er ikke veldig gode på å redegjøre for sånt. Det er mye informasjon seeren ikke får, sier Thorbjørnsrud.
Typisk faktasjekk-sak
Til sommeren lanseres nettstedet Faktisk.no, et samarbeid mellom NRK, VG, Dagbladet og TV2 som skal arbeide med å faktasjekke det offentlige ordskiftet og avdekke «falske nyheter».
– Dette ville vaert en typisk sak for oss å faktasjekke. Billedbruk, bille d manipulering og spredning av falske bilder i sosiale medier er noe av det vi har sett på i planleggingen av Faktisk.no, sier Kristoffer Egeberg, daglig leder i Faktisk.no.
Han har ikke faktasjekket Lykkelandet og vil derfor ikke si noe om NRKs arbeid med opplysningene i saken.
– Det er trist hvis inntrykket av en i utgangspunktet god og rystende dokumentar svekkes av disse bildene. De betyr kanskje ikke noe i den store sammenhengen, men svekker likevel troverdigheten, sier Egeberg, som ber mediene vaere forsiktige med bruken av dramatiske virkemidler.
– Det er ikke så lenge siden vi hadde en stor debatt om NRKs reportasje fra østkanten i Oslo. Der opplevde jeg kanskje i enda større grad at denne typen virkemidler ble brukt. Vi ser det i avisene også, med overdreven språkbruk som kan vaere unødvendig for å fortelle historien, sier Egeberg.