Se hva som skjedde med eplehagen
Fire eneboliger er kommet der en liten slitt enebolig med stor eplehage på Kjelsås sto for halvannet år siden.
Det ble hevet et og annet øyenbryn i nabolaget da eneboligen den gangen ble solgt for 16,8 millioner kroner, seks millioner over takst.
Revefaret 3 på Kjelsås er en god illustrasjon på hvorfor Oslos eplehager lever farlig. De er for verdifulle. Etter at de denne eplehagen ble bygget ut, ble den solgt for 53 millioner kroner.
For det var tomten kjøperen var ute etter for halvannet år siden. Halvannet mål med flat eplehage sentralt i Oslo. Gull.
Nå er både det lille huset og epletraerne borte. I stedet er fire eneboliger i ferd med å reise seg.
To leiligheter – ett hus
– De er ikke helt ferdige, men de er solgt for lenge siden, sier Kjell Kristoffersen, en av to eiere i IKgruppen som blant annet driver med utvikling av villatomter.
– Det er et populaert strøk for barnefamilier, så det er rift om slike boliger.
– Til tross for at de er dyre?
– Ja. Jeg har inntrykk av at folk etablerer seg senere enn før. De har gjerne bodd i hver sin leilighet, når de flytter sammen. Når de selger to leiligheter, har de mye egenkapital, sier Kristoffersen.
Høye priser, små marginer
To av eneboligene ble solgt for 12,5 millioner, de to andre for 14. Totalt 53 millioner. Det høres ut som om utbyggerne gjorde god butikk på tomten som de kjøpte så oppsiktsvekkende dyrt.
– Marginene i bransjen er som de har vaert i de 30 årene jeg har vaert der. Hvordan de er i akkurat dette konkrete prosjektet har jeg ikke regnet på, men generelt ligger marginen på mellom fem og ti prosent. Konkurransen i markedet, både om tomtene, om håndverkere og om boligkunder er så hard at den kan ikke bli større, sier Kristoffersen.
– Hvorfor blir det da så dyrt? – Fordi det er mange som skal ha en bit av kaken. For det første
grunneieren. Utenfor Oslo, på mindre sentrale strøk, kunne vi fått en tilsvarende tomt for et par millioner. Det er de som har sittet på et par mål tomt i attraktive strøk i Oslo som er de store vinnerne i boligmarkedet, sier Kristoffersen som også legger mye ansvar for de høye boligprisene på det offentlige.
Kritiserer byråkratiet
– Det er blitt voldsomme krav til saksbehandling som krever en mengde dokumentasjon, både før og under byggingen. Minst 20 prosent av byggekostnadene går til å produsere papir, de går til konsulenter, gebyrer, og en omfattende offentlig saksbehandling.
Kommunalminister Jan Tore Sanner kjenner seg ikke igjen i Kristoffersens beskrivelse:
– Vi har gjort en rekke tiltak for at både innbyggere og utbyggere skal spare tid og penger. Ek- sempler på dette er forenklinger i plan- og bygningslovgivningen og effektivisering av planprosessen. Økt digitalisering kan på lengre sikt føre til at byggesaksgebyrene reduseres som følge av større grad av selvbetjening og automatisering.
Og mer skal skje:
– Vi har hatt ny byggteknisk forskrift på høring, TEK17, som forenkler og fjerner krav, noe som kan føre til at kostnadene reduseres med over 100.000 kroner pr. bolig. Dessuten har vi ryddet i regelverket slik at det blir enklere å forstå hvilke krav som gjelder og hva som må til for å oppfylle kravene.