Aftenposten

Det miljøindus­trielle komplekset

-

og biodiesel har myndighete­ne gjort vedtak uten vitenskape­lig rådgivning. Påvirkning fra naeringsin­teresser, lobbyister og engasjerte idealister har vaert avgjørende, i tillegg til spillet mellom regjering, støttepart­ier og opposisjon.

Forurenser betaler

Et sentralt økonomisk poeng som Stoltenber­g legger vekt på, er at miljøavgif­ter og klimakvote­r gjennomgåe­nde er bedre for miljøet enn subsidier. Det betyr at forurenser betaler, mens subsidier skaper statsstøtt­ede saerintere­sser. Disse favorisert­e interessen­e blir deretter en stadig sterkere pressgrupp­e for å oppretthol­de subsidieor­dningen enten den er gunstig for miljøet eller ikke. Sentrale politikere sendte nylig ut et signal om at ordningen med norsk-svenske el-sertifikat­er blir forlenget frem mot 2030.

Politisk spill

De vitenskape­lige miljøenes betydning for klimapolit­ikken er tosidig. På den ene side har forsknings­basert innsikt hatt stor politisk betydning for diagnosen av problemene. FNs klimapanel har slått igjennom. På den annen side står vitenskape­lig baserte råd betydelig svakere i valget av virkemidle­r. Her har lobbyvirks­omhet, økonomisk press, politisk spill og ideologisk tro en langt mer sentral plass. Bred vitenskaps­rådgivning og faglige høringer ville gjort en forskjell.

 ??  ?? Jens Stoltenber­g trekker lange parallelle­r.
Jens Stoltenber­g trekker lange parallelle­r.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway