Humaniora: krav, frihet og egenart
Humaniorameldingen fortjener mye ros for å åpne opp mange muligheter for fagmiljøene, men den går ikke godt nok inn i noen av de vanskeligste temaene, der tydeligere politisk styring kunne vaere ønskelig.
Vi er svaert positive til at Kunnskapsdepartementet har levert en melding til Stortinget med tittelen Humaniora i Norge. Det er en grundig melding på over 100 sider som tar for gitt at humaniora er viktig og nyttig. Bare det i seg selv er prisverdig i en tidsalder der humanister stadig har følt at de har måttet rettferdiggjøre sin eksistens.
De fleste er enige om at humanistisk kunnskap og kompetanse er avgjørende i ethvert samfunn. Men hvordan man skal legge til rette for at dette blir best mulig, er mindre entydig. Humaniorameldingen uttrykker klare forventninger og krav til de humanistiske miljøene. Målsetningen til departementet er at miljøene «i enda større grad kan gi det samfunnsbidraget de har potensial til i møtet med vår tids store spørsmål». Som Espen Søbye peker på i Morgenbladet 7. april, finnes det lite bevis for at humaniora ikke har bidratt med et tilfredsstillende samfunnsbidrag. Dommen er hard, og vi hadde nok forventet større faktagrunnlag enn at norsk humanistisk forskning ikke lykkes godt nok i jakten på de berømte EU-midlene.
Mange av departementets planer og tiltak er det vanskelig å vaere uenig i: vurdere tiltak for bedre rekruttering av laerere i fremmedspråk, at humanistiske fagmiljøer skal vaere aktive i utviklingen av fremtidige forskningsprogrammer i EU, at arkiver, biblioteker og museer også kan utføre forskning, en utredning av virkemidler for å stimulere til økt anvendelse av humanistisk kompetanse i naeringslivet. Utfordringen er snarere at mange av tiltakene handler om å utrede og vurdere, ikke direkte om satsing på humaniora.
De store utfordringene
Et viktig og gjennomgående tema i meldingen er tre store utfordringer der departementet argumenterer for at humaniora kan bidra i større grad.
Dette er:
1. Integrering, migrasjon og konflikter 2. De store teknologiskiftene
3. Klima, miljø og baerekraft
Vi er enig i at dette er områder der humanistiske fag bør bidra med mye god forskning, og i mange tilfeller allerede gjør det.
Samtidig er det viktig at grunnforskning ikke bare finner sted innenfor store satsinger. Et eksempel kan vaere forskningen som har gitt May-Britt og Edvard Moser ved NTNU Nobelprisen. Denne forskningen har aldri vaert en del av NTNUs strategiske satsingsområder, men like fullt har universitet, Forskningsrådet og EU med rette brukt svaert mye penger på forskningen deres. Slik er det også innenfor humanistisk forskning der mye forskning ikke nødvendigvis vil finne sin plass innenfor de tre områdene nevnt ovenfor. Minst to av Norges ERC-bevilgninger, grunnforskningsprosjekter som gis til de aller beste, innenfor humaniora har gått til prosjekter som ikke passer inn i det Kunnskapsdepartementet definerer som de store utfordringene. Det er derfor viktig at også humanistisk forskning utenfor disse områdene gis gode vekstvilkår og ressurser for å kunne bli enda bedre.
Tverrfaglighet og egenart
Meldingen peker på at ett problem har vaert at Norges forskningsråd ikke har lagt tilstrekkelig til rette for at humanistisk forskning kan integreres i forsAt