Forfølger fortiden oss samer?

Storsamfunnets oppgjør med fornorskningen førte til at Sametinget ble opprettet og at samisk kultur og tradisjon ble trygget. Men det er fortsatt mye ugjort.

Jeg har med undring lest Sametingspresident Vibeke Larsens kronikk i NRK Ytring Kongens unnskyld er ikke nok den 12. april. Hun kritiserer regjeringen for å ikke ville oppnevne en granskingskommisjon om fornorskningen av samene. Hun beskriver det vi allerede vet om fornorskningen, blant annet at samisk språk ble forbudt i skolen og samiske barn måtte bo på internat.

Det er et mørkt kapittel i Norges historie, det er de fleste av oss enige om. Hun skriver videre at for det samiske folket handler det om å bearbeide århundrer med undertrykkelse. Jeg stiller meg spørrende til det, både til hvordan en sannhetskommisjon skal kunne gi et bilde av situasjonen til samer på 1800-tallet, og til hvordan en kommisjon skal kunne bearbeide konsekvensene av fornorskning. Vi må også spørre oss om en slik kommisjon vil tilføre noe nytt til det viktige arbeidet vi gjør med samepolitiske saker.

Oppgjør med fornorskning

Sametingspresidenten trekker, som flere andre, en sammenligning med forholdene i Canada. Der har riktignok en sannhetskommisjon, men med et mye mer spisset mandat, den har sett på konsekvenser av at barn ble plassert på internat. Med kjennskap til forholdene i Canada, forundrer det meg at sametingspresidenten sammenligner fornorskningen med de forhold som rådet i Canada mot urbefolkningen der.

Det er riktig at det har pågått en fornorskning, der om er det ingen tvil. Storsamfunnets oppgjør med fornorskningen førte til at Sametinget ble opprettet, vi fikk en egen grunnlovsparagraf, konsultasjonsavtale mellom sentrale myndigheter og Sametinget, egne samiske laereplaner og en individuell rett til opplaering i samisk språk, for å nevne noe.

Alt dette er en del av samepolitikken i Norge og er gjort for at den samiske folkegruppen kan trygge og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv. Så kan man alltid spørre seg om det blir gjort nok?

Jeg mener vi må gjøre mer i tiden som kommer, blant annet i reindriftspolitikken, arbeidet for samiske språk og utdanning for samiske barn og unge. Jeg mener at vi samer ikke er tjent med å dvele ved fortiden, men heller løfte blikket og vaere med på å forme fremtidens samiske samfunn for kommende generasjoner.

Samepolitisk samarbeid

Det kan tenkes at jeg har en annen bakgrunn enn sametingspresidenten og ikke har opplevd fornorskningen like sterkt som sametingspresidenten og mange kystsamiske samfunn. Jeg har stor respekt for det, og at det oppleves vondt å ha blitt fratatt sitt samiske språk. Jeg tror vi som jobber samepolitisk kommer lengst dersom vi med våre ulike erfaringer står sammen og samarbeider for at samiske språk skal videreutvikles.

Jeg ønsker å vaere bidragsyter til at kommende generasjoner får det bedre enn jeg hadde i min oppvekst. Jeg vil ikke bringe den smerten jeg opplevde som følge av fornorskningen til fremtidige generasjoner.