Alternative fakta fra Utdanningsforbundet
Nei, det er ikke «relativt stor enighet» blant forskere «om at mindre klasser kan gi mer laering enn store».
Denne våren lanserte Utdanningsforbundet en landsomfattende kampanje for en nasjonal norm for laerertetthet i grunnskolen. På kampanjens nettsider legger de frem forskning om klassestørrelse.
Problemet er at påstandene de kommer med, er bastante og at forskningen blir feilaktig gjengitt.
Ignorerer forskning fra Norge
Nei, det er ikke «relativt stor enighet» blant forskere «om at mindre klasser kan gi mer laering enn store».
Det er heller ikke slik at mye av forskningen som ikke viser at små klasser er bra, «tar utgangspunkt i elevresultater på smale kunnskapsområder» og at «lite er spesifikt på norske forhold».
Utdanningsforbundet viser til kunnskapsoversikter fra andre land, men ignorerer i all hovedsak forskningen fra Norge. Disse studiene peker hovedsakelig i én retning: redusert klassestørrelse synes å ha svaert liten eller ingen effekt på elevenes laering, hverken på kort eller lang sikt.
Resultat: Ikke noen forskjell
I min egen doktoravhandling finner jeg ingen effekt av redusert klassestørrelse på ungdomstrinnet på langsiktige utfall som fremtidig inntekt og utdanning.
For å finne en årsakssammenheng mellom klassestørrelse og elevers laeringsutbytte har jeg benyttet meg av klassedelingsregelen vi hadde i Norge frem til 2003.
Ifølge regelen kunne det maksimalt vaere 30 elever i én klasse på ungdomstrinnet. En skole som tilfeldigvis fikk 31 elever, måtte dermed opprette to klasser, mens en skole med 30 elever bare trengte å opprette én.
Den første skolen har en klassestørrelse på 15–16 elever, mens den andre skolen har en klassestørrelse på 30 elever. Denne tilfeldigheten fører til at noen barn går i store klasser, mens andre barn går i små klasser.
Dersom skolene og elevene ellers var like langs relevante dimensjoner, kan denne tilfeldigheten brukes til å finne betydningen av klassestørrelse. Resultatet viser at det ikke er noen forskjell i inntekt og utdanningsnivå på lang sikt mellom de elevene som tilfeldigvis havnet i små klasser og de som tilfeldigvis havnet i store klasser.
Mye forskning på norske forhold
Man kan tenke seg at noen kommuner er bedre enn andre til å utnytte små klasser. I doktorgradsavhandlingen min undersøker jeg om effekten avhenger av kommunestørrelse, laererkvalitet, fritt skolevalg og arbeidsmarkedet og finner likevel ikke at det spiller noen rolle.
Tidligere forskning har brukt lignende metoder for å se på effekten på karakterer av klassestørrelse på ungdomstrinnet og effekten på nasjonale prøver av klassestørrelse på barnetrinnet. Resultatene viser at det er små eller ingen effekter av redusert klassestørrelse.
Vi har derfor mye forskning om klassestørrelse som er spesifikk for norske forhold, og den viser ganske tydelig at elever som går i små klasser, hverken får bedre karakterer eller har bedre inntekt og utdanning mange år senere.
Alternativ bruk av økte laererressurser
Hvis vi ikke skal redusere klassestørrelsen, betyr det at vi heller ikke skal øke laerertettheten? Å redusere klassestørrelse er bare én måte å bruke en ekstra laererressurs på, og det kan vaere andre måter som gir økt laeringsutbytte. Her er det ikke like mye forskning å vise til, men det foregår for tiden to eksperimenter som undersøker alternativ bruk av økte laererressurser.
Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger har et forskningsprosjekt som ser på en type to-laerer-ordning i leseopplaeringen (Two Teachers), og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), Institutt for samfunnsforskning og Senter for økonomisk forskning har et forskningsprosjekt som omhandler smågruppeundervisning i matematikk (1+1).
I tillegg undersøker forskere ved NIFU effekten av den generelle økningen i laerertetthet på 1.–4. trinn, mens forskere ved Statistisk sentralbyrå nylig har undersøkt effekten av økt laerertetthet på ungdomstrinnet og finner ingen effekt.
Trenger mer kunnskap
Det er mye vi fortsatt ikke vet om hvordan flere laerere i skolen kan gi et bedre laeringsutbytte for elevene. Det er allikevel verdt å merke seg at økt laerertetthet er svaert kostbart, og det finnes alltid en alternativ bruk av disse ressursene.
Før man eventuelt vedtar en minstenorm for laerertetthet trenger man mer kunnskap om hvordan disse ekstra laererne kan brukes til faktisk å øke laeringsutbyttet eller oppnå andre ønskede effekter for elevene.