Kjell Aaserud

Det tynnes i rekken av journalister som begynte sin karrière i pressen like etter andre verdenskrig. Midt i påskeuken, 12. april, gikk vår kollega gjennom mange år, Kjell Aaserud, ut av tiden. Han ble 93 år gammel. Med ham er en markant naeringslivsjournalist, av den gamle skolen, borte.

Kjell Aaserud begynte som journalist i Morgenposten i 1946. Der gjorde han seg fort gjeldende som en allsidig og aktiv medarbeider. I 1957 kom han til Aftenposten, som ble hans yrkeshjem i over 30 år. Av og til spøkte han med at han hadde to hjem, et hjemme hos kona i Drammen, og det andre var hos «tanta i Akersgaten». Det var i de årene han var medarbeider i avisens naeringslivsredaksjon, som den gang var en stor avdeling i Aftenposten med over 20 medarbeidere, at Kjell utfoldet seg på hele feltet i naeringslivsjournalistikken.

Han favnet hele feltet. Det ble ikke levert en turbin fra Kvaerner, ikke et hus fra Moelven Bruk, ikke et tømmerlass, ikke en dråpe olje fra Nordsjøen uten at Kjell var først ute med en nyhetssak. Han kjente personlig de fleste naeringslivsledere og banksjefer, og hans samtaleog intervjuteknikk var spesiell. Det hendte ikke så sjelden når han leverte en fersk nyhetssak at han spøkefullt la til: «Ja, dette er en god sak. Jeg fortalte hva vedkommende direktør skulle si, og han var enig, så slik ble det!

Kjell kunne sitt arbeidsområde til fingerspissene, og mange yngre journalister fikk gode råd og vink fra ham. Han var en kollega som nøt stor tillit. Men han var nok ikke helt fortrolig med den raske teknologiske fremmarsjen i det journalistiske arbeidet. Han ville helst hamre videre på sin gamle Remington da vi alle fikk elektriske skrivemaskiner. Før den elektriske skrivemaskinen var blitt varm, kom dataterminalene. Da naermet Kjell seg pensjonsalderen, så han slapp å bekymre seg for alt det nye teknologiske utstyret.

Vi er mange som vil savne en varm og hjelpsom kollega, en som gjennom sitt arbeid ble en journalistisk bauta som fortsatt ruver i våre tanker. Vi takker ham.