Uenige om alt
Disse to kan avgjøre Europas fremtid. Marine Le Pen hater globalisering, Emmanuel Macron omfavner den. Hun vil ut av EU, han vil styrke unionen.
To helt ulike verdenssyn står mot hverandre når det franske presidentvalget går inn i finalen.
Sentrumskandidaten Emmanuel Macron (39) og ytre høyres Marine Le Pen (48) møtes til en endelig valgduell 7. mai.
Det er klart etter at de to fikk flest stemmer i den første valgomgangen søndag kveld.
I mange sentrale spørsmål har de to diametralt motsatt syn. Hvem som til slutt blir vinneren, vil derfor ha stor betydning for hele Europa.
1
Mer EU mot ut av EU
De helt grunnleggende forskjellene mellom Macron og Le Pen kan sees tydelig på alle bilder fra deres valgkamparrangementer.
Der Macrons tilhengere vifter med både EU-flagg og franske flagg, er Le Pens arrangementer klinisk frie for det blå flagget med de gule stjernene på. I stedet er trikoloren fullstendig dominerende.
Macron var en av få kandidater i første valgomgang som kjempet helhjertet for EU. Han tar til orde for å fordype samarbeidet, blant annet ved å innføre et felles budsjett i eurosonen og ved å opprette en egen finansministerpost for landene.
Marine Le Pen vil på sin side kvitte seg med euroen og trekke Frankrike ut av Schengen-samarbeidet. Hun ønsker også å reforhandle EUtraktatene og så legge medlemskapet ut for en folkeavstemning.
2 Globalisering mot proteksjonisme
Det ulike synet på EU er et uttrykk for en helt ulik ideologi knyttet til handel og økonomisk samarbeid. Macron støtter for eksempel frihandelsavtalen mellom EU og Canada (CETA), som har møtt stor motstand blant mange av de andre kandidatene. Han advarer mot proteksjonisme og økte handelsbarrièrer.
Le Pen er imot CETA, TTIP (mellom EU og USA) og flere andre av EUs frihandelsavtaler. Hun vil ha det hun selv omtaler som «intelligent proteksjonisme». Hun vil prioritere franske selskaper i kampen om offentlige kontrakter og ønsker seg en ekstra skatt på ansettelser av utlendinger for å gjøre fransk arbeidskraft mer konkurransedyktig. Hun vil også ha en skatt på importerte varer.
3 Bli i NATO mot vennskap med Putin
De to har også et ulikt syn på internasjonalt samarbeid mer generelt. Le Pen vil trekke Frankrike ut av NATOs felles kommandostruktur for å unngå at Frankrike «trekkes inn i kriger som ikke er sine egne», som det står i valgprogrammet.
Macron vil i stor grad videreføre dagens forhold til organisasjonen, men er imot å ta opp nye medlemmer (bortsett fra land i Skandinavia og på Balkan). Han ønsker også en kraftig satsing på forsvarssamarbeid i regi av EU.
Et annet punkt som skiller de to er forholdet til Russland. Le Pen ønsker seg også en oppmykning og som den eneste kandidaten reiste hun til Moskva og møtte Vladimir Putin i valgkampen. Det er også kjent at partiet har økonomiske bånd til Russland, blant annet gjennom et lån fra en russisk bank.
Macron vil opprettholde dagens sanksjoner mot Russland. Han
møtte ikke Putin i valgkampen, men la derimot nylig ut en video av en telefonsamtale med USAs avgåtte president Barack Obama, som ønsket Macron lykke til.
4 Reform mot lavere pensjonsalder
Nasjonal Front, Marine Le Pens parti, hadde opprinnelig et liberalistisk syn på økonomisk politikk, men har over lang tid flyttet seg stadig lenger til venstre. Hun vil blant annet kutte pensjonsalderen til 60 år og bruke staten mer aktivt i økonomien, blant annet gjennom en «reindustrialisering» av landet.
Macron, som har fortid som ansatt i banken David de Rothschild, har gått til valg på at han vil reformere fransk økonomi som preges av notorisk høy arbeidsledighet og lav vekst. Modellen hans er blitt sammenlignet med den nordiske. Han vil gjøre arbeidsmarkedet mer fleksibelt ved blant annet å gjøre det enklere å ansette og si opp folk og utarbeide arbeidskontrakter. Samtidig vil han utvide trygdeordningene til å gjelde selvstendig naeringsdrivende.
Macron vil også kutte 120.000 offentlige stillinger, senke selskapsskatten og forsøke å få budsjettunderskuddet innunder EU-kravet til tre prosent av bruttonasjonalproduktet. Han vil beholde dagens pensjonsalder på 62 år.
Velgerundersøkelser fra første valgomgang viser at økonomi og arbeidsledighet er de viktigste temaene for Macrons velgere, mens innvandring og terror er fullstendig dominerende blant dem som stemmer på Le Pen.
5 Store innvandringskutt mot Merkel-skryt
Le Pen ønsker seg omfattende kutt i innvandringen, som hun mener er skyld i mange av Frankrikes problemer. I tillegg til å trekke seg fra Schengen, vil hun kutte den lovlige innvandringen ned til 10.000 personer i året og stramme inn mulighetene for familiegjenforening kraftig.
Le Pen vil ansette 15.000 nye politifolk og automatisk kaste ut innvandrere som har begått forbrytelser. Etter terrorangrepet i Paris torsdag kveld, tok hun til orde for å stenge alle «islamistiske» moskeer.
Macron legger vekt på at EU må skjerpe den ytre grensekontrollen, men sier samtidig at Frankrike er et land der flyktninger skal vaere velkommen. Han har rost Angela Merkel for linjen hun tok under flyktningkrisen høsten 2015, til trass kritikk fra Le Pen.
6
Tradisjon mot modernitet
Tradisjonelle verdier står helt sentralt i programmet til Nasjonal Front. Dette skal vaere et forsvar mot islamismen partiet mener truer det franske samfunnet. Le Pen vil også gjeninnføre skoleuniform og få på plass politikk for å få opp fødselsraten. Ifølge Le Monde var hun også den eneste av de elleve kandidatene i den første valgomgangen som ville fjerne loven om ekteskap for homofile.
Macron fremstiller seg til sammenligning som en moderne, urban og tolerant politiker. Han vil kjempe for å beholde den strenge sekularismen i det offentlige Frankrike, men var for eksempel imot å forby at universitetsstudenter kan bruke slør.
7 Rike og urbane mot fattige og rurale
Forskjellene mellom Le Pen og Macron gjenspeiles tydelig i hvem velgerne deres er.
Macron vinner blant dem med høy utdanning, gode jobber og god inntekt, viser tall fra IPSOS’ valgundersøkelse.
Marine Le Pen dominerer i gruppen som ofte omtales som «taperne av globalisering», folk med lav utdanning og med jobber som møter hard konkurranse fra innvandret arbeidskraft.
For eksempel oppnådde Le Pen en oppslutning på hele 30 prosent blant folk som ikke har fullført videregående, mot bare 9 prosent blant dem med bachelorgrad eller mer.
Og hun får over 30 prosent blant velgere som bor i husholdninger som tjener mindre enn 1250 euro (11.600 kroner) i måneden.
Og mens personer i de store byene som Paris ga Macron seieren, vant Le Pen i mindre byer og på landet. Alt i alt er Macrons velgere langt mer optimistiske til fremtiden, noe som også preger tonen i kampanjen hans. Le Pens velgere er derimot de mest pessimistiske, og hun tegner også et langt mer dystert bilde av Frankrike i sin kampanje.
– Valget står nå mellom vill globalisering, en verden der terrorister kan reise fritt, og et Frankrike med sterke grenser, sa Le Pen til tilhengerne sine på valgnatten.